Jernteppet: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Wikisida (diskusjon | bidrag)
Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Administratorer
1 138 redigeringer
 
m Én sideversjon ble importert
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 13. apr. 2026 kl. 04:01

For andre betydninger, se jernteppe.
Jernteppet
Tidligere grense mellom Vest-Tyskland og DDR i Velpke, øst for Wolfsburg.

Under den kalde krigen var jernteppet et begrep som viste til delingen av Europa i en vestlig, demokratisk del, og en østlig, sovjetkontrollert kommunistisk del. Det er i denne betydningen uttrykket ble alminneliggjort av Winston Churchill og besto under den kalde krigen.[1]

I Berlin gikk jernteppet gjennom byen, siden den var delt i en sovjetisk (østtysk) og vestlig sektor. Jugoslavia var et kommunistisk regime, men stod utenfor de to alliansene.[2]

Tidligere bruk

Det metaforiske uttrykket jernteppe er kjent i engelsk (iron curtain), fransk og tysk siden 1600-tallet og på 1700-tallet tok teater i Lyon og i London i bruk sceneteppe av jern for å hindre brannspredning. På 1800-tallet ble brannsikre scenetepper vanligivs kalt jernteppe. I 1930 skrev Lev Nikulin i et sovjetisk litteraturtidsskrift at borgerskapet (bourgeoisie) forsøkte å senke et jernteppe mellom Russland og Vesten for å hindre kommunismen å spre seg som en brann.[3]

Den russiske filosofen Vasili Rozanov brukte uttrykket i en bok i 1918.[4] Journalisten Ethel Snowden brukte uttrykket i sin bok Through Bolshevik Russia (1920).[5]

Begrepet ble første gang brukt i moderne betydning av Joseph Goebbels i ukeavisen Das Reich 24. februar 1945 to uker etter Jaltakonferansen. Goebbels fremholdt at tysk kapitulasjon ville bety at et jernteppe (tysk: eiserner Vorhang) ville senke seg over hele Øst-Europa og store deler av det tyske riket. Goebbels ventet at avtalen fra Jalta vil tillate Sovjetiske styrker å okkupere hele det østlig og sørøstlige Europa samt store deler av det tyske riket, og foran dette veldige territoriet ville et jernteppe straks senke seg. Goebbels' artikkel var godt kjent og bredt diskutert i samtiden. Goebbels gjentok uttrykket senere i forbindelse med sovjetisk politikk overfor Romania. Det er ikke dokumentert at Churchill var kjent med Goebbels’ bruk av uttrykket.[6][3][7][5][4]

Den kalde krigen

Churchill skrev 12. mai 1945 til president Truman at et jernteppet senket seg foran de sovjetiske styrkene og vi vet ikke hva som foregår bak. Under Potsdamkonferansen brukte Churchill uttrykket iron fence hvorpå Stalin repliserte at Churchill fortalte eventyr. Churchill brukte uttrykket offentlig første gang i en tale i Underhuset 16. august 1945. Den første engelskspråklige bruken på trykk var ved St. Vincent Troubridge i artikkelen «An Iron Curtain across Europe» i Sunday Empire News (London, 21. oktober 1945).[4][6][3][7] Senator Arthur H. Vandenberg hadde brukt uttrykket 20 ganger i en tale i november 1945.[8] Begrepet ble plukket opp av Lutz Schwerin von Krosigk og brukt i en radiotale i 1945.[9]

Konrad Adenauer fikk i juli 1945 brev fra Berlin med rapporter om russisk utplyndring av byens storbanker og storindustri. Disse flyttet sine hovedkontorer til ikke-russiske deler av byen. Adenauer skrev deretter i et brev 8. juli 1945 at Russland var i ferd med å senke et jernteppe.[10]

