Hågjel: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Jeg endret eller la til kalle navnet og om at den kan spises samt som jeg la til at den er en fisk som generer nye haiarter. |
|||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Den kan bli opptil 80 cm lang, og er ganske vanlig langs kysten på Vestlandet og videre opp til [[Nord-Norge]]. | Den kan bli opptil 80 cm lang, og er ganske vanlig langs kysten på Vestlandet og videre opp til [[Nord-Norge]]. | ||
Hågjelen er en dypvannsfisk, men trekker inn på grunnere vann om natten. Den blir ofte observert av dykkere i Norge på grunnere vann<ref>{{Kilde www|tittel = Tor Jan Sevaldsen på Instagram: “Flott Hågjel ved Bremsneskaia på dagens dykk.”|url = https://www.instagram.com/p/-wzuTuwlxe/|verk = Instagram|besøksdato = 2015-12-25}}</ref>. Føden består hovedakelig av bunndyr som dypvannsreker, blekkspruter og fisker som vassild og øyepål. Hågjel blir også kalt for nattetyven som hovedsakelig kommer av fiskere som får den som bifangst under annet fisket. Hunnene føder lysebrune eggkapsler som legges på sandbunn. Hågjel kan spises men anbefales å sette tilbake for å kunne skape nye haigenerasjoner. | Hågjelen er en dypvannsfisk, men trekker inn på grunnere vann om natten. Den blir ofte observert av dykkere i Norge på grunnere vann<ref>{{Kilde www|tittel = Tor Jan Sevaldsen på Instagram: “Flott Hågjel ved Bremsneskaia på dagens dykk.”|url = https://www.instagram.com/p/-wzuTuwlxe/|verk = Instagram|besøksdato = 2015-12-25}}</ref>. Føden består hovedakelig av bunndyr som dypvannsreker, blekkspruter og fisker som vassild og øyepål. Hågjel blir også kalt for nattetyven som hovedsakelig kommer av fiskere som får den som bifangst under annet fisket. Hunnene føder lysebrune eggkapsler som legges på sandbunn. Hågjel kan spises, men anbefales å sette tilbake for å kunne skape nye haigenerasjoner. | ||
Sportsfiskerekorden er på 1830 gram og 79 cm. | Sportsfiskerekorden er på 1830 gram og 79 cm. | ||
Sideversjonen fra 26. mar. 2022 kl. 18:48
| Hågjel | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Galeus melastomus | |||
| Populærnavn | |||
| hågjel | |||
| Hører til | |||
| rødhaifamilien, haier, haier og skater | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | i nærheten av havbunnen, på 20-1200 meters dyp | ||
| Utbredelse: | Nordøst-Atlanteren | ||
Hågjel (Galeus melastomus) er en fisk i rødhaifamilien. Den kan bli opptil 80 cm lang, og er ganske vanlig langs kysten på Vestlandet og videre opp til Nord-Norge.
Hågjelen er en dypvannsfisk, men trekker inn på grunnere vann om natten. Den blir ofte observert av dykkere i Norge på grunnere vann[1]. Føden består hovedakelig av bunndyr som dypvannsreker, blekkspruter og fisker som vassild og øyepål. Hågjel blir også kalt for nattetyven som hovedsakelig kommer av fiskere som får den som bifangst under annet fisket. Hunnene føder lysebrune eggkapsler som legges på sandbunn. Hågjel kan spises, men anbefales å sette tilbake for å kunne skape nye haigenerasjoner.
Sportsfiskerekorden er på 1830 gram og 79 cm. Hågjel
Referanser
- ↑ «Tor Jan Sevaldsen på Instagram: “Flott Hågjel ved Bremsneskaia på dagens dykk.”». Instagram. Besøkt 25. desember 2015.
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Autoritetsdata