Blåfjær: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m Én sideversjon ble importert |
||
(Ingen forskjell)
| |||
Siste sideversjon per 13. mai 2026 kl. 04:44
| Blåfjær | |||
|---|---|---|---|
| Feil under oppretting av miniatyrbilde: | |||
| Nomenklatur | |||
| Polygala vulgaris L., 1753 | |||
| Populærnavn | |||
| blåfjær | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planteriket | ||
| Divisjon | Karplanter | ||
| Klasse | Blomsterplanter | ||
| Orden | Erteblomstordenen | ||
| Familie | blåfjærfamilien | ||
| Slekt | Polygala | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Europa | ||
Blåfjær (latin:Polygala vulgaris) er en vakker flerårig plante i blåfjærslekten, som inngår i Blåfjærfamilien (Polygalaceae). Den blir 10-25 cm høy og er oppreist med dypt blå blomster som har gulhvite fargekombinasjoner. Blomsten har smale, lansettfargede blader.
Planten blomstrer i juni-september, og har maurspredning av frøene.
Beskrivelse
Blåfjær har en tynn, opprett stengel som er ugreinet, og som nederst er rødbrun og ofte forvedet. Planten kan klatre langs rette berg, men er overveiende oppreist.
Bladene er mørkt grønne, skruestilte og slanke, og jevnt fordelte oppover stilken. Bladformen er lang og smal med 1-2 cm lange lansettformede blad, hvor nervetrådene har nettstruktur.
Blomsterstanden er en vertikal klase ("aks") med 5-30 blomster, og støttebladene er kortere enn de grønngule knoppene. De 5 begerbladene er smale og grønne eller grønngule, og de to øverste likner korte kronblad. De 3 kronbladene er 5-8 mm lange, og har dypt blå eller blålilla farge, ytterst sjelden blå-hvit (ssp oxyptera). Klart blå blomster er derimot overveiende dominerende og definerer varianten ssp vulgaris. De 8 støvbærerne sitter i to grupper.
Om høsten framtrer frøkapselen med tydelig arr, og frøene er hårete med hvite vedheng. Stengelen minner om høsten om et lite kornaks, fordi de gjenværende frøbærerne da ser ut som gulhvite eller gulbrune korn.
Utbredelse
Blåfjær trives på tørr eller delvis fuktig mark, i enger og kulturbeite, nær gressplener, skråninger, slåttemark, kysthei, dyner, og langs vei og sti.
I Norden er planten vanlig på sørvestspissen av det sørligste Finland, i Sverige opp til Gävle og Karlstad, og i hele Danmark.
I Norge vokser blåfjær i innlandet langs elvedaler og kysten fra svenskegrensa og opp til Bodø, samt i ytre Lofoten.
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata