Øvre Richter Frich: Forskjell mellom sideversjoner
m Medisinstudiet i Trondheim startet først i 1975. På Øvre Richter Frichs tid var det bare mulig å studere medisin i Oslo/Kristiania. Jeg har derfor endret "begynte på medisinstudiet i Trondheim" til "begynte på medisinstudiet". Ettersom det bare var ett medisinstudium i Norge på den tiden, er det ikke nødvendig å skrive "i Kristiania". |
m Én sideversjon ble importert |
||
(Ingen forskjell)
| |||
Siste sideversjon per 9. apr. 2026 kl. 15:06
| Øvre Richter Frich |
|---|
Gjert Øvre Richter Frich (1872–1945) var en norsk journalist og forfatter, mest kjent for sin romanserie om «den blonde kjempe» Jonas Fjeld.[1]
Familie og oppvekst
Da han var fire år gammel flyttet familien til Bergen. Faren, David Christopher Frich (1833–1917), var sogneprest i Korskirken (Bergen), og Øvre vokste opp i Bergen. Moren var Emilie Christine Richter (1834–1928). I 1889, mens Øvre gikk på gymnaset, flyttet familien til Vang i Hedmark. Øvre tok examen artium ved Hamar katedralskole i 1891, og begynte på medisinstudiet, men fullførte det aldri.
Frich ble i 1897 gift i Kristiania med Olga Marie Hansen (f. 1874). Han ble i 1907 gift med skuespiller Ida Ajagela («Aja») Basilier-Magelssen (f. 1879).
Journalist
Øvre Richter Frich begynte som journalist i Trondhjems Adresseavis i 1893. I 1895 flyttet han til det nystartede avisen Ørebladet i Kristiania.
I 1899 ble han ansatt i Aftenposten, der han etter hvert fikk status som reisende stjernereporter. Når store og dramatiske ting skjedde, var det Øvre Richter Frich som først ble sendt ut i felten. Han var den første journalist fra Kristiania-pressen som rapporterte fra bybrannen i Ålesund 1904, og han var den første journalist til å snappe opp nyheten om fredsslutningene i forhandlingene om unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige i september 1905. I ettertid regnes han som en fornyer av journalistikken i Norge.[2]
Fra 1910 til 1911 var han journalistisk redaktør i Verdens Gang, og fra 1913 til 1914 «upolitisk redaktør» (nyhetsredaktør) i Bergens Aftenblad.[1] Hans suksess som forfatter fra 1911 gjorde ham økonomisk uavhengig, og i årene etter 1913 var hans journalistiske karriere begrenset til korte engasjementer og freelance-oppdrag.
Forfatter
Forfatterdebuten kom i 1911 med spenningsromanen De knyttede næver, den første boka i serien om Jonas Fjeld. Boka ble utgitt på Helge Erichsens forlag etter at Olaf Norlis Forlag først hadde refusert den. Romanen ble en fantastisk suksess. Den fikk glimrende kritikker i Aftenposten og solgte i store opplag. Suksessen ga Frich økonomisk frihet til å virkeliggjøre sin drøm om å reise rundt i verden. I perioden 1911-1942 utga han rundt 70 underholdningsromaner, blant dem 21 med Jonas Fjeld som hovedperson. Bøkene solgte i store opplag, både i Norge og utlandet.
Frich ga også ut Boken om tobakk (1934), samt flere bøker om vin på norsk og svensk mellom 1929 og 1938.
I sin tid var han Norges mestselgende forfatter, med et samlet salg på over to millioner bøker.[2]
Litteraturkritisk mottakelse
I 1960- og 1970-årene arbeidet flere litteraturforskere med å avdekke underliggende, ideologiske føringer i populærlitteraturen. Professor Willy Dahl omtalte Øvre Richter Frich i 1975 som «den norske triviallitteraturens mest erklærte rasist og voldsromantiker; han er antikommunist av det mest vulgære, hetsende slag, og det er klare fascistiske trekk i alt han har skrevet».[3]
Christopher Hals Gylseth gir et annet bilde i sin biografi: Visst var Øvre Richter Frich rasist, men de rasistiske synspunkter som kom til uttrykk i hans romaner var alminnelig aksepterte oppfatninger i mellomkrigstidens Norge og Europa. Ikke bare blant fascister og nazister, men også i de brede lag i folket, blant moderate politikere, jurister og akademikere. Men han omtalte heller aldri fascismen eller nazismen med annet enn forakt.
- «Det er nemlig ikke Frichs behandling av rasene som i seg selv er det betenkelige, men selve det faktum at dette ikke ble ansett som ytterliggående. Frich var ingen ekstremist, selv om hans skildringer kan være sterke – og det har ingen hensikt å prøve å gjøre ham til det. Han var først og fremst et barn av sin tid.»[4]
Med forfatterens egne ord, fra romanen Ulvene (1928),
- «Vi vil ikke vite av noe diktatur, – hverken proletariatets eller fascismens, frie mænd og kvinder skal føle sig stolte av borgerskapet i dette frie, vidunderlige land.»
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 Øvre Richter Frich. Store norske leksikon. Red. Petter Henriksen. Oslo: Kunnskapsforlaget, 2007. http://www.snl.no/Øvre_Richter_Frich
- ↑ 2,0 2,1 Øvre Richter Frich. Norsk biografisk leksikon. Redaktør Knut Helle. Oslo: Kunnskapsforlaget, 2007. http://nbl.snl.no/Øvre_Richter_Frich
- ↑ Dahl, Willy (1975). Blå briller og løsskjegg i Kristiania. Om kriminal- og spenningsromaner fra tida omkring første verdenskrig.
- ↑ Gylseth, Christopher Hals (1997). ... Seg selv til det ytterste. Øvre Richter Frich og hans forfatterskap.
Eksterne lenker
- (no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Øvre Richter Frich, bøker om Øvre Richter Frich