Morfologi (biologi)

For andre betydninger, se Morfologi

Blomstens morfologi tjente som utgangspunkt for Linnés første klassifisering av planterne.
1. Blomsterbunn
2. Begerblad
3. Kronblade
4. Pollenbærere (hanlig del)
5. Fruktemne (hunlig del)

Morfologi (fra gammelgresk μορφή, morphē, «form, ytre framtoning» + λόγος, lógos = «lære») er innenfor biologiske og medisinske vitenskaper, studiet av forskjellene og likhetene mellom organismenes anatomi. Morfologi blir derfor vanligvis også referert til som komparativ anatomi.

Innen biologi betegner faget både

• kroppsbygningen til en organisme og
• faget som studerer organismers kroppsbygninger.

Faget er dermed en del av biologien (både botanikken, mikrobiologien, mykologien og zoologien). Morfologi kan i sin tur deles inn i en rekke spesialfelt:

• karyologi (studiet av antall og form på kromosomene),
• cytologi (cellebiologi),
• histologi (studiet av vevstypene),
• organologi (studiet av kroppens indre bygning og organer),
• osteologi (studiet av skjelettet),
• eidonomi (studiet av kroppens ytre bygning).

Begrepet anatomi brukes som samlebegrep over de fem første av disse grenene (dvs. morfologi unntatt eidonomi).

Morfologi er en viktig forutsetning for mange andre biologiske disipliner, eksempelvis evolusjonsbiologi og fysiologi.

Litteratur

• Aryal, Sagar (2029): «Morphology of Bacteria» Arkivert 4. mars 2021 hos Wayback Machine., Microbe Notes.
• Carrillo-López, Armando; Yahia, Elhadi M. (2019): «Anatomy and Morphology», Postharvest Physiology and Biochemistry of Fruits and Vegetables. Science Direct.
• Sourav, Pan (2020): «Size, Shape, and Arrangement of Bacterial Cells With Picture and Example», Microbiology Note.

Eksterne lenker

• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata

Autoritetsdata