Leo Allatius: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
 
m (Én sideversjon ble importert)
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 10. aug. 2024 kl. 07:45

Leo Allatius

Leo Allatius (italiensk: Leone Allacci, født omkring 1586Khíos i det daværende osmanske rike, død 19. januar 1669 i Roma) var en gresk akademiker og teolog som konverterte til katolisismen og ble bibliotekar ved Vatikanbiblioteket.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Allatius ble født på Khíos som et par årtier forut var havnet under Det osmanske rike, etter å ha tilhørt republikken Genova. Miljøet var utpreget gresk-ortodokst.[trenger referanse] Han tilbragte oppveksten i Messina, Paola i Calabria og i Roma.

Virke[rediger | rediger kilde]

Han studerte ved Collegio Greco i Roma og underviste i gresk. Pave Gregor XV ble hans høye beskytter.

I 1622 tapte den protestantiske Fredrik V av Pfalz Heidelberg til Johann Tserclaes Tilly som representerte Den katolske liga, og Maximilian I av Bayern. Som en følge av dette overførte Maximilian det pfalziske biblioteket til paven. Allatius fikk i oppdrag å ta seg av transporten av bøkene og håndskriftene, en karavane på 200 muldyr over Alpene til Roma, der biblioteket ble inkorporert i Vatikanbiblioteket. Storparten av dette bibliotek inngår fortsatt i Vatikanets boksamlinger. Allatius beholdt selv tolv av kistene med verdifulle bøker for seg selv.[1]

Allatius ble personlig bibliotekar for kardinal Francesco Barberini, og i 1661 utnevnte pave Alexander VII ham til prefekt for Vatikanbiblioteket, en stilling han stod i til sin død. I sine siste år samlet han greske og syriske håndskrifter som han utøket biblioteket med.

Den unike bakgrunnen som Allatius hadde, med røtter i såvel den østlige og vestlige kristenhet, gjorde ham høyt skattet, og gav ham ham en særlig innsikt i problematikken rundt skismaet mellom den katolske og den ortodokse kirke.[trenger referanse] Han ble kjent for sitt engasjement for en teologisk forståelse som kunne tjene til å bilegge motsetningene.[trenger referanse] Av den grunn utgav han Georgios Akropolites' verker i 1651, og utgav selv teologiske pamfletter som fikk spredning og ble debatterte.[trenger referanse]

Han var også en dyktig lege,[trenger referanse] og skrev med det utgangspunkt verdens første metodologiske oversikt over vampyrer, De Graecorum hodie quirundam opinationibus. I sitt verk Drammaturgia gir han en fortegnelse over samtlige operaer og musikkdramaer som var blitt satt opp i Roma frem til katalogens utgivelse i 1666.

Hovedkilden til Allatius' liv er den ufullbyrdede Leonis Allatii vita av Stephanus Gradi.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Mittler, Elmar: Eine Bibliothek für die Welt. Die Wiedergewinnung der "Bibliotheca Palatina", online

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom.


Autoritetsdata