Gulmjelt

Gulmjelt
Gulmjelt
Nomenklatur
Astragalus frigidus
Populærnavn
Gulmjelt
Hører til
mjeltslekten, erteblomstfamilien, Fabales
Økologi
Habitat:		terrestrisk
Utbredelse:		Eurasia.

Gulmjelt (latin: Astragalus frigidus) er en plante i mjeltslekten, som tilhører erteblomstfamilien (Fabaceae). Den er 10-40 cm høy, og med oppreist, ugreinet og kraftig stengel. Planten mangler klengetråder. De gule blomstene blomstrer i juli-august, og planten er ganske sjelden i Norge.

Individ fra fjellene i Sveits. Denne har mer tydelig røde begerblad enn den nordiske varianten, som bare har en rødlig kant ytterst på begerbladene.
Foto: Thomas Mathis

Gulmjelt har en grov og opprett, ugreinet stengel med bladstilker hvor det sitter 3-7 par mellomgrønne, eggerunde blader. De er bredere enn på de fleste mjelt- og vikkearter. Ørebladene (der stilken deles) er butte og brede.

Klasen av skittengule eller mellomgule blomster har 5-20 kroner, og begerbladene har noen smale, korte tenner eller hår og rødlig skjær ytterst. Kronbladene er 12-15 mm lange, gule og skittengule eller hvit-gule innerst mot begerbladet.

Belgen er litt hengende, og har 1 frørom.

Gulmjelt og lakrismjelt er svært like, begge har brede og eggrunde, mellomgrønne blader og gule blomsterklaser. Forskjellen er derimot at lakrismjelt har lange, krypende sikksakk-stengler, og at belgene til lakrismjelt er større, oppadpekende, og har to frørom i stedet for bare ett. Gulmjelt er dessuten aldri greinete, slik lakrismjelt oftest er.

Utbredelse

Gulmjelt vokser i fuktig, kalkholdig jord. Den trives i fjellet og innlandet, i steinurer, kildedrag og bekkekanter, men går også ut til strandkrattet ved kysten lengst nord i Norge.

Den er utbredt to steder i Norge: en populasjon vokser i Midt-Norge, og en i Nord-Norge nord for Mo i Rana helt opp til Russland.

I Norden lever den spredt i Norrbotten og i det nordligste Finland. Arten vokser også i høylandsstrøk i Alpene.

Eksterne lenker

• Artikkelen er ikke koblet til Wikidata

Autoritetsdata