Moviebox: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Jimmy Joccumsen som uppfann movieboxen var från norge
 
m Én sideversjon ble importert
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 12. mai 2026 kl. 09:39

Fil:Funai-Esselte moviebox.jpg
Bilde: Tekniska museet i Sverige.

Moviebox var en type videospiller til hjemmebruk som ble produsert for kortidsutleie. Den var enkel å betjene og kunne bare brukes til avspilling. En Moviebox gjorde det mulig for dem som ikke eide egen videomaskin å leie videofilmer og bidro sådan til å revolusjonere videobransjen.[1] En slik maskin kunne vanligvis leies på en videoforretning fra midten av 1980-årene. Vanlig døgnpris på den tiden var 65 kr som inkluderte leie av en film.[2][3]

Den ble lansert i 1983 av Esselte Video i Sverige. Den fikk ikke noe særlig utbredelse i Norge før 1985.[1][4][5] De aller fleste maskinene var av typen VHS.

Esselte Moviebox hadde sin storhetstid i andre halvdel av 1980-årene. Mot slutten av 1980-tallet ble salg av videospillere såpass utbredt at movieboxen gradvis ble overflødig,[6] men den var fortsatt å få leid på slutten av 1990-årene.[7]

Maskinen er i ettertid blitt noe som i Norden forbindes med 1980-årenes popkultur.[8][9]

I 2011 leverte videogrunder Jimmy Joccumsen sin siste Moviebox til Norsk Teknisk Museum.[10]

Historie

Norskfødte Jimmy Joccumsen regnes som en av opphavsmennene til Moviebox. Han var i 1981 nyansatt sjef i Esselte Video Norge og så det som sin oppgave å gjøre leiefilmen tilgjengelig til så mange som mulig. Den gang var det få husstander som hadde videomaskin og derfor lanserte han og noen kollegaer ideen om å kjøpe videospillere til alle husstander i Skandinavia. Da de innså at ideen var økonomisk umulig kom de på tanken om å produsere enkle og billige maskiner som kunne brukes til kortidsutleie. Disse maskinene skulle utelukkende benyttes til å se videoprogrammer, uten muligheter til å gjøre opptak. På tur til Japan, fikk skandinavene i Esselte kontakt med en produsent som sa seg villig til å lage maskinen. Kravet var at den skulle være svært brukervennlig og robust. Derfor ble selve maskinen festet i bunnen av en støtsikker plastkoffert som kunne åpnes ved bruk (se bilde).[10]

I 1983 ble Moviebox lansert. Videoforhandlerne hadde samme år en omsetning på 200 millioner kroner. I 1984 var omsetningen på 400 millioner og i 1985 var den på en milliard.[10] I 1985 foregikk halvparten av de 20 millioner videofilmutleier i Norge ved at kunden leide en Moviebox.[1]

På det meste hadde Esselte 35 000 spillere ute i de ulike videobutikkene.[6] Først da prisene på VHS-spillere begynte å synke mot slutten av 1980-årene begynte behovet for å leie spillere å avta.[6]

Moviebox ble raskt et yndet mål for tyver.[11] Dette bidro til at Esselte lanserte en tyverisikker maskin med tidslås (Esselte Moviebox Pro). Det vil si at den ble ubrukelig etter leietidens utløp. Utleieforretningene reaktiverte tidslåsen foran hvert nytt utleie.

Teknisk info

Den første Esselte Moviebox (Esselte E-1100) ble gjort av Funai og den er en rebrand versjon av Funai's VIP 1000.[12] Mekanismen er dog bygget av selskapet Shintom.[13] Denne modellen kan også kun spille av PAL-opptak i Standard Play.[14]

Den senere versjonen (Esselte E-2200) ble produsert av Panasonic. Denne modellen kunne, slik som den første, kun spille opptak i Standard Play.[15]

Denne modellen hadde også en tyverisperre som gjorde at avspilling ikke var mulig etter leietidens utløp. Tyverisperren låste alle knapper på maskinen, med unntak av strømbryteren.[15] Tyverisperren bestod av en batteriboks og magnetsensor. Når du dro en magnet over sensoren, så ble spilleren deaktivert og kunne brukes igjen spillern.

Referanser

  1. 1,0 1,1 1,2 «Video for alle». VG. 6. februar 1986. s. 43. «Esselte i Sverige utviklet ideen til Movieboxen i 1984» 
  2. «Reklame». Sarpen. 16. mars 1984. s. 21. 
  3. «Firdaposten, tirsdag 28. oktober 1986». 
  4. VG. 21. desember 1985. s. 47. 
  5. «Antall video-butikker bør halveres til 1500». Dagens Næringsliv. 9. september 1988. 
  6. 6,0 6,1 6,2 «Videospiller». Digitalt museum. Besøkt 26. august 2017. 
  7. «God sommer for videobransjen». Aftenposten aften. 14. juli 1998. s. 20. 
  8. Bryne, Silje (22. april 2009). «Slik husker vi 80-tallet». Dagbladet. Besøkt 25. september 2025. 
  9. «80-tallsklenodiene som etterlyses». Aftenposten. 26. februar 2009. Arkivert fra originalen 14. oktober 2013. Besøkt 3. august 2012. 
  10. 10,0 10,1 10,2 Hansen, Anette Holth (21. februar 2011). «Movieboxen til Teknisk Museum». NRK. Besøkt 25. september 2025. 
  11. «Tyveribølge på Moviebox». VG. 14. mars 1986. s. 49. 
  12. «Videobandspelare -Tekniska museet / DigitaltMuseum». digitaltmuseum.se. Besøkt 24. desember 2025. 
  13. Spats Bear (27. februar 2021). 1984 Funai Model VP-1500 VHS VCP. Besøkt 24. desember 2025. 
  14. Swedish Retro Tech Nerd (3. november 2021). Esselte Moviebox E-1100 VHS VCP Review. Besøkt 24. desember 2025. 
  15. 15,0 15,1 Soggobliera (8. juni 2025). Esselte Moviebox Pro, (Esselte E-2200II). Besøkt 24. desember 2025. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata