Gjermund Grivi: Forskjell mellom sideversjoner
(flere referanser) |
m (Én sideversjon ble importert) |
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 6. mai 2024 kl. 17:57
| Gjermund Grivi |
|---|
Gjermund Nilsson Grivi (født 5. april 1867 på Hvåla i Lunde,[1] død 10. mars 1954[2]) var en norsk sakfører, gårdbruker, sorenskriver og stortingsmann fra Telemark. Han var sentral da venstrelag ble stiftet i Bø i Telemark i 1893, og representerte partiet på Stortinget i til sammen 18 år.
Grivi var sønn til lensmannen i Bø i Telemark. Han ble student i 1886 og cand. jur. fem år senere. Fra 1891 var han overrettssakfører, og fra 1894 drev han i tillegg farsgården Grivi. Han var også poståpner fram til 1913. I perioden 1915–36 var han sorenskriver for Nedre Telemark, bosatt på Gvarv.[1]
Han var medlem av herredsstyret i Bø i en rekke år, ordfører 1899–1915. I mange år satt han i amtsstyret og amtsvegstyret og i flere jernbanerelaterte utvalg.[1]
I 1913 ble han medlem av vassdragskommisjonen, en posisjon han hadde til 1920.[1] Grivi var en ledende talsmann mot at utenlandsk kapital skulle få makt, under striden om konsesjonslovene.
I perioden 1903–06 var Grivi 2. representant fra Bratsberg amt på Stortinget. Fra 1906 til 1912 representerte han enmannskretsen Østre Telemark. Alle disse ni årene hadde han plass i konstitusjonskomiteen, fra 1908 var han sekretær i komiteen. Stortingsperioden 1910–12 var han også sekretær i en særkomite om vassdrags- og reguleringsloven og medlem av fullmaktskomiteen.[1]
Han var deretter stortingsrepresentant i tre atskilte perioder. I 1916–18 var igjen innvalgt for Østre Telemark og var formann i landbrukskomiteen og fra 1917 også medlem i utenrikskomiteen. Han var odelstingspresident 1916–17. I 1922–24 og 1928–30 var han innvalgt for Telemark. Han var formann i skog- og vassdragskomiteen 1922–24 og medlem av utenrikskomiteen 1923–24. I sin siste periode på Stortinget var han medlem av skog- og vassdragskomiteen.[1]
Han var også formann i mottakelseskomiteen da kong Haakon skulle presenteres for Stortinget i 1905.
Han var også en sterk pådriver for å få jernbanen om Bø og ikke direkte fra Gvarv til Lunde (denne strekninga ble populært kalt Grivisvingen).[3]
Grivi var leder av Stortinget sin avholdsgruppe 1910–12[1], og hele tiden en aktiv målmann.[4]
Han var innehaver av 7. juni-medaljen og Haakon VII's jubileumsmedalje.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 1,7 Vilhelm Haffner: Stortinget og statsrådet 1915–1945, bind 1, Oslo 1949, side 267.
- ↑ Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660–1905, bind III, del 2, utgitt av Den norske sakførerforening 1984, side 194.
- ↑ Ivar Mæland: Bø tè tusen – gata i hondre, Varsko forlag 1999, side 40.
- ↑ Kjell Haugland: Striden kring sidemålsstilen, Universitetsforlaget. 1971, side 115.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Lindstøl, Tallak:Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Kristiania, 1914
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Artikler som ikke er koblet til Wikidata
- Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
- Stortingsrepresentanter fra Venstre
- Stortingsrepresentanter for Telemark
- Stortingsrepresentanter for Bratsberg amt
- Stortingsrepresentanter 1904–1906
- Stortingsrepresentanter 1907–1909
- Stortingsrepresentanter 1910–1912
- Stortingsrepresentanter 1916–1918
- Stortingsrepresentanter 1922–1924
- Stortingsrepresentanter 1928–1930
- Ordførere i Bø i Telemark
- Venstre-ordførere i Telemark
- Nynorskforkjempere
- Norske bønder
- Sorenskrivere
- Personer fra Nome kommune