Trondheim: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m Én sideversjon ble importert |
(Ingen forskjell)
| |
Sideversjonen fra 5. jan. 2026 kl. 14:49
Trondheim (tidligere Trondhjem;[lower-alpha 1] i middelalderen kjent som Nidaros)[lower-alpha 2] er en kommune i Trøndelag og Norges tredje mest folkerike kommune etter Oslo og Bergen. Per 1. januar 2024 hadde kommunen 214 565 innbyggere, etter sammenslåingen med Klæbu i 2020.[2] Bysenteret, Midtbyen, ligger mellom Nidelva og Trondheimsfjorden. Kommunen grenser til Malvik i øst, Selbu og Melhus i sør, og Indre Fosen på andre siden av fjorden. Trondheim er sete for fylkesordføreren i Trøndelag, mens fylkeskommunens administrasjon og statsforvalteren holder til i Steinkjer.
Byen ble ifølge Olav Tryggvasons saga grunnlagt av Olav Tryggvason i 997, og feiret sitt tusenårsjubileum i 1997.
Trondheim er et nasjonalt sentrum for høyere utdanning og forskning. Norges tekniske høgskole (NTH) ble etablert i 1910 og utviklet seg til å bli en ledende teknisk utdanningsinstitusjon i Norge. I 1996 ble NTH innlemmet i Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), som er landets største universitet og har sitt hovedcampus i Trondheim. Vitenskapsmuseet ble opprettet i 1767 og er en del av NTNU.
St. Olavs hospital, tidligere Nye Trondhjem sykehus, ble etablert på Øya i 1910. Det regnes som ett av Norges største helseforetak og eies av det regionale helseforetaket Helse Midt-Norge. Trondheim har flere kulturinstitusjoner, blant annet Trondheim kunstmuseum, etablert i 1997, og Rockheim, det nasjonale opplevelsessenteret for pop og rock, som åpnet i 2010.
Trondheim er et nasjonalt knutepunkt for jernbanen i Norge. Her møtes Dovrebanen fra sør med Meråkerbanen mot Sverige og Nordlandsbanen mot nord. Europavei 6 går gjennom kommunen, mens E14 mot Sverige og E39 mot Danmark har sitt utgangspunkt her. Byens flyplass er Trondheim lufthavn, Værnes, som ligger i Stjørdal kommune.
Historie
Utdypende artikkel: Trondheims historie. Se også: Bybranner i Trondheim


Man regner med at byen ble grunnlagt i år 997 av Olav Tryggvason. Arkeologiske funn tyder på at det også har vært bosetninger rundt Nidelvas utløp også før den tid utover gårdsbruk, trolig sjøbuer for handelsvirksomhet. Det er gjort gravfunn som bekrefter bosetting på Nidarneset sentralt i dagens bykjerne rundt 400 f.Kr.[3]
Nidarosdomen ble bygd mellom 1070 og 1300, og er Norges mest sentrale kirke. Grunnloven av 1814 slo fast at den skulle være kroningskirken for Norges regent; dette gjelder ikke lenger, men siden 1958 har den blitt brukt til signing av de kongelige. Ifølge tradisjonen er Nidarosdomen gravkirken til Olav den hellige; imidlertid har senere utgravninger i Trondheim avdekket Clemenskirken, hvor helgenkongens kiste ble satt på alteret i år 1031, året etter slaget på Stiklestad. Nidaros bispedømme ble opprettet mellom 1070 og 1080; omkring 1152 ble det opphøyd til et katolsk erkebispedømme som eksisterte frem til reformasjonen i 1537. Mellom 1434 og 1537 preget erkebiskopene i Nidaros egne mynter.
Ladejarlene hadde sin base i Nidaros fra slutten av 800-tallet frem til 1029. Flere av middelalderkongene residerte også her. En bybrann i 1681 var en av de utløsende årsaker til byggingen av Kristiansten festning; denne festningen fikk betydning under den store nordiske krig 1700–1721. Den 1. januar 1964 ble Trondheim slått sammen med de fire nabokommunene Byneset, Strinda, Tiller og Leinstrand. Kommunen fikk sin nåværende utstrekning den 1. januar 2020 da Klæbu ble innlemmet i Trondheim som følge av den siste kommunereformen.
Ved slutten av 1000-tallet vokste byen meget raskt. Det ble blant annet anlagt ei steinkirke ved St. Olavs gravplass, hvor Nidarosdomen ligger i dag. Det ble også anlagt bro over elva omtrent der hvor dagens Elgeseter bru ligger. I 1219 opplevde Trondheim den første kjente bybrannen, og noen år senere, i 1295, ble store deler av byen lagt i aske av en annen brann.
Da Nidaros erkebiskopsete ble opprettet i 1152 vokste byen ytterligere, og fra 1200-tallet kjenner man til nær tjue kirker under setet. Det ble også anlagt en rekke klostre i byen, blant annet på Elgeseter, Bakke gård og Munkholmen.
Fra 1600-tallet kom økt handelsvirksomhet byen til gode. Byen begynte å vokse vestover, og den første bebyggelsen på Bakklandet oppsto. I 1681 la den såkalte Hornemansbrannen igjen store deler av Trondheim i grus, noe som førte til at Christian V bestemte at det skulle legges en helt ny byplan for Trondheim for å forhindre fremtidige branner fra å skape like stor ødeleggelse. Oppgaven ble gitt til den luxemburgske generalmajoren Johan Caspar de Cicignon, som fremmet en byplan med brede og rette gater med et sentralt torg.
Siteringsfeil: <ref>-merker finnes for gruppenavnet «lower-alpha», men ingen <references group="lower-alpha"/>-merking ble funnet
- ↑ «Nidaros». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 12. februar 2025.
- ↑ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986–2025». Statistisk sentralbyrå. 2025. Besøkt 28. juli 2025.
- ↑ «Fant 2400 år gammel gravrøys midt i byen», adressa.no (09.2.2016), besøkt 10.02.2016