Prøvesprengning: Forskjell mellom sideversjoner
m (La til eksterne lenker) |
(Ny side: miniatyr|Ulike former for kjernefysisk prøvesprengning:<br/> 1. Atmosfærisk <br/> 2. Underjordisk <br/> 3. Utenfor atmosfæren <br/> 4. Undersjøisk En '''prøvesprengning''', eller '''kjernefysisk test''',<ref>{{Kilde www|url=http://laromkarnvapen.se/no/hva-er-atomvapen/provesprengninger/|tittel=Prøvesprengninger|besøksdato=2021-11-27|språk=no|verk=Lær om atomvåpen}}</ref> er en kontrollert detonasjon av et atomvåpen, og skal d…) |
(Ingen forskjell)
| |
Sideversjonen fra 15. aug. 2024 kl. 13:07
1. Atmosfærisk
2. Underjordisk
3. Utenfor atmosfæren
4. Undersjøisk
En prøvesprengning, eller kjernefysisk test,[1] er en kontrollert detonasjon av et atomvåpen, og skal dokumentere virkning, sprengkraft og radioaktiv stråling av nye eller modifiserte våpen. Den første prøvesprengningen av et atomvåpen, Trinityprøvesprengningen, ble foretatt av USA i New Mexico 16. juli 1945.
Prøvesprengninger har også politisk betydning,[2] noe som var tydelig under våpenkappløpet mellom USA og Sovjetunionen under den kalde krigen, da de to supermaktene konkurrerte i å demonstrere stadig større atomvåpen.[3]
Den største atombomben som har vært detonert, er den såkalte Tsar-bomben som Sovjetunionen sprengte over Novaja Semlja i 1961 med en sprengkraft tilsvarende 51–58 megatonn TNT.
Nye atomvåpenstater, som f.eks. Nord-Korea, har gjerne også ønsket å fortelle verden at landet har slike våpen ved å utføre én eller flere prøvesprengninger.[4]
Se også
Referanser
- ↑ «Prøvesprengninger». Lær om atomvåpen (på norsk). Besøkt 27. november 2021.
- ↑ «Prøvestansavtalen (hhd10_23) - hhd_fact | NUPI». www.nupi.no. Besøkt 27. november 2021.
- ↑ AS, TV 2 (17. juli 2019). «Norske eksperter kan ikke gå god for påstander om russiske atomtester i Arktis». TV 2 (på norsk). Besøkt 27. november 2021.
- ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. oktober 2019. Besøkt 27. oktober 2019.
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata