Første slaget ved Tarragona: Forskjell mellom sideversjoner
(Fikset litt, fjernet språkvasktagg) |
m (Én sideversjon ble importert) |
(Ingen forskjell)
|
Siste sideversjon per 23. aug. 2024 kl. 14:17
Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Første slaget ved Tarragona | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Det katalanske opprøret, del av trettiårskrigen | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
![]() ![]() | ![]() ![]() | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Henri de Sourdis | García de Toledo | ||||||
Styrker | |||||||
31 orlogsskip 14 galeier | 41 galeier 5 mindre fartøyer | ||||||
Tap | |||||||
Ukjent | 1 galei erobret, 300 mann falt eller tatt til fange |
Det første slaget ved Tarragona var et sjøslag under den fransk-spanske krigen (1635–1659) som foregikk 4. til 6. juli 1641 ved den spanske byen Tarragona i Catalonia.
Det var intet tradisjonelt sjøslag, den spanske forsyningsflåten av åredrevne fartøyer som galeier forsøkte å ta seg forbi den fransk-katalanske blokadeflåten som sperret sjøveiene inn til byen Tarragona. I flere dager manøvrerte spanierne seg forbi de franske krigsskipene og fikk slått ut de tallmessig undertallige fiendtlige galeiene, men ikke uten tap.
García de Toledo klarte å ta seg inn til den beleirede byen Tarragona i sørlige Catalonia med de nødvendige forsyningene for den spanske garnisonen som holdt ut. Men forbindelsen kunne ikke opprettholdes under det fiendtlige presset fra de Sourdis som tok en galei. Et nytt sjøslag tok til den 20. august, det andre slaget ved Tarragona som heller ikke ble avgjørende for utfallet av beleiringen av Tarragona. Det katalanske opprøret som varte fram til 1659, var en strid om de strategiske besittelsene der partene tok i bruk alle ressurser inkludert sjøstyrkene. De fleste sjøslagene i denne krigen var en del av beleiringer eller offensiver mot byer og festninger.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Jan Glete Warfare at Sea 1500-1650 2000 ISBN 0-415-21455-6