Lauritz Jenssen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
 
m (Én sideversjon ble importert)
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 6. mai 2024 kl. 10:18

Lauritz Jenssen
Stortingsrepresentant
1880–1882
ValgkretsSøndre Trondhjems amt

Lauritz Jenssen (1837–1899) var en norsk brukseier og industribygger på Ranheim. Han var også stortingsmann for Søndre Trondhjems amt og ordfører i Strinda herred, som høyremann.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Familie, gårds- og industridrift[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp på storgården Vestre Ranheim øst for Trondheim og tilhørte en farsslekt med store handelsmenn og grunneiere i Trøndelag, mens morsslekten hadde fostret mange embedsmenn. Lauritz Jenssens foreldre var Lauritz Dorenfeldt Jenssen og Karen Amalie Hagerup.[1][2]

Ranheim cellulosefabrikk, den eldste delen av industrianlegget, ca. 1880–1890.
Foto: Erik Olsen/NTNU Universitetsbiblioteket

Lauritz Jenssen tok sin ingeniørutdannelse i Karlsruhe i Tyskland, og mens han var der, døde faren. Da han kom hjem til Ranheim ble han gårdsbestyrer for moren. I 1867 ble gården skjøtet over til ham. Gården hadde fallrettigheter i Vikelva, og til gården hørte det kvernbruk, stampemøller og kobbervalseverk, og han utvidet med gårdssagbruk og potetmelfabrikk.[1][2][3]

Senere ble industridriften på Ranheim dreid mot treforedling. Ranheim cellulosefabrikk, senere utvidet med papirproduksjon, ble reist på gårdens grunn og satt i drift i 1884. Jenssen hadde selv den tekniske ledelsen ved fabrikken, men klarte ikke å få lønnsomhet i foretaket.[1][2] I løpet av 1890-årene måtte Jenssen overdra både aksjene i fabrikken og gården til sin største kreditor.[1][3] Fabrikken eksisterer fortsatt som Ranheim Paper & Board.[4]

Han var gift med Wilhelmine (Mina) Darre, datter av biskop Hans Jørgen Darre i Trondheim. De fikk ti barn; seks av sønnene ble ingeniører, som sin far. To av dem, Hans Jørgen Darre-Jenssen og Worm Darre-Jenssen, ble også statsråder.[2]

Offentlige verv[rediger | rediger kilde]

Lauritz Jenssen bidrog til etableringen av Trondheims tekniske læreanstalt i 1870 og foreslo allerede i 1878, som medlem av en departementsoppnevnt komité, å legge en teknisk høyskole til byen. Norges tekniske høyskole (NTH) i Trondheim ble virkelighet etter hans død.[1][2][5]

Han var også involvert i byggingen av Meråkerbanen, som ble anlagt over hans eiendom.[1]

Jenssen var medlem av herredsstyret og formannskapet i Strinda fra 1870 og ordfører fra 1888 til 1889. Han var valgmann for Strinda ved flere stortingsvalg i Søndre Trondhjems amt (Sør-Trøndelag). Han ble selv valgt til stortingsmann for perioden 1880–1882 og tok sete i Stortingets jernbanekomité.[1][5] Han ble oppfattet som en liberal eller moderat høyremann,[6][7][8] og han uttalte før valget at han i statsrådssaken ikke ville stemme for at statsrådene skulle svare til Stortinget, men derimot for å utvide stemmeretten.[9] På grunn av sitt konstitusjonelle standpunkt ble han ikke gjenvalgt i 1882.[8]

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og ridder av den svenske Vasaordenen.[10]

Han ble i 1869 tatt opp som medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 Bratberg, Terje. «Lauritz Jenssen». Norsk biografisk leksikon. snl.no. Besøkt 14. juni 2023. 
  2. 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 Schmidt, Olaus (1956). Jenssen-slekten fra Daler og Møgeltønder i Sønderjylland. Oslo. s. 96–112. 
  3. 3,0 3,1 Osnes, H. m.fl. (red.) (1939). Strinda bygdebok. 1. bind. Trondheim. s. 193–197. 
  4. «Historie». Ranheim Paper & Board. Besøkt 14. juni 2023. 
  5. 5,0 5,1 Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. bind 1, del 1. Kristiania. s. 448. 
  6. «Til Valgmænd og Storthingskandidater i Søndre Throndhjems Amt». Dagsposten. Trondheim: 1. 18. juli 1879. 
  7. «Storthingsvalget i søndre Trondhjems Amt». Dagbladet. Kristiania: 1. 4. oktober 1879. 
  8. 8,0 8,1 «Lauritz Jenssen». Dagsposten: Trønderen: 1. 15. juni 1899. 
  9. «Stortingsvalget i Søndre Trondhjems Amt». Fædrelandet. Kristiania: 2. 11. oktober 1879. 
  10. Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 282.
  11. Schmidt, Olaus (1960). Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Matrikkel 1760–1960. Trondheim. s. 132. 
Autoritetsdata