Mississippi (elv): Forskjell mellom sideversjoner
m Én sideversjon ble importert |
|
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 20. mai 2026 kl. 18:40
| Mississippi | |||
|---|---|---|---|
 Elva ved New Orleans | |||
| Land |  USA | ||
| Lengde hovedløp | 3 734 km | ||
| Lengde totalt | 6 027 km | ||
| Nedbørfelt | 2 981 076 km² | ||
| Middelvannføring | Ved Baton Rouge: 16 792 m³/s | ||
| Start | Itasca-sjøen | ||
| – Høyde | 450 moh. | ||
| – Koord. | 47°14′23″N 95°12′27″V | ||
| Fjerneste kilde | Brower's Spring, Montana | ||
| – Høyde | 2 774 moh. | ||
| – Koord. | 44°33′02″N 111°28′20″V | ||
| – Vannstreng | Hell Roaring Creek - Red Rock - Beaverhead - Jefferson - Missouri - Mississippi | ||
| Munning | Mexicogolfen | ||
| – Koord. | 29°09′04″N 89°15′12″V | ||
 Mississippis nedbørfelt og sideelver | |||
Mississippi[1] er ei stor elv i USA. Den renner fra Itasca-sjøen i Minnesota til Mexicogolfen og er 3 734 kilometer lang. Sammen med sideelva Missouri og dennes sideelv Jefferson utgjør Mississippi det største elvesystemet i Nord-Amerika og det tredje lengste i verden, etter Nilen og Amazonas,[2] med 6 239 kilometer. Missouri-elven er viktigste tilførsel til Mississippi og hele vassdraget omtales som Mississippi-Missouri. Nedbørsfeltet er på 3.197.900 km2. Elven frakter store mengder slam eller silt som har bygget opp brede og fruktbare sletter langs nedre Mississippi. Nedenfor New Orleans deler den seg i flere løp som gjennom deltaet munner ut i golfen. Omkring 2250 km av elva er seilbare. Oversvømmelser fører ofte til store skader og det er mange store inngrep i elven for å kontrollere flommene.[3] Elvesletten langs nedre del er 1000 km lang og fra 40 km til 325 bred (ved kysten). Slam i elvevannet avsettes lettest langs elvebreddene slik at det der dannes elvevoller som har vært forsterket for å dempe konsekvenser av flom. Elvevannets graving og transport av løsmasser medvirker til å danne meandre. Elveløpet har enkelte steder blitt rettet ut for å få vannet raskere unna, noe som har ført til mer erosjon. Ved flommen i 1927 ble 650.000 mennesker evakuert. De første europeerne på 1500-tallet registrerte at de innfødte hadde tilpasset seg flom ved å bosette seg på høyder og eventuelt bygget hauger på steder uten naturlige høyder.[2]
I øvre del av elven er det siden 1934 anlagt omkring 30 dammer for regulere elven. Ved dammene er det sluser som lar båter passere. Den seilbare leden er på 2,7 meter dybde og 60 meter bredde. Langs elvebredden er det anlagt voller på 4 til 9 meters høyde for å hindre flomskader. U.S. Army Corps of Engineers (ingeniørvåpenet) står for anleggene. Flommen i hovedelven kan være så kraftig at vannet i sideelvene Ohio og Missouri føres oppstrøms en periode. På grunn av store mengder slam som føres med Missouri-elven kalles den "Big Muddy". Det er omkring 500 sideelver. Elven er 100 meter dyp på det meste. Den drenerer omkring en tredjedel av USA samt deler av canadiske provinser. Den regnes som de fjerde største vassdraget i verden. Gjennomsnittlig vannføring er 1,7 millioner liter per sekund.[4] Missouri-elvens fjerneste kilder er i Rocy Mountains.[2]
Elva betegner ofte skillet mellom øst og vest i USA. Til Louisiana-kjøpet i 1803 var området vest for elven en fransk koloni.[2]
Viktige byer langs Mississippi-Missouri:[3]
- Sioux City
- Omaha
- Kansas City
- Minneapolis-St.Paul (viktig elvehavn)
- Saint Louis
- Memphis
- New Orleans
Etymologi
Navnet Mississippi stammer fra et algonkinsk indianerspråk. Det er sammensatt av messe («stor») og sepe («vann»). Den ofte forekommende oversettelse «elvenes far» er poetisk gangbar, men ikke ordrett. Det oversettes også som «vannenes far».[5][2] En god kandidat blant flere alginkinske språk er ojibwe: «den store elva» (misi-ziibi på ojibwe).
