Fant-Karl: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Wikisida (diskusjon | bidrag)
Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Administratorer
1 735 redigeringer
m fotnote ref for Fel-Jakup.
 
m Én sideversjon ble importert
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 13. mai 2026 kl. 03:33

Fant-Karl

Fant-Karl (også skrevet «Karl-Fant», «Ka'l-fant») var en norsk musiker av romanifolket. Han regnes som en sentral formidler av valsemusikken som ble populær fra slutten av 1700-tallet. Det er mest sannsynlig at dette var Karl Johansen Rosenberg, med fulle navn Carl Fredrik Johannessen Rosenberg. Han levde ca. 1775–ca. 1855.

Om navnet

Carl vs Karl

For 200 år siden kunne de færreste blant romanifolket / reisende skrive. Det var myndigheter, som prest, lensmann, politi og fogd, som bestemte skrivemåten i kirkebøker, pass og liknende. Skriveskikk forandrer seg over tid, og varierer i miljø og over landegrenser. Det moderne Karl brukes her, selv om Carl kan ha stått i kildedokumenter. I Sverige i dag er Carl det vanligste alternativet.

Fant

I muntlig tradisjon, på bygda, ble Karl også omtalt ved flere navn i tillegg til «Fant-Karl», for eksempel «Karl jelker» (ettersom han var hesteskjærer av yrke) og «Spellmann-Karl» (ettersom han var musiker). Bygdehistoriker Ivar Kleiven (1854–1934, Lalm) etterlot seg notatbøker der han noterte ting han fikk høre fra muntlige kilder. I en av dem kan man lese noe han hadde hørt i 1915 fra en som hadde opplevd Karl: «Han (...) heldt se nogo fin paa di og var lett aa gjera ybben[lower-alpha 1] naar nogon kom te aa snerte innpaa at han va fant.»[1][2]

I moderne tid klinger «fant» dårlig i ørene til mange. Dessverre vet vi ikke hvordan Karls/Carls familie og folk omtalte han for 200-år sida.

Tradisjonen

Det fortelles at bygdespellmenn var begeistret for hans felespill, og at «Fant-Karl» var læremester til storspellmann «Fel-Jakup» Jakob Olsen Hjeltar (1821–1872) fra Skjåk i Gudbrandsdalen. Karl spilte sin tids «gammelmusikk», men han hadde med seg det siste nytt der han reiste. Ungdom i avsides bygder strømte til når han og familien kom – det ble dans og moro! Slik ble han en slags katalysator av moderne impulser. I dag betraktes valsen som den eldste blant norske runddanser (gammeldans). Mange eldre valseslåtter i tradisjonene i Gudbrandsdalen, Trøndelag, Møre og Romsdal, Valdres og Østerdalen har historier eller navn som knyter dem til «Fant-Karl». Det finnes også en halling og flere springleiker som knytes til han.

I dag betraktes «Fant-Karl» som en folkemusiker, men i hans egen tid var han oppfattet som popmusiker.

Hvilken reisende Karl?

Etter hvert, gjennom flere spellmannsgenerasjoner, ble den legendariske «Fant-Karl» noe myteomspunnet, og hans personidentitet ble mer uklart. Mange blant taterne/de reisende har hatt navnet Karl/Carl, og flere har utmerket seg som musikere og sangere. På 1960- og 70-tallet vokste det fram en oppfattning blant folkemusikere at «Fant-Karl» var identisk med «Karl Fredriksen Moe (f. 1823)» som bodde noen år i Sleggveien på Røros. På 1990-tallet ble Romanifolket (taterne/de reisende) anerkjent som en norsk nasjonalminoritet, og da ble også identiteten og musikken til «Fant-Karl» aktuelle temaer. Det ble blant annet funnet et brev fra 1925 i papirene etter Ivar Kleiven som innholdte opplysning om slekten til «Fant-Karl»: 1) at han egentlig het Rosenberg og 2) at han var farfar til «Karl Fredriksen Moe» som bodde i Sleggveien. Dette inspirerte til videre detektivarbeid.

