Ulekjørka: Forskjell mellom sideversjoner
m Én sideversjon ble importert |
|||
(Ingen forskjell)
| |||
Siste sideversjon per 15. apr. 2026 kl. 04:47
{{#coordinates:60|49|19.82|N|9|34|9.58|E|type:landmark_region:NO-34 |primary}}
| Ulekjørka (tapt stavkirke) | |||
|---|---|---|---|
 Portalen, som kan være fra Ulekjørka, oppbevares ved Nationalmuseet i København | |||
| Plassering | Bagn i Valdres | ||
| Prosti | Valdres prosti | ||
| Sogn | Bagn kirkesogn (nevnt første gang i 1375 og siste gang i 1556) | ||
| Byggeår | cirka år 1200–1250 | ||
| Kirkegård | fredet (nå ubebygd), ikke arkeologisk utgravd | ||
| Arkitektur | |||
| Teknikk | stavverk | ||
| Byggemateriale | treverk | ||
| Kirkerommet | |||
| Diverse | kirka knyttes til Olavskjelda på Leirskogen | ||
| Beliggenhet | |||
Ulekjørka, i dag også kjent som tidligere Ule kirke og Bagn stavkirke, var ei kirke av stavverk som ble reist øst for elva Begna i Bagn i Valdres, i dag tilhørende Sør-Aurdal kommune i Innlandet. Riksantikvaren mener at kirka kan dateres til første halvdel av 1200-tallet (i Kulturminnesøk), men det er ukjent akkurat når den gikk tapt.
Ulekjørka er en av mange tapte stavkirker og lite er kjent om kirkebygget, utover at den opptrer i noen få sporadiske skriftlige kilder og kanskje rester av en portal som nå er i København.[1] Christie, Storsletten og Hoff antar at den ble reist på en gård kalt Ule eller Urdi (nå tap i såfall), og at dette er bakgrunnen for navnet Ulekjørka.[2] Det finnes imidlertid andre teorier om navneopphavet.
Bagn kirkesogn
Bagn kirkesogn omtales første gang som «Bagns kirkiu sookn a Waldræs» i et middelalderdiplom (DN IX:168) datert 25. august 1375 på gården Eiriksstad (Æirikstodom).[3] Da hadde ikke kirka prest, for det var presten i Aurdal kirke som møtte på Eiriksstad.[3]
I de pavelige nuntiers (sendebuds) regnskaps- og dagbøker fra en reise i 1327 nevnes imidlertid «ecclesia de Reglir cum capella», som noen har tolket som om Ulekjørka var kapell kapell under Reinli stavkirke på den tiden.[4] Dette mener imidlertid Riksantikvaren (i Kulturminnesøk) er mindre sannsynlig. Eksakt når kirken ble revet er ikke lenger kjent. Etter reformasjonen i Norge (1536/1537) ble imidlertid Bagn en del av Aurdal prestegjeld, og da sognet befolkningen til Reinli stavkirke. Siste gang kirka nevnes i primære skriftlige kilder er som «Bangs kierke sognn y Vallers» i et middelalderdiplom (DN VII:786) datert 11. november 1556 i Slidre.[5]
Ifølge Riksantikvaren nevnes ikke kirka i Stavanger bispedømmes jordebok (Graagaas) fra ca. 1620 og må være tatt ut av tjeneste før den tid.[6] Den nevnes heller ikke blant Valdreskirkene i 1685, selv om Riksantikvaren antyder at den kan ha stått ute av bruk til innpå 1700-tallet. I Bagn kirkes historie (1968) anslås tidspunktet til rundt 1700, men så sent som i 1796 omtales et kapell som kan ha vært kirken.[2]
Det er imidlertid på det rene at «Nedre Reinliens kirke» (trolig Ulekjørka) nevnes i Wessel-Bergs Reskriptsamling (utgitt i 1847), datert 5. november 1734 i forbindelse med at «Reinliens Annex kirke i Ourdals Præstegjeld maa forflyttes og af nyt opbygges paa Bangsmoen».[7] Nye Bagn kirke ble i så måte tatt i bruk i 1736, og dette passer med Lorentz Dietrichson uttalelse om at rivningsåret var 1736.[8] Dessuten blir Reinli stavkirke i 1819 nevnt som «Øvre Reinlids Lovekirke»,[9] noe som antyder at det også var ei «nedre kirke» i sognet.
