Strandtorn: Forskjell mellom sideversjoner
Referanse artsopplysninger slik Artsdatabanken ønsker |
m Én sideversjon ble importert |
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 5. mai 2026 kl. 11:38
| Strandtorn | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| ID-en «» er ukjent for systemet. Bruk en gyldig entitets-ID. | |||
| Populærnavn | |||
| strandtorn[1] (strandtistel) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Divisjon | Dekkfrøete planter | ||
| Klasse | Tofrøbladete planter | ||
| Orden | Skjermplanteordenen | ||
| Familie | Skjermplantefamilien | ||
| Slekt | Strandtornslekta | ||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste: | |||
 EN —
Sterkt truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | sandstrender | ||
| Utbredelse: | Europa, middelhavsområdet | ||
Strandtorn eller strandtistel (Eryngium maritimum) er en stikkende, flerårig plante i skjermplantefamilien.
Den kan bli opptil 60 cm høy. Bladene er tykke og håndflikede, og i bladkanten går de opphøyde nervene over til torner. Bladene er gråblå og har et vokslag som beskytter mot uttørking. Blomstene er blå og sitter i runde hoder omgitt av svøpeblad. Planten vokser på sandstrender og dyner ved havet. Strandtorn er utbredt langs atlanterhavskysten fra Sør-Norge til Marokko og rundt Middelhavet og Svartehavet. I Østersjøen finnes den nord til Gotska Sandön og Estland.[3]
I Norge fantes strandtorn tidligere fra Hvaler i Østfold til Sola i Rogaland, men den er nå forsvunnet de fleste steder. Den eneste gjenværende store forekomsten i Norge er på Lista. Tilbakegangen skyldes badegjester som fjerner stikkende planter, gjengroing og bruk av kunstgjødsel i natureng.[1]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 28. februar 2022. Besøkt 28. februar 2022.
- ↑ Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av strandtorn Eryngium maritimum som EN for Norge»
. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 28. mars 2023.
- ↑ Den virtuella floran – Martorn Arkivert 13. juli 2022 hos Wayback Machine. Besøkt 16. juli 2014.
Litteratur
- C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. ISBN 82-512-0355-4.
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata