Backwardation

Fil:Contangobackwardation.png

Grafen viser hvordan prisen på én enkelt terminkontrakt utvikler seg over tid i forhold til den forventede fremtidige prisen. En kontrakt i backwardation vil øke i verdi frem til den tilsvarer spotprisen på det underliggende aktivumet ved forfall. Merk at grafen ikke viser forwardkurven (som plottes mot løpetid på horisontalaksen).

Normal backwardation, også ofte bare kalt backwardation, er en markedstilstand der prisen på en råvares termin- eller futureskontrakt handles under den forventede spotprisen ved kontraktens forfall. Den resulterende futures- eller forwardkurven vil typisk ha fallende helning (altså være «invertert»), siden kontrakter med lengre løpetid normalt handles til enda lavere priser.

I praksis er den forventede fremtidige spotprisen ukjent, og begrepet «backwardation» kan derfor også vise til «positiv basis», som oppstår når dagens spotpris overstiger futuresprisen.

Den motsatte markedstilstanden til normal backwardation kalles contango. Contango viser til «negativ basis», der futuresprisen handles over den forventede spotprisen.

Merk: I bransjesjargong kan backwardation også brukes om situasjoner der futurespriser ligger under den nåværende spotprisen.

Backwardation oppstår når forskjellen mellom terminpris og spotpris er lavere enn bærekostnaden (når terminprisen er lavere enn spotpris pluss bærekostnader), eller når leveringsarbitrasje ikke er mulig fordi aktivumet ikke er tilgjengelig for kjøp i dag.

I en backwardation-tilstand inneholder futureskontraktens pris kompensasjon for risikoen som overføres fra innehaveren av det underliggende aktivumet til kjøperen av futureskontrakten. Dette innebærer at den forventede spotprisen ved forfall er høyere enn futuresprisen. Backwardation forekommer sjelden i monetære råvarer som gull eller sølv. Tidlig på 1980-tallet forekom det én dags backwardation i sølv mens metall fysisk ble flyttet fra COMEX til CBOT-lagre.^{[trenger referanse]} Gull har historisk vært i positiv contango, med unntak av kortvarige backwardation-episoder (timer), siden gullfutures begynte å handles på Winnipeg Commodity Exchange i 1972.

Begrepet brukes også tidvis om andre terminpriser enn futureskontrakter, når tilsvarende prismønstre oppstår. For eksempel: Hvis det koster mer å lease sølv i 30 dager enn i 60 dager, kan det sies at sølvleieratene er «i backwardation». Negative leierater for sølv kan indikere at bullion-banker krever en risikopremie for å selge sølvfutures i markedet.

Forekomst

Dette er tilfellet når convenience yield er høyere enn den risikofrie renten og bærekostnadene.

Det hevdes ofte at backwardation er unormalt, og indikerer knapphet i det tilsvarende (fysiske) spotmarkedet. Likevel befinner mange råvaremarkeder seg ofte i backwardation, særlig når sesongmessige forhold tas i betraktning, for eksempel for lett bedervelige og/eller «soft commodities».

I Treatise on Money (1930, kapittel 29) argumenterte økonomen John Maynard Keynes for at backwardation i råvaremarkeder ikke er en unormal markedstilstand, men snarere oppstår naturlig som «normal backwardation», fordi produsenter av råvarer i større grad ønsker å sikre prisrisiko enn konsumenter. Den akademiske debatten om dette fortsetter den dag i dag.

Eksempler

Kjente eksempler på backwardation inkluderer:

• Kobber rundt 1990, tilsynelatende som følge av markedsmanipulasjon utført av Yasuo Hamanaka i Sumitomo Corporation, i det som senere er blitt kjent som «Sumitomo copper affair».^{[trenger referanse]}
• I 2013 gikk det kommersielle grossistmarkedet for gass inn i backwardation i mars. Prisene på 2-årskontrakter falt under prisene på 1-årskontrakter.

Begrepets opprinnelse: London Stock Exchange

Som contango oppstod begrepet på midten av 1800-tallet i England, avledet fra ordet «backward».

På London Stock Exchange var backwardation opprinnelig et gebyr betalt av en selger som ønsket å utsette levering av aksjer han allerede hadde solgt. Gebyret ble betalt enten til kjøperen eller til en tredjepart som lånte aksjer til selgeren.

Formålet var vanligvis spekulativt og muliggjorde shortsalg. Oppgjørsdager fulgte en fast syklus (for eksempel annenhver uke), og en short-selger trengte ikke levere aksjene før neste oppgjørsdag. På denne dagen kunne posisjonen «rulles videre» ved å betale et backwardation-gebyr. Denne praksisen var vanlig før 1930, men ble gradvis mindre brukt, særlig etter at opsjoner ble gjeninnført i 1958.

Dette gebyret indikerte ikke kortsiktig knapphet på aksjer slik backwardation gjør i dag, men fungerte mer som en «leierate» – kostnaden ved å låne en aksje eller råvare over en periode.

Normal backwardation vs. backwardation

Begrepet backwardation, brukt uten kvalifikatoren «normal», kan være noe tvetydig. Det brukes noen ganger som synonym for normal backwardation (der futuresprisen er lavere enn forventet spotpris ved forfall), men kan også referere til situasjoner der futuresprisen ganske enkelt er lavere enn den nåværende spotprisen.

Referanser

Ordbokdefinisjonen av backwardation i Wiktionary