Olav Gurvin: Forskjell mellom sideversjoner
God |
m Én sideversjon ble importert |
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 13. apr. 2026 kl. 07:28
| Olav Gurvin |
|---|
Olav Gurvin (1893–1974) var en norsk musikkviter,[1] som var Norges første professor i musikkvitenskap.[2] Hans bidrag var særlig som forsker og musikklærer samtidig som han virket blant annet som dirigent, forlagskonsulent og kritiker.[3]
Bakgrunn og familie
Olav Gurvin ble født 24. desember 1893 på Tysnes.[1] Han var sønn av Elling Olson Gurvin (1851–1938) og Kristina Olsdatter Flugem (–1898). Faren var lærer og klokker som drev bygdas telefonsentral,[4] mens mora var datter av lensmannen, og døde da Olav var liten. Olav giftet seg i 1947 med Dagny Siqveland (1902–86) som omkring 1950 drev en del som skuespiller,[5] og ble således svoger til botanisten Egil Baardseth som var gift med Olaug Siqveland. Olav Gurvin døde 31. oktober 1974 i Oslo.[1]
Etter å ha studert gårdbruk og lærerfaget i Volda frem til 1916, tok han examen artium i 1919. Så var han lærer i Mesna og på Stord på 1920-tallet[6] da han også gjennomførte musikkstudier i Heidelberg og i Berlin. Tilbake i Norge og Universitetet i Oslo, ble han i 1928 den første som avla filologisk embetseksamen i musikkfaget, med en avhandling om norsk programmatisk musikk, bedømt av Fartein Valen (1887–1952) og Ole Mørk Sandvik (1875–1976).[7] Den ble fulgt opp i 1938 med en doktorgrad med tittelen «Frå tonalitet til atonalitet» om samtidsmusikken blant annet Fartein Valens musikk. Han var den fjerde i Norge med doktorgrad i musikkvitenskap og avhandlingen var et viktig bidrag om tolvtonemusikken.[8][3]
Virke
I årgene 1920-1927 var han musikklærer ved Nesna og ved Stord lærerskole.[3] Fra 1937 foreleste han på Universitetet i Oslo, fra 1947 som dosent og fra 1957 som landets første professor i musikkvitenskap (professoratet ble opprettet ved stortingsvedtak i 1956), fra 1958 styrer ved det nyetablerte Institutt for musikkvitenskap (IMV). Han medvirket til oppretting av musikkfag ved Lærerhøgskolen i Trondheim. Han foreleste i forskningsbasert for magistergradsstudenter og mer praktisk for musikklærerstudenter. I 1952-1953 fikk han Fulbright stipend for studieopphold i USA. Han pensjonerte seg i 1964 og Finn Benestad overtok professoratet.[6][2]
Gurvin var musikklærer ved høyere skoler i Oslo fra 1931 til 1945, samt dirigent for Gurvins kor i samme periode.[6] Han opprettet Norsk folkemusikkinstitutt i 1951, som ble nedlagt og i 1971 delvis videreført i Norsk Folkeminnesamling. Gurvin gjorde et stort innsamlingsarbeid blant annet i form av lydopptak. Han medvirket på 1950-tallet til utvikling elektroakustisk apparat til analyse av melodier.[3]
Han redigerte Norsk musikkliv fra 1930 til 1951, og var anmelder i VG fra 1945 til 1958.[9][3] Med Øyvind Anker ga han ut Rikard Nordraaks samlede i 1942 og det som ble vårt aller første musikkleksikon på norsk i 1949. I 1962 utkom en sentral biografi om Fartein Valen som hadde vært død i ti år. Han stod i 1968 for første utgave av Studia Musicologica Norvegica, et musikkforskningstidsskrift som kommer en gang i året.[10][3]
Utmerkelser
Han fikk i 1959 en medalje av den britiske pianisten Harriet Cohen (1895–1967).[11] Det var presseråd Rolf Jerving (1922–82) som mottok på Gurvins vegne.[12] I 1968 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.[3]
Bibliografi
- Gurvin, Olav (1938). Frå tonalitet til atonalitet: tonalitetsoppløysing og atonalitetsfesting. Oslo: Aschehoug.
- Gurvin, Olav (1942). Rundsangboka : I: en samling rundsanger (canons) til underholdning og til bruk ved sangundervisningen. Oslo: Musikkhuset.
- Gurvin, Olav og Øyvind Anker (1949). Musikkleksikon. Oslo: Dreyer.
- Gurvin, Olav (1962). Fartein Valen: en banebryter i nyere norsk musikk. Drammen: Lyche.
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 «Olav Gurvin – Norsk biografisk leksikon». Besøkt 20. august 2016.
- ↑ 2,0 2,1 Benestad, Finn og Philip Krømer (1968). Festskrift til Olav Gurvin. Drammen: Lyche.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 3,4 3,5 3,6 Cappelens musikkleksikon. Bind 3.. Oslo: Cappelen. 1979. ISBN 8202036860.
- ↑ Elling Gurvin i Folketellingen av 1910.
- ↑ Dagny Siqveland Gurvin hos ibsenstage.hf.uio.no
- ↑ 6,0 6,1 6,2 Dag Winding-Sørensen, Olav Gurvin 75 år i Aftenposten den 24. desember 1968.
- ↑ Olav Gurvin fra Institutt for musikkvitenskap.
- ↑ Festskrift til Olav Gurvin. Drammen: Lyche. 1968.
- ↑ Norgesrevyen, nr 4, 1974, s. 428
- ↑ Studia Musicologica Norvegica fra Store Norske Leksikon.
- ↑ Britisk utmerkelse til professor Gurvin i VG den 12. februar 1959.
- ↑ Fin medalje til norsk musikkprofessor i VG den 25. mai 1959.