Dvergfjesing: Forskjell mellom sideversjoner
m Fjernet Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1829; La til Kategori:Fisker formelt beskrevet i 1829 via HotCat |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
Den ligner på slektningen [[fjesing]] (''Trachinus draco''), men er mindre, øynene sitter ikke så tett sammen og [[Finne (biologi)|brystfinnene]] er avrundet, ikke tvert avskåret. Første ryggfinne har 5–8 piggstråler, og andre ryggfinne har 21–24 bløtstråler. Gattfinnen har 1 piggstråle og 24–26 bløtstråler. Fargen er gulbrun med brune flekker, som av og til danner langsgående striper. Den blir opptil 15 cm lang. | Den ligner på slektningen [[fjesing]] (''Trachinus draco''), men er mindre, øynene sitter ikke så tett sammen og [[Finne (biologi)|brystfinnene]] er avrundet, ikke tvert avskåret. Første ryggfinne har 5–8 piggstråler, og andre ryggfinne har 21–24 bløtstråler. Gattfinnen har 1 piggstråle og 24–26 bløtstråler. Fargen er gulbrun med brune flekker, som av og til danner langsgående striper. Den blir opptil 15 cm lang. | ||
Dvergfjesingen lever på 1–150 m dyp. Om dagen ligger den nedgravd i sand så bare øvre del av hodet og første ryggfinne stikker opp. Om natten er den mer aktiv og fanger [[krepsdyr]] og små fisker, som [[Tobisfisker|sil]] og [[kutlinger]]. Arten er utbredt i det østlige [[Atlanterhavet]] fra [[Skottland]] og [[Danmark]] sørover til [[Kanariøyene]] | Dvergfjesingen lever på 1–150 m dyp. Om dagen ligger den nedgravd i sand så bare øvre del av hodet og første ryggfinne stikker opp. Om natten er den mer aktiv og fanger [[krepsdyr]] og små fisker, som [[Tobisfisker|sil]] og [[kutlinger]]. Arten er utbredt i det østlige [[Atlanterhavet]] fra [[Skottland]] og [[Danmark]] sørover til [[Kanariøyene]]. Det er I September 2021 registrert funn i Mandal, Norge. Den finnes også i [[Middelhavet]] unntatt den aller østligste delen. | ||
Denne arten har som andre fjesinger giftkjertler som er forbundet med en pigg på [[gjellelokk]]et og piggstrålene i første ryggfinne. Dvergfjesing regnes som den farligste fjesingarten i Europa, både på grunn av sterk gift, og fordi den finnes på så grunt vann at badende kan komme i kontakt med den. Stikkene er svært smertefulle, og det har også forekommet dødsfall. | Denne arten har som andre fjesinger giftkjertler som er forbundet med en pigg på [[gjellelokk]]et og piggstrålene i første ryggfinne. Dvergfjesing regnes som den farligste fjesingarten i Europa, både på grunn av sterk gift, og fordi den finnes på så grunt vann at badende kan komme i kontakt med den. Stikkene er svært smertefulle, og det har også forekommet dødsfall. | ||
Sideversjonen fra 26. sep. 2021 kl. 19:15
| Dvergfjesing | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| ID-en «» er ukjent for systemet. Bruk en gyldig entitets-ID. | |||
| Populærnavn | |||
| dvergfjesing | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | dyreriket | ||
| Rekke | ryggstrengdyr | ||
| Klasse | beinfisker | ||
| Orden | piggfinnefisker | ||
| Familie | fjesinger | ||
| Slekt | Echiichthys | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | bunnlevende i kystfarvann | ||
| Utbredelse: | |||
 | |||
Dvergfjesing (Echiichthys vipera) er en saltvannsfisk.
Den ligner på slektningen fjesing (Trachinus draco), men er mindre, øynene sitter ikke så tett sammen og brystfinnene er avrundet, ikke tvert avskåret. Første ryggfinne har 5–8 piggstråler, og andre ryggfinne har 21–24 bløtstråler. Gattfinnen har 1 piggstråle og 24–26 bløtstråler. Fargen er gulbrun med brune flekker, som av og til danner langsgående striper. Den blir opptil 15 cm lang.
Dvergfjesingen lever på 1–150 m dyp. Om dagen ligger den nedgravd i sand så bare øvre del av hodet og første ryggfinne stikker opp. Om natten er den mer aktiv og fanger krepsdyr og små fisker, som sil og kutlinger. Arten er utbredt i det østlige Atlanterhavet fra Skottland og Danmark sørover til Kanariøyene. Det er I September 2021 registrert funn i Mandal, Norge. Den finnes også i Middelhavet unntatt den aller østligste delen.
Denne arten har som andre fjesinger giftkjertler som er forbundet med en pigg på gjellelokket og piggstrålene i første ryggfinne. Dvergfjesing regnes som den farligste fjesingarten i Europa, både på grunn av sterk gift, og fordi den finnes på så grunt vann at badende kan komme i kontakt med den. Stikkene er svært smertefulle, og det har også forekommet dødsfall.
Kilder
- P. Pethon (2005). Aschehougs store fiskebok (5 utg.). Oslo. s. 376–377. ISBN 82-03-23247-7.
- «Lesser weever (Echiichthys vipera)». Marine Species Identification Portal: Fishes of the NE Atlantic and the Mediterranean. Besøkt 26. august 2016.
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata