Johannes Dale (kjemiker): Forskjell mellom sideversjoner
m Jf. stilmanual |
m Én sideversjon ble importert |
||
(Ingen forskjell)
| |||
Siste sideversjon per 17. apr. 2026 kl. 02:48
| Johannes Dale |
|---|
Johannes Dale (1923–2003) var en prisbelønt norsk kjemiker, ansett for å være blant verdens fremste innen stereokjemi.[1]
Etter examen artium 1943 og siv.ing. fra NTH 1948, var Dale ansatt ved Forsvarets forskningsinstitutt 1948–1957 og det amerikanske Union Carbide si forskningsgrein i Brussel 1958–1965. Sin dr.philos. fikk han i 1959. I 1966 overtok han professoratet i organisk kjemi ved Kjemisk institutt (UiO) etter svensken Salo Granowitz som bare satt ett år etter han i 1963 overtok for Endre Berner.
Dale hadde en rekke industrielle samarbeid og patenter,[2] som da han i 1986 patenterte et finkjemikal for borehull med Borregaard for bedre utnyttelse av oljeforekomster,[3] og mottok året efter Guldberg-Waage-medaljen.
Blant Dales kortere opphold nevnes California Institute of Technology, Pasadena 1951–1952, Eidgenössische Technische Hochschule Zürich i 1957, gjesteprofessor ved Brandeis University, Massachusetts 1971, University of California, Los Angeles 1972, København Universitet 1976 og Hebrew University i Jerusalem 1985.
Utmerket
- Norsk Kjemisk Selskap visepresident 1970–71
- Det Norske Videnskaps-Akademi innvalgt 1975
- Burgenstock Conference on Sterochemistry, president i 1975
- Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab innvalgt 1988
- Guldberg-Waage-medaljen 1987
Utgivelser
- Johannes Dale (1975). Stereokjemi og konformasjonsanalyse. Universitetsforlaget. [221 sider. Oversatt til flere språk]
Referanser
- ↑ (no) «Johannes Dale (kjemiker)» i Store norske leksikon
- ↑ «Boliven patentregister».[død lenke]
- ↑ Torill Nordeng (9.12.1986). «Med mosselukt bak øret». Aftenposten.