Grunnstoff: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m r2.7.2) (robot Legger til: hy:Քիմիական տարրեր
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{kjemistubb}}
Et '''grunnstoff''' er et stoff som ved konvensjonelle [[kjemi]]ske metoder ikke kan adskilles i flere stoffer. Et grunnstoff er et naturlig stoff med bare én type [[atom]]er. Det består av atomer med samme [[atomnummer]], det vil si samme antall [[proton]]er i [[atomkjerne]]n. Atomene kan være av ulike [[isotop]]er, altså med forskjellig antall [[nøytron]]er og forskjellig [[atommasse]], men de kjemiske egenskapene bestemmes i hovedsak av protontallet.


Grunnstoffene er svært ulike i sin form og beskaffenhet. Til grunnstoffene hører stoffer som spiller en viktig rolle i naturens prosesser, for eksempel [[hydrogen]], [[oksygen]], [[nitrogen]] og [[karbon]]. Til grunnstoffene hører også materialer som [[jern]], [[kobber]], [[sølv]], [[gull]] og [[platina]]. Noen grunnstoffer er derimot sjeldne.


==Oppbygning==
Et grunnstoff er definert som et stoff der alle atomene har like mange protoner i kjernene. Selv om atomene kan være av forskjellige isotoper, vil dette ikke ha noen innvirkning på inndelingen i [[periodesystemet|det periodiske system]].


Grunnstoff opptrer i mange forskjellige former. [[Edelgass]]ene finnes i gassform som består av enkeltatomer. [[Metall]] består av et stort antall sterkt sammenbundne atomer. Mange grunnstoff, blant annet oksygen, danner også molekyler sammensatt av to eller flere atomer.


Mange grunnstoffer opptrer i forskjellige former, såkalte [[allotrop|allotrope former]], fordi atomene i grunnstoffet kan binde seg til hverandre på forskjellige måter. To slike grunnstoff er [[oksygen]], i formene O<sub>2</sub> og [[ozon|O<sub>3</sub>]], og [[karbon]], som finnes som [[grafitt]], [[diamant]], og [[fulleren]].


De fleste grunnstoffer før [[uran]] i periodesystemet er stabile, og ikke radioaktive i sin grunnform. Derimot kan isotoper være [[radioaktivitet|radioaktive]]. Blant de høyere nummererte grunnstoffene er mange ustabile og radioaktive i alle former. Dette inkluderer alle kunstig fremstilte grunnstoff, det vil si alle grunnstoff med atomnummer over 92. [[Plutonium]] er et eksempel på et slikt grunnstoff.


==Historie==
Eit grunnstoff er noko piss og er teit og ekel, og like stor som ræva di.
Begrepet grunnstoff ble etablert av franskmannen [[Antoine Lavoisier]] i hans bok fra 1789. Der skriver han at grunnstoff er alle stoff som ikke har latt seg dele i enklere stoff. Lavoisier satte også opp en liste over stoff han mente måtte være grunnstoff, en liste som blant annet inkluderer [[jern]], [[gull]], og [[svovel]], men også varme og [[lys]].
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 


I 1869 satte russeren [[Dmitrij Mendelejev]] de 63 grunnstoffene som da var kjent i et system. Han fant ut at hvis grunnstoffene ble ordnet i en lang rekke etter økende atommasse, viste det seg at grunnstoffer med omtrent de samme egenskapene dukket opp periodevis. For å vise denne periodisiteten ordnet han grunnstoffene i grupper. Han lot det også være åpne plasser i systemet for grunnstoffer som han antok ville bli oppdaget senere, med forslag om hva deres egenskaper ville være. Disse grunnstoffene, med de forutsette egenskapene, ble funnet senere.


== Se også ==
* [[Periodesystemet]]
* [[Grunnstoffliste]]
* [[Isotoptabell]]
* [[Oppdagelser av grunnstoff|Kronologisk oversikt over oppdagelsen av grunnstoffer]]


== Referanser ==
* {{Kilde bok | forfatter= Truls Grønneberg, Merete Hannisdal, Bjørn Pedersen, Vivi Ringnes | utgivelsesår= 2001 | tittel= Kjemien Stemmer grunnbok 2 KJ | forlag= Cappelens Forlag | isbn= 82-02-19320-6 }}
* {{Kilde bok | forfatter= Truls Grønneberg, Merete Hannisdal, Bjørn Pedersen, Vivi Ringnes | utgivelsesår= 2007 | tittel= Kjemien Stemmer Kjemi 1 grunnbok | forlag= Cappelens Forlag | isbn= 978-82-02-26631-8 }}


[[Kategori:Grunnstoffer|  {{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Grunnstoffer|  {{PAGENAME}}]]

Sideversjonen fra 12. jan. 2012 kl. 20:31




Eit grunnstoff er noko piss og er teit og ekel, og like stor som ræva di. Mal:Link AA