Bernhard Getz

Bernhard Getz
Oslos ordfører
1891–1892
Forgjenger		Karl Lous
Etterfølger		August Christian Baumann Bonnevie
Leder for Den Norske Nobelkomite
1900–1901
Forgjenger		ingen
Etterfølger		Jørgen Løvland

Byste på Getz' grav på Vestre Aker kirkegård i Oslo

Bernhard Getz (født 21. mars 1850 i Strinda i Sør-Trøndelag, død 1. november 1901 i Kristiania) var Norges første riksadvokat (1889). Bernhard Getz blir regnet som en av Norges fremste jurister og lovreformatorer.

Bakgrunn

Han var sønn av kjøpmann Anton Lauritz Getz og Anna Christine Jenssen. Han tok examen artium ved Trondheim katedralskole i 1868 som preseterist. Da han tok cand. jur.-eksamen i 1873 ble han innberettet til Kongen, som den eneste jurist ved siden av Claus Winter Hjelm i 1823 og Anton Martin Schweigaard i 1831. Bernhard Getz var gift med Johanne Christine Fredrikke Berg (1855‐1924). De fikk syv barn, blant andre oberst Ole Berg Getz og politiker og høyesterettsadvokat Eyvind Getz.

Karriere

Etter et år som byfogd i Fredrikstad i 1874, reiste han i 1875 til utlandet med offentlig stipend. Han oppholdt seg for det meste i Leipzig for å studere strafferett og straffeprosess. Da han vendte tilbake til Norge ble han i 1876 professor i lovkyndighet, før han fylte 26 år.

Han tok den juridiske doktorgrad i 1889 ved Københavns Universitet.

Fra 1885 ledet Getz komiteen som utarbeidet en ny straffeprosesslov (vedtatt av Stortinget i 1887), og en annen komité som forberedte en ny straffelov (vedtatt av Stortinget i 1902). Fra 1891 ledet han Civilproceslovkommisionen som utarbeidet tvistemålsloven av 1915.

I 1889 ble han landets første riksadvokat. Han hadde stillingen til sin død i 1901, men fungerte i realiteten bare i årene 1889–1891, da han i lengre tid var permittert for å utarbeide Almindelig borgerlig Straffelov.

Verv

Ordfører

Bernhard Getz ble aldri rikspolitiker, men han var i mange år medlem av Kristiania bystyre hvor han representerte Høyre. Fra 1884 var han medlem av formannskapet, i 1889 ble han viseordfører og i årene 1891–1892 var han ordfører i Kristiania. Getz hadde ellers en rekke private og offentlige verv.

Nobelkomiteen

Han var medlem av Den norske Nobelkomite fra 7. august 1897 og dets første formann fra 12. september 1900 og frem til han avgikk ved døden.

Gate

Han har fått en liten gatestump i Oslo sentrum oppkalt etter seg, Bernhard Getz' gate, hvor blant andre Frelsesarmeens hovedkvarter, Kirkens Nødhjelp og Det norske Bibelselskap holder til. En gate i Voldsminne i Trondheim er også oppkalt etter ham.

Litteratur

• Francis Hagerup: «Bernhard Getz», i Udvalgte mindre juridiske Afhandlinger. Kristiania: Aschehoug, 1913

Eksterne lenker

Bernhard Getz – originaltekster av og om forfatteren fra Wikikilden

• Utdypende artikkel på SNL
• (no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Bernhard Getz

Autoritetsdata