Fjesing: Forskjell mellom sideversjoner
m →Referanser: standard overskrifter using AWB |
m Småplukk i språkføring og tegnsetting |
||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
'''Fjesing''' (''Trachinus draco'') er en [[fisk]] som blir opp til 40 cm, men sjelden over 20-30 cm. Den finnes fra [[Vestafrika]] og [[Middelhavet]], til [[Trondheimsfjorden]] og inn i den sørlige [[Østersjøen]]. | '''Fjesing''' (''Trachinus draco'') er en [[fisk]] som blir opp til 40 cm, men sjelden over 20-30 cm. Den finnes fra [[Vestafrika]] og [[Middelhavet]], til [[Trondheimsfjorden]] og inn i den sørlige [[Østersjøen]]. | ||
Om sommeren lever den nedgravd i sanden, på grunt vann så bare [[Øye|øynene]] stikker opp, men den lever vanligvis ikke så grunt at den sjenerer badende. Når det kommer et bytte forbi, stikker den raskt frem og griper med den store munnen. Om natten kan den forlate bunnen og gå på jakt høyere oppe i vannet. Om vinteren trekker den ned på dypere vann. | Om sommeren lever den nedgravd i sanden, på grunt vann så bare [[Øye|øynene]] stikker opp, men den lever vanligvis ikke så grunt at den sjenerer badende. Når det kommer et bytte forbi, stikker den raskt frem og griper med den store munnen. Om natten kan den forlate bunnen og gå på jakt høyere oppe i vannet. Om vinteren trekker den ned på dypere vann. Den gyter i perioden juli til august, og [[egg]] og yngel driver fritt i sjøen. Fjesing lever av [[reker]], mark og små fisker. | ||
En stor spiss pigg på [[gjelle]]lokket og de to første piggene i forreste [[ryggfinne]] har [[gift]]kjertler ved rota | En stor spiss pigg på [[gjelle]]lokket og de to første piggene i forreste [[ryggfinne]] har [[gift]]kjertler ved rota; når man stikker seg på piggene, flyter giften langs furer i piggene og inn i såret. Giften fører til en meget intens smerte i stikksåret, og fører enkelte ganger til hevelser og rødhet rundt stikkstedet. Av og til kan man få en generell uvelhetsfølelse som for eksempel kvalme, hodepine og frysninger.<ref name="Giftinformasjonen">[https://helsenorge.no/Giftinformasjon/giftige-bitt-og-stikk/fjesing Det nasjonale rådgivnings- og kompetanseorganet Giftinformasjonens oppslag om fjesingstikk]</ref> | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
Sideversjonen fra 19. nov. 2019 kl. 19:18
| Fjesing | |||
|---|---|---|---|
.jpg)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Trachinus draco Linnaeus, 1758 | |||
| Populærnavn | |||
| fjesing | |||
| Hører til | |||
| fjesinger, sil- og fjesingfisker, piggfinnefisker | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | hav | ||
| Utbredelse: | Atlanteren fra Vestafrika til Bergen, samt Middelhavet og Svartehavet | ||
Fjesing (Trachinus draco) er en fisk som blir opp til 40 cm, men sjelden over 20-30 cm. Den finnes fra Vestafrika og Middelhavet, til Trondheimsfjorden og inn i den sørlige Østersjøen.
Om sommeren lever den nedgravd i sanden, på grunt vann så bare øynene stikker opp, men den lever vanligvis ikke så grunt at den sjenerer badende. Når det kommer et bytte forbi, stikker den raskt frem og griper med den store munnen. Om natten kan den forlate bunnen og gå på jakt høyere oppe i vannet. Om vinteren trekker den ned på dypere vann. Den gyter i perioden juli til august, og egg og yngel driver fritt i sjøen. Fjesing lever av reker, mark og små fisker.
En stor spiss pigg på gjellelokket og de to første piggene i forreste ryggfinne har giftkjertler ved rota; når man stikker seg på piggene, flyter giften langs furer i piggene og inn i såret. Giften fører til en meget intens smerte i stikksåret, og fører enkelte ganger til hevelser og rødhet rundt stikkstedet. Av og til kan man få en generell uvelhetsfølelse som for eksempel kvalme, hodepine og frysninger.[1]
Referanser
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- (en) Trachinus draco Linnaeus, 1758 Greater weever - FishBase
- Det nasjonale rådgivnings- og kompetanseorganet Giftinformasjonens oppslag om fjesingstikk
- Giftinformasjonens behandlingsanbefaling til helsepersonell (2017)
 | Helsemessige forbehold: Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter. |