Wilhelmplatz: Forskjell mellom sideversjoner
Palais Radziwill som polsk møtested i Berlin. Ulbrichts markering av navneskiftet. |
m Én sideversjon ble importert |
||
(Ingen forskjell)
| |||
Siste sideversjon per 6. mai 2026 kl. 14:04
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Wilhelmplatz var en plass som lå der Mohrenstraße 67 nå befinner seg, i bydelen Mitte i Berlin, på hjørnet av Wilhelmstraße og Voßstraße. En rekke framtredende bygninger ble reist rundt plassen, blant annet det gamle rikskanselliet (tidligere Palais Schulenburg), finansdepartementet og Hotel Kaiserhof, bygget i 1875. Plassen ga navn til en av stasjonene på Berlins undergrunnsbane, som i dag heter Mohrenstraße undergrunnsstasjon.
Plassen ble anlagt i 1721 i forbindelse med utviklingen og utvidelsen av Friedrichstadt, og fikk navnet Wilhelmplatz i 1749 etter Fredrik Vilhelm I av Preussen som også ga navn til den tilliggende Wilhelmstrasse. Den fikk sin første bygning i 1737 med Ordenspalais - sete for Johanniter-ordenen - på plassens nordside.
På vestsiden ble the Palais Schulenburg reist i Wilhelmstrasse 77 (i dag nr. 93) i årene 1736-39; fra 1795 var bygget overtatt av Radziwiłł-prinsene og ble da hetende Palais Radziwill. De polske prinsene fikk besøk av folk som dikteren Goethe, komponistene Frederic Chopin og Felix Mendelssohn og vitenskapsmennene Wilhelm og Alexander von Humboldt. Senere ble palasset også møtested for polske politikere innvalgt i det prøyssiske parlamentet.[2]
Under det nasjonalsosialistiske styret ble Ordenspalais sete for propagandaministeriet, og Albert Speer fikk i oppdrag å bygge det nye rikskanselliet på den andre siden av plassen. Bygningene ble sterkt ødelagt av allierte bombeangrep under andre verdenskrig.
30. november 1949 ble Wilhelmplatz omdøpt til Thälmannplatz etter kommunisten Ernst Thälmann (1886-1944) som omkom i Buchenwald. Den østtyske statslederen Walter Ulbricht uttalte under navneseremonien: «Av en krigshisser-plass er det blitt et symbol på det fredselskende, gjenoppbyggende Berlin.»[3] I 1980-årene ble plassen bebygget med boligblokker.
Referanser
- ↑ Mohrenkolonnaden; denkmaldatenbank.berlin.de
- ↑ Palais Radziwill, porta-polonica.de
- ↑ Maoz Azaryahu: Vom Wilhelmplatz zum Thälmannplatz. Politische Symbole im öffentlichen Leben der DDR (s. 154), Bleicher forlag, Gerlingen 1991, ISBN 3-88350-458-0
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- 3D-rekonstruering av bygningene med bygningshistorien