Rabbetust: Forskjell mellom sideversjoner
mykhorriza |
m Én sideversjon ble importert |
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 14. apr. 2026 kl. 07:51
| Rabbetust | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| ID-en «» er ukjent for systemet. Bruk en gyldig entitets-ID. | |||
| Populærnavn | |||
| rabbetust | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Gruppe | karplanter | ||
| Gruppe | blomsterplanter | ||
| Gruppe | enfrøbladete planter | ||
| Orden | grasordenen | ||
| Familie | starrfamilien | ||
| Slekt | starrslekta | ||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste:[1] | |||
 NT — Nær truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | tørre, kalkrike rabber | ||
| Utbredelse: | kjølige strøk på den nordlige halvkule | ||
Rabbetust (Carex myosuroides eller Kobresia myosuroides) er en flerårig art i starrfamilien.
Den blir 5–20 cm høy og vokser i tette, brunlige tuer. Bladene er trådsmale, renneformede, opprette og like lange som strået. Grunnbladslirene er brunglinsende og uten plater. Blomstene sitter i et aks som består av 1 hunnblomst og 1–2 hannblomster. Aksstanden er 2–3 mm tjukk med 10–20 aks. Frukten er en trekantet, brunglinsende nøtt.[2][3][4]
Rabbetust er den eneste kjente starrplanten som danner endomykhorriza med sopp i jordsmonnet. Dette er en viktig kilde for nitrogen.[5]
Denne planten er sirkumpolart utbredt i arktiske strøk og finnes også i fjellområder lenger sør. De sørligste forekomstene er i California (Sierra Nevada) og Colorado i USA, Pyreneene og De kantabriske fjell i Spania, Abruzzo i Italia, Balkan, nordlige Kina, Korea og Japan.[4][6][7]
I Norge er rabbetust en svakt bisentrisk fjellplante. Den er vanlig fra Hardangervidda nordover til Forollhogna og den østlige delen av Trollheimen. Lenger nord i Trøndelag er rabbetust sjelden, men fra Børgefjell nordover til Vest-Finnmark er den igjen vanlig. I Øst-Finnmark finnes den bare noen få steder.[8]
Rabbetust er knyttet til vindeksponerte rabber på baserik grunn i lavalpin og mellomalpin sone, og av og til i høyalpin sone. I tørre fjelldaler på øvre Østlandet kan arten også finnes i åpne områder under skoggrensa. I Nord-Norge vokser den stedvis i stabile deler av sanddynemark.[1]
Arten er vurdert til nær truet (NT) i Norsk rødliste for arter 2021 på grunn av konkurranse fra andre arter og habitatforringelse.[1]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 H. Solstad m.fl. «Karplanter: vurdering av rabbetust Carex myosuroides for Norge». Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 20. januar 2025.
- ↑ B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 782–783. ISBN 978-82-05-42485-2.
- ↑ «Kobresia myosuroides». Flora of China. Besøkt 20. januar 2025.
- ↑ 4,0 4,1 «Kobresia myosuroides» (PDF). Flora iberica. 18. Madrid: RJB/CSIC. s. 107–109.
- ↑ D.A. Lipson m.fl. (1999). «Ectomycorrhizal transfer of amino acid-nitrogen to the alpine sedge Kobresia myosuroides». New Phytologist. 142 (1): 163–167. ISSN 1469-8137. JSTOR 2588653. doi:10.1046/j.1469-8137.1999.00375.x.
- ↑ «Carex myosuroides». Plants of the World Online. Kew Science. Besøkt 20. januar 2025.
- ↑ R. Elven m.fl. (red.) Kobresia myosuroides i Annotated Checklist of the Panarctic Flora (PAF): Vascular plants. Besøkt 22. januar 2025.
- ↑ «Rabbetust Carex myosuroides». Artskart. Artsdatabanken. Besøkt 22. januar 2025.
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata