Hvitting: Forskjell mellom sideversjoner
m Bot: Forenkler lenker ([lenke|lenketekst] → [lenke]tekst); bytter ut {{reflist}} med {{referanser}} |
Bindestrek → tankestrek. |
||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
== Beskrivelse == | == Beskrivelse == | ||
Hvittingen kan bli inntil 70 cm lang og 3 kg, men vanligvis ikke lenger enn 50 cm. Den er sølvgrå i fargen, mørkere på ryggen og lys på buken. Kun unge individer har en liten skjeggtråd. Munnen er overbitt. | Hvittingen kan bli inntil 70 cm lang og 3 kg, men vanligvis ikke lenger enn 50 cm. Den er sølvgrå i fargen, mørkere på ryggen og lys på buken. Kun unge individer har en liten skjeggtråd. Munnen er overbitt. | ||
[[sidelinjeorgan|Sidelinjen]] gjør en svak bue over [[brystfinne]]ne, som har en svart flekk ved roten. De tre [[ryggfinne]]ne og to [[gattfinne]]ne har kun [[fiskens anatomi#piggstråler og bløtstråler|bløtstråler]]. Den første ryggfinnen har 12 | [[sidelinjeorgan|Sidelinjen]] gjør en svak bue over [[brystfinne]]ne, som har en svart flekk ved roten. De tre [[ryggfinne]]ne og to [[gattfinne]]ne har kun [[fiskens anatomi#piggstråler og bløtstråler|bløtstråler]]. Den første ryggfinnen har 12 – 15 bløtstråler, den andre har 18 – 25, og den tredje har 19 – 22. Den første gattfinnen har 30 – 35 bløtstråler og den andre har 21 – 23. | ||
== Utbredelse og habitat == | == Utbredelse og habitat == | ||
Hvittingen har sin største utbredelse i nordøstlige deler av [[Atlanterhavet]], fra [[Gibraltar]] og nordover til [[Island]] og [[Barentshavet]]. Finnes også i [[Svartehavet]], [[Middelhavet]] og vestlige deler av [[Østersjøen]]. I [[Norge]] finnes hvittingen langs hele kysten, men mest vanlig sør for [[Stadt]]. | Hvittingen har sin største utbredelse i nordøstlige deler av [[Atlanterhavet]], fra [[Gibraltar]] og nordover til [[Island]] og [[Barentshavet]]. Finnes også i [[Svartehavet]], [[Middelhavet]] og vestlige deler av [[Østersjøen]]. I [[Norge]] finnes hvittingen langs hele kysten, men mest vanlig sør for [[Stadt]]. | ||
Hvittingen opptrer fra 10 | Hvittingen opptrer fra 10 – 200 m, ofte på mudder- og sandbunn. | ||
== Adferd == | == Adferd == | ||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
Unge hvittinger finnes helt inne ved land, mens de voksne og store individene oppholder seg i litt større avstand til kysten og på større dyp. De kan vandre over store områder, men lite er kjent om vandringsmønstrene.<br /> | Unge hvittinger finnes helt inne ved land, mens de voksne og store individene oppholder seg i litt større avstand til kysten og på større dyp. De kan vandre over store områder, men lite er kjent om vandringsmønstrene.<br /> | ||
Hovedføden er [[krepsdyr]] og annen fisk som [[sild]]. | Hovedføden er [[krepsdyr]] og annen fisk som [[sild]]. | ||
I [[gyte]]tiden, fra januar til juli, samles hvittingene i store stimer. Både eggene og [[yngel]]en er [[pelagisk]]. Når yngelen blir omtrent 10 mm søker den ofte beskyttelse mellom [[nesletråd]]ene til [[brennmanet]]er. Når den blir 50 | I [[gyte]]tiden, fra januar til juli, samles hvittingene i store stimer. Både eggene og [[yngel]]en er [[pelagisk]]. Når yngelen blir omtrent 10 mm søker den ofte beskyttelse mellom [[nesletråd]]ene til [[brennmanet]]er. Når den blir 50 – 100 mm lang søker den mot bunnen. | ||
== Økonomisk betydning == | == Økonomisk betydning == | ||
Sideversjonen fra 7. mai 2012 kl. 05:11
| Hvitting | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Merlangius merlangus Linnaeus, 1758 | |||
| Populærnavn | |||
| hvitting, kviting (nn.), bleike | |||
| Hører til | |||
| torskefamilien, torskefisker, strålefinnede fisker | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | hav | ||
| Utbredelse: | Nord-Atlanteren, nord i Middelhavet, vest i Østersjøen og i Svartehavet | ||
Hvitting (bleike), (Merlangius merlangus), eller (på nynorsk) kviting (av hvit) er en fisk i torskefamilien.
Beskrivelse
Hvittingen kan bli inntil 70 cm lang og 3 kg, men vanligvis ikke lenger enn 50 cm. Den er sølvgrå i fargen, mørkere på ryggen og lys på buken. Kun unge individer har en liten skjeggtråd. Munnen er overbitt. Sidelinjen gjør en svak bue over brystfinnene, som har en svart flekk ved roten. De tre ryggfinnene og to gattfinnene har kun bløtstråler. Den første ryggfinnen har 12 – 15 bløtstråler, den andre har 18 – 25, og den tredje har 19 – 22. Den første gattfinnen har 30 – 35 bløtstråler og den andre har 21 – 23.
Utbredelse og habitat
Hvittingen har sin største utbredelse i nordøstlige deler av Atlanterhavet, fra Gibraltar og nordover til Island og Barentshavet. Finnes også i Svartehavet, Middelhavet og vestlige deler av Østersjøen. I Norge finnes hvittingen langs hele kysten, men mest vanlig sør for Stadt.
Hvittingen opptrer fra 10 – 200 m, ofte på mudder- og sandbunn.
Adferd
Hvittingen er bentopelagisk, men tilbringer mest tid som bunnfisk.
Unge hvittinger finnes helt inne ved land, mens de voksne og store individene oppholder seg i litt større avstand til kysten og på større dyp. De kan vandre over store områder, men lite er kjent om vandringsmønstrene.
Hovedføden er krepsdyr og annen fisk som sild.
I gytetiden, fra januar til juli, samles hvittingene i store stimer. Både eggene og yngelen er pelagisk. Når yngelen blir omtrent 10 mm søker den ofte beskyttelse mellom nesletrådene til brennmaneter. Når den blir 50 – 100 mm lang søker den mot bunnen.
Økonomisk betydning
Hvittingen er en svært god matfisk og det foregår et kommersielt fiske etter den med trål og snurrevad.
Eksterne lenker
(en) Merlangius merlangus – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (en) Merlangius merlangus – detaljert informasjon på Wikispecies
Litteratur
- Frank Emil Moen (2003). Dyreliv i havet - Nordeuropeisk marin fauna (3 utg.). Kristiansund: KOM Forlag. ISBN 82-90823-54-1.
- Per Pethon (2005). Aschehougs store fiskebok (5 utg.). Oslo. ISBN 82-03-23247-7.
- Torsvik, Mortensen, Nedreaas (red.) Fiskeribiologi ISBN 82-529-1720-8