Kirkeportalen i København
Da Ulekjørka ble revet skal deler av kirka ha blitt gjenbrukt andre steder i bygda. Portalen skal ha blitt benyttet på en bygning ved gården Tronhusåsen (også kjent som Aasen), som imidlertid ble revet omkring 1860. Portalen skal deretter i 1861 ha blitt kjøpt opp og sendt til Nationalmuseet i København, der det er bevart to dekorerte portalplanker og et rundbuet overstykke med usikker opprinnelse, men portalen har blitt knyttet til Ulekjørka i Bagn.[2] Begge portalplankene har dekorert utside og er 233 cm høye, men har de har vært høyere, og døråpningen var 74 cm bred.[2]
Bagn gamle kirkested
Deler av kirkegårdsmuren skal ha eksistert rundt 1840.[2] Rundt 1860 skal det fortsatt ha vært godt synlige hauger som markerte gravene, som da hadde «1/2 alen høg» stenhelle i enden.[2] Kirketomta ble ved denne anledningen pløyd opp og planert, så det ikke lenger var synlige rester etter tuften.[2] Kirketomta er imidlertid fortsatt markert, og det er satt opp en minnestein og et enkelt trekors der. Det går dessuten en merket sti inn til området fra fylkesvei 2444 (Bangslinna).
Olavskilden på Bangsmoen
Olavskilden på Bangsmoen ligger i dagens Prestgardshagin, på ei villatomt 150–200 m sør-sørvest for det gamle kirkestedet. Kilden knyttes til pilegrimer som passerte gjennom dalen og tok en hvil nær den tidligere Ulekjørka. Kilden gir klart vann og springer fram under en steinblokk. Betegnelsen «ule» kan ha sammenheng med både begrepet olle[10] (oppkomme) og Hellige Olav. Den lokale uttalen av kirkenavnet («Ollekjørka») gir ingen avklaring og kan vise til både «kirka ved olla» og ei kirke med St. Olav som skytshelgen.
Se også
Referanser
- ↑ Portalen finnes i København, Hauglid Norges stavkirker, E.B. Hohler, Norwegian Stave Church Sculpture, Vol. I-II, s. 231
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 2,6 Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff. Ule, forsvunnet kirke i Norges kirker utgitt av NIKU og KA
- ↑ 3,0 3,1 Diplomatarium Norvegicum IX, brev 168. Christiania: P. T. Mallings Forlagshandel. 1876. s. 173.
- ↑ Jørgensen, Torstein (1951-) (1999). Brev til paven: norske forbindelser med Den hellige stol i senmiddelalderen. Stavanger: Misjonshøgskolens forl. s. 160. ISBN 8277210310.
- ↑ Diplomatarium Norvegicum VII, brev 786. Christiania: P. T. Mallings Forlagshandel. 1869. s. 832.
- ↑ Grågås, Valdres prosti 136–145. Kristiansand: Agder historielag i samarbeid med Statsarkivet i Kristiansand. 1986. s. 152–156. ISBN 8290575025.
- ↑ Kongelige Rescripter, Resolutioner og Collegial-Breve for Norge i Tidsrummet 1660-1813. Christiania: Forlagt af J.W. Cappelen. Trykt i P.T. Mallings Officin. 1841. s. 579.
- ↑ Dietrichson, L. (1888): Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Kristiania: Malling.
- ↑ «Valdres: Ulekirken». Norge; Innlandet; Nord-Aurdal. 24. april 1934. s. 2–3.
- ↑ «olle». I: Bokmålsordboka. Språkrådet og Universitetet i Bergen. <https://ordbokene.no/bm/42030> (hentet 14.10.2025).
Eksterne lenker
- (no) «Bagn gamle kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) «Olavskilden på Bagnsmoen». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.