Fjesing: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
En stor spiss pigg på gjellelokket og de to første piggene i forreste ryggfinne har giftkjertler ved rota, når man stikker seg på piggene, flyter giften langs furer i piggene og inn i såret. Giften kan føre til opphovning og krampe. | En stor spiss pigg på gjellelokket og de to første piggene i forreste ryggfinne har giftkjertler ved rota, når man stikker seg på piggene, flyter giften langs furer i piggene og inn i såret. Giften kan føre til opphovning og krampe. | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Fisk]] | ||
[[en:Greater Weever]] | [[en:Greater Weever]] | ||
Sideversjonen fra 9. nov. 2006 kl. 09:50
 | Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. |
Fjesing (Trachinus draco) er en fisk som blir opp til 40 cm, men sjelden over 20-30 cm. Den finnes fra Vestafrika og Middelhavet, til Bergensområdet og inn i den sørlige Østersjøen. Den er ikke vanlig langs norskekysten.
Om sommeren lever den nedgravd i sanden, på grunt vann så bare øynene stikker opp, men den lever ikke så grunt av den sjenerer badene. Når det kommer et bytte forbi, stikker den raskt frem og griper med den store munnen. Om natten kan den forlate bunnen og gå på jakt høyere oppe i vannet. Om vinteren trekker den ned på dypere vann. Gyter i juli til august og egg og yngel driver fritt i sjøen. Den lever av reker, mark og små fikser.
En stor spiss pigg på gjellelokket og de to første piggene i forreste ryggfinne har giftkjertler ved rota, når man stikker seg på piggene, flyter giften langs furer i piggene og inn i såret. Giften kan føre til opphovning og krampe.