Oslo-avtalen

Oslo-avtalen
Signeringsdato		13. september 1993

Yitzhak Rabin, Bill Clinton og Yasir Arafat under møtet i Washington den 13. september 1993.

Fil:Channel2 - Oslo Accords.webm Oslo-avtalen fra august 1993 representerte et gjennombrudd i forhandlingene mellom PLO og Israel. Avtalen var betydningsfull fordi PLO og Israel da anerkjente hverandre som forhandlingspartnere og innledet en prosess mot en endelig fredsavtale mellom palestinerne og israelerne.

Bakgrunn

Der stormaktene ikke lyktes gjennom Madridkonferansen og forhandlinger i Washington, D.C., førte det norske initiativet til fremgang. Terje Rød-Larsen og Mona Juul spilte sentrale roller i prosessen.

13. mars 2002 vedtok FNs sikkerhetsråd en resolusjon som fastslo prinsippet om en tostatsløsning. En amerikansk president erklærte for første gang dette som et mål, noe som også ble lagt til grunn i det såkalte veikartet for fred.

Flere av tiltakene har imidlertid blitt utsatt.

Oslo-avtalen har vært gjenstand for kritikk fra flere hold. Den israelske historikeren og diplomaten Shlomo Ben-Ami har blant annet omtalt avtalen som basert på et nykolonialistisk grunnlag.

Teaterstykket Oslo

Teaterstykket Oslo ble skrevet av den amerikanske dramatikeren J.T. Rogers. Det er basert på Rød-Larsens og Juuls engasjement og medvirkning fram til Oslo-avtalen. Stykket ble først satt opp i New York i 2016, i London i 2017 og i Oslo i 2019.

Se også

• Interimsavtalen (Oslo II-avtalen)
• Relasjoner mellom Norge og Israel
• Midtøsten-konflikten

Litteratur

• Odd Karsten Tveit: De skyldige : Israel og Palestina - krigen, menneskene, spillet, Kagge forlag, 2015 ISBN 978 8248916871
• Oslo-avtalen, artikkel hos Norgeshistorie.no

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

Autoritetsdata