Acanthocybium solandri: Forskjell mellom sideversjoner
småfinner |
fart |
||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
Kroppen er svært langstrakt, spoleformet og lite flattrykt fra sidene. Munnen er stor. Første [[Finne (biologi)|ryggfinne]] har 23–27 piggstråler og andre ryggfinne 12–16 bløtstråler. Det er åtte eller ni småfinner på ryggsiden og ni småfinner på buksiden. Sporden er smal med en kraftig utviklet langsgående kjøl, som har to mindre kjøler på hver side. | Kroppen er svært langstrakt, spoleformet og lite flattrykt fra sidene. Munnen er stor. Første [[Finne (biologi)|ryggfinne]] har 23–27 piggstråler og andre ryggfinne 12–16 bløtstråler. Det er åtte eller ni småfinner på ryggsiden og ni småfinner på buksiden. Sporden er smal med en kraftig utviklet langsgående kjøl, som har to mindre kjøler på hver side. | ||
Kroppen er dekket med små skjell, og det er ikke noe panser på forkroppen. Ryggen er skinnende blågrønn og sidene er sølvfarget med 24–30 koboltblå striper. Arten har [[svømmeblære]]. | Kroppen er dekket med små skjell, og det er ikke noe panser på forkroppen. Ryggen er skinnende blågrønn og sidene er sølvfarget med 24–30 koboltblå striper. Arten har [[svømmeblære]]. Maksimal lengde er 210 cm og maksimal vekt minst 83 kg. Vanlig lengde er 100–170 cm. | ||
''Acanthocybium solandri'' er utbredt i [[Tropisk klima|tropiske]] og [[Subtropisk klima|subtropiske]] deler av [[Atlanterhavet]], [[Stillehavet]] og [[Det indiske hav]], inkludert [[ | ''Acanthocybium solandri'' er utbredt i [[Tropisk klima|tropiske]] og [[Subtropisk klima|subtropiske]] deler av [[Atlanterhavet]], [[Stillehavet]] og [[Det indiske hav]], inkludert [[Det karibiske hav]] og [[Middelhavet]]. Den lever [[pelagisk]] i de øvre vannlagene ute på det åpne havet. Individene svømmer som regel alene, eller i små, løse [[stim]]er. Arten jakter på andre arter i makrellfamilien, [[pinnsvinfisker]], [[flygefisker]], [[sildefisker]], [[taggmakreller]] (''Decapterus''), [[lysprikkfisker]], andre pelagiske fisker og [[blekkspruter]]. | ||
Det drives ikke kommersielt [[Fiskeri|fiske]] etter ''Acanthocybium solandri'', men den er ettertraktet blant [[Sportsfiske|sportsfiskere]]. Den regnes som en meget god matfisk. | Det drives ikke kommersielt [[Fiskeri|fiske]] etter ''Acanthocybium solandri'', men den er ettertraktet blant [[Sportsfiske|sportsfiskere]]. Den kjemper hardt og kan oppnå en fart på 77 km/t. Arten regnes som en meget god matfisk. | ||
[[Epitet|Artsepitetet]] ''solandri'' viser til svensken [[Daniel Solander]], som var med på [[James Cook|kaptein Cooks]] første ekspedisjon. [[Georges Cuvier]] baserte sin [[artsbeskrivelse]] på en tegning og beskrivelse fra Solander. | [[Epitet|Artsepitetet]] ''solandri'' viser til svensken [[Daniel Solander]], som var med på [[James Cook|kaptein Cooks]] første ekspedisjon. [[Georges Cuvier]] baserte sin [[artsbeskrivelse]] på en tegning og beskrivelse fra Solander. | ||
Sideversjonen fra 20. aug. 2012 kl. 20:59
| Acanthocybium solandri | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Acanthocybium solandri (Cuvier, 1832) | |||
| Hører til | |||
| makrellfamilien, makrellfisker, piggfinnefisker | |||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1  LC — Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | epipelagisk ute på åpent hav | ||
| Utbredelse: | de fleste varme hav | ||
Acanthocybium solandri er en fisk i makrellfamilien. Den kalles wahoo på flere språk og er den eneste arten i slekten Acanthocybium. Den kan kanskje forveksles med barracuda, men barracudaen har større skjell og tenner og en bredere spord uten kjøler.
Kroppen er svært langstrakt, spoleformet og lite flattrykt fra sidene. Munnen er stor. Første ryggfinne har 23–27 piggstråler og andre ryggfinne 12–16 bløtstråler. Det er åtte eller ni småfinner på ryggsiden og ni småfinner på buksiden. Sporden er smal med en kraftig utviklet langsgående kjøl, som har to mindre kjøler på hver side.
Kroppen er dekket med små skjell, og det er ikke noe panser på forkroppen. Ryggen er skinnende blågrønn og sidene er sølvfarget med 24–30 koboltblå striper. Arten har svømmeblære. Maksimal lengde er 210 cm og maksimal vekt minst 83 kg. Vanlig lengde er 100–170 cm.
Acanthocybium solandri er utbredt i tropiske og subtropiske deler av Atlanterhavet, Stillehavet og Det indiske hav, inkludert Det karibiske hav og Middelhavet. Den lever pelagisk i de øvre vannlagene ute på det åpne havet. Individene svømmer som regel alene, eller i små, løse stimer. Arten jakter på andre arter i makrellfamilien, pinnsvinfisker, flygefisker, sildefisker, taggmakreller (Decapterus), lysprikkfisker, andre pelagiske fisker og blekkspruter.
Det drives ikke kommersielt fiske etter Acanthocybium solandri, men den er ettertraktet blant sportsfiskere. Den kjemper hardt og kan oppnå en fart på 77 km/t. Arten regnes som en meget god matfisk.
Artsepitetet solandri viser til svensken Daniel Solander, som var med på kaptein Cooks første ekspedisjon. Georges Cuvier baserte sin artsbeskrivelse på en tegning og beskrivelse fra Solander.
Litteratur
- B.B. Collette og C.E. Nauen (1983). FAO species catalogue: Vol.2. Scombrids of the world: An annotated and illustrated catalogue of tunas, mackerels, bonitos and related species known to date. FAO Fish.Synop. s. 25–26. ISBN 92-5-101381-0.
Eksterne lenker
(en) Acanthocybium solandri – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Acanthocybium solandri – detaljert informasjon på Wikispecies
- (en) Acanthocybium solandri (Cuvier, 1832) Wahoo - FishBase
- B. Collette m.fl. (2011). «Acanthocybium solandri». IUCN 2012. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2012.1. Besøkt 29. juni 2012.