Jeremy Bentham

Jeremy Bentham

Jeremy Bentham (1748–1832) var en britisk filosof. Han er kjent for å ha utviklet den konsekvensetiske retningen utilitarismen. Bentham var også en tidlig forkjemper for dyrs rettigheter.

Selv-ikonet

Han ville at folk skulle ha nytte av ham også etter hans død. Derfor lot han seg mumifisere, og etter hans uttrykte ønske i testamentet han satte opp 30. mai 1832, skulle hans mumie bæres inn i universitetets møterom når det var komitémøte, slik at den fikk overvære disse. Nå sitter han i en korridor i University College London, men det er ikke lenger den opprinnelige mumien vi ser. Skjelettet er fremdeles der, men kroppsvevet er erstattet av voks og hodet er også et vokshode. Filosofens opprinnelige mumifiserte hode var lenge plassert på gulvet mellom bena hans, men etter forskjellige studentspøker, hvor hodet ifølge uformelle opplysninger blant annet ble «kidnappet» og brukt til fotballspill er det nå tatt bort og sikret. Motivet for ønsket om å bli mumifisert er ikke klart. Noen betrakter det som en «practical joke». Andre mener han med sitt prosjekt ønsket å oppmuntre til en mer pragmatisk holdning til døden og kroppens etterfølgende oppløsning, som en motvekt mot den overtro som han mente religion og tradisjon omgav døden med.

Fengseldesign

Et panoptisk fengsel er bygd etter en designidé fra Bentham.

Publikasjoner

Defence of Usury, 1788

• Fragment on Government, 1776
• Introduction to Principles of Morals and Legislation, 1780
• Defence of Usury, 1788. En samling på tretten brev skrevet til Adam Smith.
• Panopticon, 1791
• Discourse on Civil and Penal Legislation, 1802
• Punishments and Rewards, 1811
• Parliamentary Reform Catechism, 1817
• A Treatise on Judicial Evidence, 1825

Referanser

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

Autoritetsdata