Bakgrunnen for Churchills berømte tale i Fulton var økende spenning mellom USA og Sovjetunionen. Blant annet uttrykte utenriksminister James Byrnes i februar 1946 en strammere linje overfor Sovjetunionen på bakgrunn av fortsatt sovjetisk okkupasjon av det nordlige Iran og beslag i industrielt utstyr i Øst-Europe og Mandsjuria. Churchill hadde diskutert talen med Truman 10. februar.[4] Churchill var formelt på besøk i USA som privatperson med president Truman som vert.[8] Utvikling av atomvåpen og sovjetisk kontroll over stater i Øst-Europa var tema som skapte spenning mellom USA og Sovjetunionen. USA, Storbritannia og Canada var i 1945 de eneste landene med kjernefysisk kapasitet.[8]

Churchills tale i Fulton

Storbritannias statsminister Winston Churchill gjentok og populariserte begrepet i en tale 5. mars 1946 ved Westminster College i Fulton i Missouri.[3] Missouri var Trumans hjemstat og Truman oppfordret Churchill til å ta i mot invitasjonen fra rektor ved Westminster. Churchill og Truman tok toget sammen til Missouri og småbyen Fulton hadde fått flere titusen tilreisende for anledningen. Godt over midtveis i talen skiftet Churchill til utfordringer og mente Sovjetunionens planer var uklare.[4] Særlig setningen med jernteppe som metafor for skillet mellom vestlige områder og områder dominert av Sovjetunionen har blitt kjent.[5] Churchill sa:

«Fra Stettin ved Østersjøen til Trieste ved Adriaterhavet har et jernteppe senket seg tvers over kontinentet. Bak denne linjen ligger alle hovedstedene i de gamle landene i Sentral- og Øst-Europa. Warszawa, Berlin, Praha, Wien, Budapest, Beograd, Bucuresti og Sofia, alle disse berømte byene og befolkningen rundt dem ligger innenfor det jeg vil kalle den sovjetiske sfæren, og alle er underlagt en eller annen form, ikke bare høy grad av sovjetisk innflytelse, men også i mange tilfeller økende kontroll fra Moskva.[11][lower-alpha 1] »

Churchill mente at de sovjetiske lederne bare respekterte militær makt og han oppfordret de vestlige landene til å stå sammen. Stalin svarte med å kalle Churchill en krigshisser.[13][8] Churchill fremholdt i talen at Sovjetunionen etablerte politistater i hele Øst-Europa unntatt Tsjekkolsovakia og at Sovjetunionen øvet press mot Tyrkia og Iran. Churchill kritiserte Sovjetunionen for å forsøke etablere et kommunistisk regime den sovjetiske okkupasjonssonen (det senere DDR). Han mente overlegen britisk-amerikansk makt (overfor Sovjetunionen) var den beste garantien mot krig og katastrofe.[4] Churchills tale var et forsøk på å styrke den britiske-amerikanske alliansen, og styrke fronten mot Sovjetunionen. Churchill så med bekymring på at Sovjetunionen befestet sin stilling, samtidig som han selv var ute i stand til å hindre det. Trumans regjering var kjent med innholdet i talen på forhånd, mens den britiske regjeringen ikke var informert. På denne tiden hadde britisk og amerikansk utenrikspolitikk til en viss grad byttet rolle, der Atlees regjering hadde lagt seg mer på Roosevelts forsiktige linje, og Trumans lagt seg mer på Churchills konfrontasjonslinje.[6]

Churchill kalte Fulton-talen for "Sinews of Peace" (fredens tråder eller bindemiddel) og han ønsket ikke å fremstå som krigshisser. Han omtalte Sovjetunionens sikkerhetspolitiske mål som legitime og omtalte Stalin med respekt blant annet som alliert under andre verdenskrig. Stalin reagerte 14. mars på talen ved å kalle det for krigshissing. Churchill fulgte opp temaet i en tale i Zürich i september 1946 der han skisserte et europisk samarbeid i form av det som senere ble Europarådet.[4][14][15]

Reaksjoner på talen

Talen regnes som en av de betydeligste på 1900-tallet. Talen var den første skarpe vestlige kritikken av Sovjetunionen etter invasjonen av Sovjetunionen i juni 1941.[4][15][8]

