Magnus Olsen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Supplert info og ref.)
 
m (Én sideversjon ble importert)
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 25. apr. 2024 kl. 19:45

Magnus Olsen
Født28. november 1878
Arendal
Død16. januar 1963 (84 år)
Oslo
BeskjeftigelseProfessor, filolog
EktefelleGjertud, f. Kjær

Magnus Bernhard Olsen (18781963) var en norsk språkforsker, og professor i norrøn filologi ved Universitetet i Oslo fra 1908 til 1948.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Olsen tok artium i 1896, studerte ved Universitetet i Oslo og ble cand.philol. med innstilling i 1903. Fra 1899 hadde han arbeidet som amanuensis ved Universitetsbiblioteket i Oslo, og fra 1904 var han universitetsstipendiat. I 1908, 30 år gammel, ble han utnevnt til sin lærer Sophus Bugges (1833–1907) etterfølger i professoratet i gammalnorsk og islandsk språk og litteratur[1] (fra 1921 het faget norrøn filologi).

Hans arbeider omfatter syv hefter Edda- og skaldekvad med kommentarer, og fem bind med tolkninger av runeinnskrifter. Han bidro til å fullføre Oluf Ryghs Norske Gaardnavne som redaktør/medredaktør av tre bind. Hans teorier om norske stedsnavns forhold til religion og samfunnsforhold i førkristen tid, ble presentert i bøkene Hedenske kulturminder i norske stedsnavne (1915) og Ættegård og helligdom, norske stednavn sosialt og religionshistorisk belyst (1926). Hva våre stedsnavn lærer oss (1934) er en konsentrert og lettlest innføring i temaet.

Han grunnla tidsskriftet Maal og Minne i 1909, og redigerte det i 40 år. I 1918 ble han oppnevnt som medlem av det norske kulturminnerådet.[1] I 1920 ble han den første formannen for det nyopprettede Norsk Folkeminnelag.[1]

Hedersbevisninger[rediger | rediger kilde]

Magnus Olsen ble kommandør av St. Olavs Orden i 1945, han var medlem av Vitenskapsakademiet fra 1904, medlem av DKNVS, og ridder av Den islandske falkeorden og den svenske Nordstjerneordenen. Olsen ble utnevnt til statsstipendiat i 1952.

I Stavanger er han hedret med Magnus Olsens gate, som ligger på Madla.

Familie[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av Ole Christian Olsen (1834–87) og Therese Evine Olsen (1843–1926). Faren var kjøpmann. Magnus giftet seg i 1912 med Gjertrud Kjær (1890–1976), datter av bibliotekar Albert Kjær.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 «Olsen, Magnus Bernhard». Studentene fra 1896. 1921. s. 197–198. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata