Christian Michelsen

Må ikke forveksles med Christian Michelsen (fotballspiller).

Christian Michelsen
Norges 9. statsminister
1905–1907
Regjering		Michelsen
Forgjenger		Francis Hagerup
Etterfølger		Jørgen Løvland
Norges finansminister
1904–1905
Regjering		Michelsen
Forgjenger		Wilhelm Olssøn
Etterfølger		Karl Friederich Griffin Dawes
Statsråd i Stockholm
1903–1904
Regjering		Hagerup II
Forgjenger		Birger Kildal
Etterfølger		Gunnar Knudsen
Stortingsrepresentant
1892-1894, 1904-1906
Valgkrets		Bergen, Søndre Bergenhus Amt

Peter Christian Hersleb Kjerschow Michelsen (1857–1925) var en norsk politiker og skipsreder fra Bergen. Michelsen er mest som kjent som Norges statsminister ved unionsoppløsningen med Sverige i 1905.

Arbeid

Kong Haakon VII ankommer Norge med kronprins Olav på armen 25. november 1905. Statsminister Christian Michelsen ønsker dem velkommen til landet.
Foto: Frederik Hilfling-Rasmussen

Politikk

Han var stortingsrepresentant for Bergen fra 1892 til 1894 og for Søndre Bergenhus amt (Hordaland) fra 1904 til 1906. Han var også ordfører i Bergen i to perioder. Michelsen tilhørte den moderate delen av partiet Venstre som ved stortingsvalget 1903 brøt ut og stilte som Samlingspartiet.

Michelsen fikk sin første statsrådspost – i Francis Hagerups andre regjering, som tiltrådte høsten 1903. Her var han først ved statsrådsavdelingen i Stockholm. Fra 1. september 1904 ledet han Finansdepartementet.

Han var norsk statsminister fra 13. mars 1905 til 23. oktober 1907 (Christian Michelsens regjering). I tillegg til statsministerposten var han fra 25. november 1905 også sjef for Revisjonsdepartementet, fra 31. oktober 1905 til 27. november 1906 sjef for Finansdepartementet og fra 25. mai 1907 sjef for Forsvarsdepartementet.

Statsminister Michelsen var svært sentral i prosessen rundt unionsoppløsningen med Sverige i 1905. Michelsen representerte Norge ved forhandlingene med Sverige i den svenske byen Karlstad, hans motpart var den svenske statsministeren Lundeberg og forhandlingene løste krisen ved undertegningen av Karlstadkonvensjonen.

I 1909 var Christian Michelsen en av grunnleggerne av partiet Frisinnede Venstre.

I 1925 var han med på å stifte det konservative og antikommunistiske Fedrelandslaget.

Chr. Michelsens Institutt

Personlig rikdom var for Michelsen mer et middel enn et mål – et middel han kunne bruke i sin egen levetid, men som deretter burde gå tilbake til samfunnsfellesskapet. Det var tidlig klart at Michelsen tenkte i retning av forskning, og mange prøvde å få ham til å støtte opprettelsen av et universitet i Bergen, noe som imidlertid stred mot Michelsens tanker om betingelsene for «åndsfrihet». Michelsens ide var å skape et institutt hvor spesielt talentfulle enkeltpersoner kunne konsentrere seg om sin forskning i full frihet og ubundet av økonomiske bekymringer og pedagogiske plikter. Han testamenterte hoveddelen (5,5 mill. kr eller 120 mill. kr i dagens kurs) av sin store formue til Chr. Michelsens fond. Avkastningen skulle gå til opprettelse og drift av Chr. Michelsens Institutt for Videnskap og Åndsfrihet. Instituttet skulle «virke for kulturelt eller vitenskapelig arbeid til fremme av fordragelighet i religiøs, sosial, økonomisk og politisk henseende mellom de forskjellige nasjoner og raser». Instituttet ble en realitet i 1930, fem år etter Michelsens død.

Chr. Michelsen fikk bygget det staselige Gamlehaugen i Bergen i 1900. Etter hans død ble det overtatt av Staten og er nå kongebolig.

«1814-1914», patriotisk postkort utgitt til hundreårsjubileet for Grunnloven 1914, med portrett av Carsten Anker, som eide Eidsvollsbygningen der Riksforsamlingen ble holdt 1814, og Christian Michelsen, statsminister under unionsoppløsningen. Teksten er av Bjørnstjerne Bjørnson.
Foto: Nasjonalbiblioteket

Gamlehaugen

I 1900 fikk Michelsen bygget Gamlehaugen, et stort praktbygg med et tilhørende parkanlegg. Etter Michelsens død i 1925 ble det organisert en nasjonal innsamlingsaksjon for å støtte en offentlig overtagelse av Gamlehaugen. Staten godtok å overta eiendommen mot at det samtidig ble opprettet et fond som kunne sørge for fremtidig drift og vedlikehold. Anlegget er i dag en offentlig park, og det slottslignende hovedbygget er offisiell kongebolig for Vestlandet.

Utmerkelser

Michelsen ble 25. november 1905 tildelt storkors av St. Olavs Orden og var fra samme dato kansler for de kongelige norske ridderordener. Han hadde da steget i gradene fra ridder av 1. klasse (1896) over kommandør av 2. klasse (1898) og til kommandør av 1. klasse fra 21. januar 1905. Michelsen var også innehaver av Borgerdådsmedaljen i gull, 7. juni-medaljen og Kroningsmedaljen 1906.

Michelsen mottok også en rekke utenlandske ordener. Han bar storkors av Dannebrogordenen, av Æreslegionen og av Den røde ørns orden (Preussen), var innehaver av 2. klasse av Sankta Annas orden (Russland), kommandør av 1. klasse av Nordstjerneordenen, og var innehaver av Den hellige skatts orden (Japan) og Den dobbelte drageorden (Kina).

Eksterne lenker

• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
• Artikkelen er ikke koblet til Wikidata

Autoritetsdata