Talen ble godt mottatt av publikum i Fulton og amerikanere oppfattet Churchill som en krigshelt.[8] Churchills tale ble kritiserte av flere senatorer fra Demokratene mens republikanske senatorer kritiserte Churchills forslag om militær allianse mellom USA og Storbritannia. Ønske om militær allianse ble tildels oppfattet som ønske om støtte fra USA til britiske imperialisme. Tre dager etter talen avviste Truman å slutte seg til Churchills budskap. Forfatter Pearl S. Buck kalte Churchills besøk i USA en katastrofe og Bernard Shaw mente talen nærmest var en krigseklæring mot Sovjetunionen. Ledende aviser blant annet New York Times støtte Churchills tale. I Storbritannia ble talen stort sett godt mottatt. I Underhuset samlet 100 Labour-representanter seg til en kritikk av talen og Clement Attlee nektet å kommentere talen. Talen ble svært godt mottatt blant tyskere som håpet på brudd mellom de allierte.[4][8]

Churchill (med hatt) og Truman (hatten løftet) ombord på Baltimore & Ohio train, trolig i mars 1946 på vei til Fulton, Missouri.

Politisk utvikling

Øst for jernteppet var Sovjetunionens buffersone med Øst-Tyskland (DDR), Polen, Tsjekkoslovakia, Ungarn, Romania og Bulgaria der sovjetiske styrker ble stående etter krigen. I perioden 1945-1948 tok kommunistpartiene kontrollen i disse landene. Ved utgangen av krigen ble det dannet samlingsregjeringer i disse landene med støtte fra Sovjetunionen. De første valgene i Ungarn og Tsjekkoslovakia var frie og demokratiske, mens valgene i Polen, Romania og Bulgaria ikke ble anerkjent som frie av vesten. Med sovjetisk støtte tok kommunistene kontrollen i alle land, også i Tsjekkoslovakia der ikke-sosialister trakk seg fra regjeringen i 1948. Fra 1955 var området organisert i Warszawapakten. Berlin forble okkupert av de allierte fra andre verdenskrig og jernteppet ble fysisk synlig i form av Berlinmuren som DDR oppførte rundt Vest-Berlin.[16]

Vest for jernteppet ble NATO og senere EEC/EF etablert.[17] Jugoslavia brøt med Stalin og forlot østblokken i 1948, og fikk økonomisk bistand fra vesten da Sovjetunionen innførte blokade.[2]

En parallell til jernteppet i Europa var «bambusteppet» i Asia. «Bambusteppet» betegnet grensen mellom Kina og dets allierte på den ene side, og de ikke-kommunistiske asiatiske landene på den andre siden.

I desember 1941, mens slaget om Moskva pågikk, gjorde Stalin det klart for Anthony Eden, den britiske utenriksministeren, at etter krigen ønsket han at Sovjetunionen skulle ha siste ord i de baltiske landene og i Øst-Europa. Til gjengjeld ville Stalin godta britiske baser i Belgia, Nederland, Danmark og Norge.[18] Petsamo ble etter krigen overført fra Finland til Sovjetunionen, slik at Norge fikk grense mot Sovjetunionen, en av NATOs yttergrenser mot Sovjetunionen som ble militært bevoktet på begge sider.[19]

På slutten av 1980-tallet pågikk en politisk oppmykning, og landene ble demokratisert i 1989-90.[16]