Geografi
Mississippi løper ut fra Itasca-sjøen 450 m over havet nordvest i Minnesota.[3] Elva faller til 220 m nedafor Saint Anthony-fallene ved Minneapolis, elvas eneste foss av betydning og som er regulert til kraftproduksjon,[3] og herfra blir elva seilbar. De viktigste sideelvene er disse:
- Minnesota-elva ved Minneapolis
- Wisconsin-elva i Wisconsin
- Illinois-elva og Missouri ved St. Louis (fra vest) fører med seg mye slam som gir mørkebrun farge på vannet, bidrar relativt lite til samlet vannføring[2]
- Ohio-elva ved Cairo i Illinois (fra øst) som bidrar med mye vannføring[2]
- Arkansas-elva i Arkansas (fra vest)[3]
- Red River (fra vest)[3]
- Atchafalaya-elva i Louisiana
Elva renner gjennom to delstater, Minnesota og Louisiana. Den har videre vært grenseelv for åtte stater: Wisconsin, Iowa, Illinois, Missouri, Kentucky, Arkansas, Tennessee og Mississippi. Elva har imidlertid endra løp med tida, uten at delstatsgrensene har fulgt med. Utløpet i Mexicogolfen ligger rundt 160 km nedfor New Orleans. Vannet bruker rundt 90 dager fra Itasca-sjøen til Golfen.
Elva deles gjerne i en øvre (upper) og en nedre (lower) del. Skillet går ved Ohio-elva. Mellom Minneapolis og St. Louis er det anlagt 29 sluser, dammer og kunstige innsjøer, noe som gjør elva framkommelig for lektertrafikk. Nedafor St. Louis løper Mississippi nokså fritt.
Meandrerende elveløp
Mississippi renner gjennom et slakt hellende landskap som er rikt på løsmasser. Elven tar dermed med seg mye slam og elveløpet bukter seg nedover i et meandrerende mønster. Slike meandrerende elver har lett for å skifte retning, noe som spesielt har vært et problem i nedre del av elven.
Endringer i løpet
Nedre Mississippi har skifta løp rundt regna hvert tusende år på grunn av sedimentavsetninger. Det gamle løpet har blitt til karakteristiske småelver, bayouer. Prosessen har over en periode på 5000 år flytta Louisianas kystlinje 25–80 km lenger ut i Golfen. På 1950-tallet mente forskere at Mississippi var i ferd med å flytte løpet sitt over til Atchafalaya-elva. Det blei da satt i gang et større ingeniørprosjekt for å stoppe utviklinga, Old River Control Structure. Prosjektet blei videreført på midten av 1980-tallet.
For øvrig har både isbreer og jordskjelv endra elveløpet. Det sies at tre jordskjelv av styrke 8 på richterskalaen i 1811 og 1812 for en periode snudde vannstrømmen i elva.[trenger referanse]
Utløpet
Utløpet til Mississippi er et av verdens største elvedelta; Mississippideltaet. Det er et elvedominert delta der utløpet blir lite påvirket av tidevann eller bølgekraft. Deltaet er dermed et fuglefotdelta der elvevannet legger seg over det tyngre havvannet, og det finkornete elveslammet brer seg i fuglefotform utover i Mexicogolfen.
Ferskvannet fra Mississippi blander seg ikke umiddelbart med saltvannet i Mexicogolfen. På satellittbilder har en observert bånd av ferskvann, som løper sørover, runder spissen av Florida og følger Golfstrømmen til denne er på høyde med Georgia, før vannet er så utblanda at en ikke kan se skillet.
Mississippi har verdens tredje største nedbørfelt, bare overgått av Amazonas og Kongo. Den tar mot 41 % av avrenninga i USA (unntatt Alaska og Hawaii). Feltet er på 2 981 076 km². Det omfatter hele eller deler av 31 delstater samt to kanadiske provinser. Mississippi slipper ut mellom 6 000 og 20 000 kubikkmeter vann i sekundet. Dette er bare 1/11 av det Amazonas slipper ut, men det dobbelte av volumet fra Colorado.
Koloniseringstida
8. mai 1541 ble Hernando de Soto den første europeer vi veit om, som kom til Mississippi. Han kalte den Rio de Espiritu Santo (Den hellige ånds elv).
Fransk-kanadieren Louis Joliet og franskmannen Jacques Marquette utforsket elva på 1670-tallet, sammen med sioux-indianeren Ne Tongo. De hadde et håp om at den førte til Stillehavet. De kom til elven fra nordøst, fra området ved De store sjøene. Ved dagens Portage er Wisconsin River, sideelv til Mississippi, bare ca 3,2 km fra elven Fox River. Den korte avstanden ble nyttiggjort av indianerne og av de tidlige franske oppdragere som kunne dra sine lette kanoer mellom elvene og slik komme seg greit fra De store sjøene (Michigansjøen) til Mississippis store elvesystem og helt ned til Nouvelle Orléans (New Orleans) rett innenfor Mexicogolfen.