Karl Johansen Rosenberg (ca. 1775–ca. 1855)

Mary Barthelemy satte i gang med grundig forskning for å lære mer om spellmannslegenden og personer som kunne omfattes av tilnavnet. Kilder for valsens historie, de reisendes historie, spellmannshistorier, lokalhistorie i norske bygder ble undersøkt. Disse bidro med opplysninger som kunne fastslå Carl/Karl Fredrik Johannesen/Johansen Rosenberg som en meget sannsynlig kandidat for den legendariske spellmannen «Fant-Karl». Denne mannen, en reisende hesteskjærer/hestegjelder, levde fra like før 1780 og til årene mellom 1850 og 1857. Han var farfar til «Karl Fredriksen Moe (f. 1823)» – egentlig Karl Fredriksen Moe/Moen (1824 Lærdal–1884 Ørland).[3]

En musiker av romanifolket

Fødselsdato og fødested for denne Karl Rosenberg, samt når og hvor han døde, har vi enda ikke sikre kilder for. Derimot, har det vært mulig å spore Cuursmed og hestedoktor Carl Johansen Rosenberg, sammen med sin kone Magdalena Børresdatter (1777 Flesberg–1859 Røros) og familie, på reiser i Norge (og Sverige) gjennom mer enn 60 år. Deres historie gir et lite glimt inn i historien til Romanifolket (taterne/de reisende). Den kaster også lys på deres rolle som kulturformidlere i Norden.

Musikalsk slekt

Karl Johansen Rosenberg tilhørte en stor slekt med mange musikere og sangere. I senere generasjoner finner vi navn som Nils Bakke, Hilmar Alexandersen, Åge Aleksandersen, Spel-Fredrik, Vilhelm Lauritsen, Lasse Johansen, Laila Yrvum og Hilmar «Bussi» Karlsen Rosenborg. På en kant, finner vi også Carl Jularbo: Jularbos farmors morfar, «hästehandlaren» Johannes Pettersson (1770–1835) i Norrtäkten i Hedemora, Sverige, var Rosenbergs halvbror/bror.

Litteratur

  • Bakke, Eilev O. (1980). «Fel-Jakup». Årbok for Gudbrandsdalen: 159 ff. 
  • Barthelemy, Mary (juni 2006). En vandring i tradisjon og historie etter spor av en elektriserende taterspellmann (Masteroppgave i tradisjonskunst). Høgskolen i Telemark (Rauland). 
  • Barthelemy, Mary (2007). Spellmann på dromen: På sporet av den legendariske «Fant-Karl». røros: Rørosmuseet. ISBN 9788299759601. 
  • «På sporet av en taterspellmann fra ’ingen stad’». Heimen: 19 ff. 2009. ISSN 0017-9841.  Landslaget for lokalhistorie
  • Kjøk, Erling (1995). Ei Spelmannsoge. Otta. 
  • Kleiven, Ivar (1954). «Ein bygdakunstnar». Årbok for Gudbrandsdalen. 
  • Kluften, Pål (31. august 1928). «En ærverdig fiolinkasse». Nationen. 
  • Kluften, Pål (24. januar 1925). «Fant-Karl-Feler - Ole Hjellemo og Gudbrandsdals-musikken». Gudbrandsdølen. 
  • Lillehammer, Arnvid (2007). «Kari med kjeften, Per hesteskjerar og slektstilhøva deira». Norsk slektshistorisk tidsskrift, bind XLI, hefte 1. Oslo. ISSN 0029-2141. 
  • Nyhus, Sven (1988). 20 valser etter Karl Fant. Oslo: Musikk-husets forlag A/S. 

Innspillinger

  • «Fant-Karl» –Spelemannsarven/A Folk Music Legacy, TA48 Ta:lik Records (2009)[1]

Fotnoter

  1. ↑ Bister, bersk, vranten.

Referanser

  1. ↑ (Ellanstugun) (Kleivensamling, Norddalsarkivet, boks 9, notisbok 28)
  2. ↑ Barthelemy, Mary (2006). «På sporet av en elektriserende tater spellmann». Masteroppgave, Rauland. 
  3. ↑ (Barthelemy 2006)

Litteratur

Eksterne lenker

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Fant-Karl&oldid=204570»