Referanser

  1. ↑ Sveen, Asle (1999). Verden etter 1945. Oslo: Cappelen. ISBN 8202179890. 
  2. ↑ 2,0 2,1 Hildingson, Kaj (1990). Øst-Europa. [Oslo]: Gyldendal. ISBN 8205192715. 
  3. ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 Feuerlicht, Ignace (1955). «A New Look at the Iron Curtain». American Speech. 3. 30: 186–189. ISSN 0003-1283. doi:10.2307/453937. Besøkt 1. mars 2021. 
  4. ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 4,4 4,5 4,6 4,7 4,8 Warren, Spencer (1995). «Churchill's Realism: Reflections on the Fulton Speech». The National Interest. 42: 38–49. ISSN 0884-9382. Besøkt 28. mars 2026. 
  5. ↑ 5,0 5,1 5,2 Dowswell, Paul (2002). Churchill. Risør: Esstess-forl. s. 52. ISBN 8291101531. 
  6. ↑ 6,0 6,1 6,2 Ryan, Henry B. (1979). «A New Look at Churchill's 'Iron Curtain' Speech». The Historical Journal. 4. 22: 895–920. ISSN 0018-246X. Besøkt 1. mars 2021. 
  7. ↑ 7,0 7,1 Goebbels, Joseph, ""Das Jahr 2000" Arkivert 9. august 2014 hos Wayback Machine., Das Reich, 25 February 1945, pp. 1-2.
  8. ↑ 8,0 8,1 8,2 8,3 8,4 8,5 8,6 Underhill, W. R. (1966). Fulton's finest hour. Quarterly Journal of Speech, 52(2), 155-163. https://doi.org/10.1080/00335636609382773 I underhuset i august 1945: "Sparse and guarded accounts of what has happened and is happening have filtered through, but it is not impossible that tragedy on a prodigious scale is unfolding itself behind the iron curtain which at the moment divides Europe in twain."
  9. ↑ Muller, J. W. (Ed.). (1999). Churchill's" Iron Curtain" speech fifty years later. University of Missouri Press.
  10. ↑ Köhler, Henning (1994). Adenauer. Propyläen. s. 341. ISBN 3549054440. «Zur gleichen Zeit, am 8. Juli, schrieb er in einem Brief den lakonische Satz nieder: 'Russland lässt einen eisernen Vorhang herunter.'» 
  11. ↑ Hagtvet, Bernt (6. mars 2026). «(+) Talen om jarnteppet». www.dagogtid.no (på norsk nynorsk). Besøkt 28. mars 2026. 
  12. ↑ «The Sinews of Peace («Iron Curtain Speech»)». Arkivert fra originalen 24. september 2017. 
  13. ↑ Svendsen, Per Chr. (1975). Allianse- og sikkerhetspolitikk i Europa etter andre verdenskrig: med hovedvekt på Norge : et studieopplegg. Oslo: Fabritius. ISBN 8207018860. 
  14. ↑ Marchi, Anna; Marsh, Steve (1. desember 2016). «Churchill, Fulton and the Anglo-American special relationship: setting the agenda?». Journal of Transatlantic Studies. 4 (på English). 14: 365–382. ISSN 1754-1018. doi:10.1080/14794012.2016.1230258. Besøkt 28. mars 2026. 
  15. ↑ 15,0 15,1 Hagtvet, Bernt (6. mars 2026). «(+) Talen om jarnteppet». www.dagogtid.no (på norsk nynorsk). Besøkt 28. mars 2026. 
  16. ↑ 16,0 16,1 Førland, Tor Egil (1991). I samfunnet. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200405303. 
  17. ↑ Coldevin, Axel (1966). Vår egen tids historie: 1945-1965. Oslo: Aschehoug. 
  18. ↑ Nils Morten Udgaard (23. oktober 2014). «Stalins «sfære»reddet Norge». www.aftenposten.no. Besøkt 28. februar 2021. 
  19. ↑ Bones, Stian (2006). «Med viten og vilje». Nytt Norsk Tidsskrift. 03 (på norsk). 23: 276–284. ISSN 1504-3053. Besøkt 28. februar 2021. «Forhandlingene kom i gang i 1947. Det hadde vært mye uro på norsk side angående Sovjetunionens målsettinger i Nord-Norge og på Svalbard i åra 1944–47, men sjølve grenseforhandlingene ble likevel ført i en «vennskapelig atmosfære».» 
Autoritetsdata


Siteringsfeil: <ref>-merker finnes for gruppenavnet «lower-alpha», men ingen <references group="lower-alpha"/>-merking ble funnet

Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Jernteppet&oldid=134756»