De første hvite menn som benyttet denne muligheten var den franske katolske misjonæren Jacques Marquette, prest i jesuittordenen, og den fransk-kanadiske oppdagelsesreisende Louis Joliet, som sommeren 1673 ble vist denne muligheten av deres indianske veivisere.[6] De hadde et håp og en ønskedrøm om at de derved var kommet seg over til et elvesystem som førte dem til Stillehavet. Selv om de etterhvert ble overbevist om at elvene ikke foretok den ønskede vending mot vest men snarere førte til Mexicogulfen fulgte de med ned til på høyde med Arkansas River. De ble informert av indianere om fiendtlige stammer lenger sør, og begynte også å se spanske varer. Da snudde de, for ikke å falle i spanjolenes hender - de hadde ry for å gå hardt frem mot inntrengere i sine kolonier.
I 1682 gjorde René Robert Cavelier (Sieur de La Salle) og Henri de Tonty krav på Mississippi-dalen for franskekongen. Elva fikk navnet Colbert etter finansminister Jean-Baptiste Colbert, og området blei kalt Louisiana etter kong Ludvig (Louis) 14. I 1718 blei New Orleans grunnlagt av Jean-Baptiste Le Moyne de Bienville.
Da Frankrike tapte i sjuårskrigen, måtte landet gi fra seg alle områdene i Nord-Amerika. Storbritannia fikk i 1763 områdene øst for Mississippi, mens Spania fikk vestsida. De påfølgende åra skifta overhøyheten over området flere ganger gjennom en serie handler mellom England og Spania. Ved en hemmelig avtale i 1800 kjøpte Frankrike Louisiana tilbake. I 1803 kjøpte så USA området.
Utvikling av elva som trafikkområde
Lektertrafikken på Mississippi gjør elva til en av de viktigste kommersielle vannvegene i verden. På grunn av dette utføres det stadig arbeider for å holde seilingsrenna åpen. Ingeniørkorpset i USAs hær har, sia det blei oppretta i 1866, hatt dette som en av sine hovedoppgaver. Korpset har opp gjennom åra bygd og vedlikeholdt et stort antall dammer, sluser og kanaler.
Mississippi i kulturen
I mange av Mark Twains bøker finner handlinga sted i Mississippi-området. Livet på Mississippi (Life on the Mississippi) fra 1875 er delvis ei historiebok om dampskipskulturen på elva. Huckleberry Finn handler i stor grad om ei reise ned elva.
Elva står ellers sentralt i historier både av Herman Melville og Donald-tegneren Don Rosa.
Av sanger som refererer til Mississippi kan nevnes «Ol' Man River» fra musikalen Show Boat, «Big River» med Johnny Cash og «When the Levee Breaks», skrevet av Memphis Minnie McCoy i 1929 og seinere spilt inn av Led Zeppelin. «Moon River» fra filmen Breakfast at Tiffany's henviser til Mississippi.
Kjente byer langs elva
- Bemidji i Minnesota
- Minneapolis i Minnesota
- St. Paul i Minnesota
- La Crosse i Wisconsin
- Dubuque i Iowa
- Bettendorf i Iowa
- Davenport i Iowa
- Rock Island i Illinois
- Moline i Illinois
- Burlington i Iowa
- Quincy i Illinois
- Hannibal i Missouri
- St. Louis i Missouri
- Cairo i Illinois
- Memphis i Tennessee
- Greenville i Mississippi
- Vicksburg i Mississippi
- Natchez i Mississippi
- Baton Rouge i Louisiana
- New Orleans i Louisiana
Broer over Mississippi
- Julien Dubuque Bridge – En bro som binder sammen Dubuque, Iowa og East Dubuque, Illinois.
- Eads Bridge – En bro som binder sammen Saint Louis, Missouri og East Saint Louis, Illinois; den første større stålbroen i verden.
- Santa Fe Bridge i Fort Madison, Iowa
Referanser
- ↑ «Utanlandske stadnamn: A–Å». Språkrådet (på norsk nynorsk). Besøkt 30. januar 2022.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 2,6 Verden i dag. Oslo: Bonniers spesialblader og bøker. 1994. ISBN 8253518757.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 3,4 3,5 Geografisk leksikon. Bind 4.. Oslo: Cappelen. 1981. s. 265. ISBN 8202044499.
- ↑ Nedover Mississippi. Oslo: Det beste. 1996. ISBN 8270102695.
- ↑ F. L. Langstedt: Reisen nach Südamerika, Asien und Afrika, 1789.
- ↑ «Louis Joliet - The Famous Journey». The Mariners' Museum. Arkivert fra originalen 14. mai 2014. Besøkt 13. mai 2014. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. mai 2014. Besøkt 9. september 2017.
Se også
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- The World Rivers – «Mississippi River»