Knut Torstensen Sjøli: Forskjell mellom sideversjoner
m (bot: Bytter ut tematiske stubbmaler med {{stubb}}) |
m (Én sideversjon ble importert) |
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 6. mai 2024 kl. 17:55
| Knut Torstensen Sjøli |
|---|
Knut Torstensen Sjøli (født 20. februar 1877 i Sand sogn i Nord-Odal, død 14. februar 1955) var en norsk bygningshåndverker og politiker, hjemmehørende i Arbeiderpartiet. Han satt på Stortinget gjennom syv perioder, fra 1916 til 1945.[1][2]
Sjøli jobbet som bygningshåndverker fra femtenårsalderen, stort sett i bygdene rundt Oslo.[1] Han ble medlem av Arbeiderpartiet i Hedmark, og engasjert i politikken i Nord-Odal. Der satt han i herredsstyret fra 1907[3] og om lag 30 år framover. En periode var han også varaordfører.[1]
I Nord-Odal satt han blant annet i skolestyret, helserådet, menighetsrådet, overligningsnemnda og den kommunale gjeldskomiteen. Han var også medlem i Elektrisitetsverkets styre og i Tuberkulosehjemmets styre. Han var medlem av Hedmark fylkesskattestyre og var varamann til Riksskattestyret.[1]
Sjøli ble valgt inn på Stortinget første gang ved valget i 1915, som representant for Vinger og Odalen. Ved valget i 1918 ble han gjenvalgt. I 1921 ble han valgt inn som 6. representant for Hedmark.[1]
Ved den store splittelsen i Ap i 1923 sluttet store deler av partiorganisasjon og velgere i Hedmark opp om det nye Norges Kommunistiske Parti, og Sjøli ble ved valget i 1924 kun suppleant. Men ved valget i 1927 vant han igjen stortingsplassen, nå som 4. representant for Hedmark. Han ble også gjenvalgt i 1930, 1933 og 1936, og han var således stortingsmann helt til 1945.[1]
På Stortinget satt han i justiskomiteen, universitets- og fagskolekomiteen, jernbanekomiteen, skog- og vassdragskomiteen, protokollkomiteen og kommunalkomiteen.
Da Stortinget i 1919 diskuterte rettskrivingsreformen av 1917, som hadde møtt mye kritikk fra kjente forfattere, var Sjøli en av mange reformforsvarere. Forslag om å gå tilbake til gammel rettskriving tapte – ved én votering måtte presidentens dobbeltstemme til. I ettertid ble Sjøli av enkelte motstandere gitt rollen som den viktigste i reformkampen – hvorfor skulle en snekker fra dalene få bestemme over det norske språk? Blant annet skrev forfatteren Nils Kjær en epistel med tittelen «Sjølisproget».[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 Vilhelm Haffner: Stortinget og statsrådet 1915–1945, bind 1, Oslo 1949, side 638.
- ↑ Dødsannonse i Arbeiderbladet 15. februar 1955, side 11.
- ↑ «Sjøli, Knut Torstensen», Arbeidernes Leksikon, bind VI, Oslo 1936
- ↑ Sverre Rostøl: «"Sjølisproget" – og virkeligheten», Bergens Arbeiderblad 27. august 1958.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Artikler som ikke er koblet til Wikidata
- Alle spirer
- Normale spirer
- Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
- Stortingsrepresentanter fra Ap
- Stortingsrepresentanter 1916–1918
- Stortingsrepresentanter 1919–1921
- Stortingsrepresentanter 1922–1924
- Stortingsrepresentanter 1928–1930
- Stortingsrepresentanter 1931–1933
- Stortingsrepresentanter 1934–1936
- Stortingsrepresentanter 1937–1945
- Ap-politikere i Hedmark
- Lokalpolitikere i Nord-Odal
- Personer fra Nord-Odal kommune