Mannsdagen

Demonstranter fra den britiske organisasjonen Fathers 4 Justice. Superheltkostymer er et vanlig syn under demonstrasjoner på mannsdagen

Emblem brukt av en av arrangørene av mannsdagen

Symbol brukt av en av arrangørene av mannsdagen.

Den internasjonale mannsdagen (IMD) markeres årlig den 19. november. Arrangørenes begrunnelser for arrangementet har variert. Flere arrangører har opplyst at formålet er å være en kampdag for menns rettigheter, og har sammenlignet mannsdagen med Den internasjonale kvinnedagen. I motsetning til kvinnedagen, har mannsdagen ingen offisiell status hos FN.

«Likestilling er langt mer enn kvinnekamp. At for mange gutter og menn er i ferd med å falle ut av både skole, helse og arbeidsliv, er eksempler på alvorlige likestillingsproblemer. Å anerkjenne det truer ikke kvinners rettigheter – det styrker dem. Å løse disse problemene krever politisk innsats, men også at flere menn melder seg på, engasjerer seg og slutter opp om likestilling. For likestilling er et fellesprosjekt. Gratulerer med mannsdagen!» skrev likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon i en debattartikkel på mannsdagen 2025.

Arrangementer i mange land

Siden årtusenskiftet^[hvilket?] har det vært mannsdag-arrangementer i Trinidad og Tobago, Jamaica, Norge, Australia, India, USA, Singapore, Storbritannia, Ghana, Canada, Danmark, Østerrike, England, Frankrike, Irland, Skottland, Pakistan, Grenada, Antigua og Barbuda, Malta og Sør-Afrika.

I Norge ble mannsdagen i de første årene arrangert i privat regi med ujevne mellomrom med relativt få deltagere. I de senere årene har dagen stadig fått mer oppmerksomhet, og mange organisasjoner markerer mannsdagen årlig.

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery uttalte følgende om mannsdagen i NRK P2s Nyhetsmorgen 19. november 2024:

«Det er mange likestillingssutfordringer også for menn. For å nevne noen: De er overrepresentert på en del dårlige statistikker. For eksempel er den vanligste dødsårsaken blant unge menn selvmord. Vi vet at unge menn dominerer på kriminalitetsstatistikken. Vi vet også at menn i større grad utøver vold, men også blir utsatt for vold; ikke hjemme, men ute. Så vold er en komponent i flere menns liv. Vi vet også at menn sliter mer med rus enn kvinner. Og så vet vi at menn har kortere levealder. De dør tidligere, og flere dør av kreft. Dette er likestillingsutfordringer.»

«Mannsdagen er en dag for å markere menn, menns behov og ulike utfordringer menn sliter med», sa Are Saastad, som også har vært leder i Mannsutvalget, til NRK P2s Studio 2 19. november 2024.

«Gutter og menn opplever utfordringer på en rekke områder. Det kan være under utdanning, i familielivet, eller når det gjelder fysisk og psykisk helse. Dette er det viktig at vi snakker om på mannsdagen, og egentlig alle andre dager. Skal likestillingsprosjektet ha legitimitet må det omfavne alle kjønn», sa Liza Reisel, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, i forbindelse med mannsdagen i 2024.

I Norge er Mannsdagen en betydningsfull markering hvor flere organisasjoner og aktører deltar for å fremme bevissthet om menns rettigheter og helse. En sentral del av markeringen er Mannsdagskonferansen, som arrangeres årlig av MannsForum. Denne konferansen samler fagpersoner, politikere, aktivister og allmennheten for å diskutere temaer knyttet til menn og likestilling, samt foreslå løsninger på utfordringer knyttet til blant annet fedrerettigheter, menns psykiske helse og selvmordsforebygging.

MannsForum har arrangert Mannsdagskonferansen hvert eneste år siden 2013, og i den anledning har de også delt ut Mannsforumprisen med henholdsvis Mannsprisen og Kvinneprisen. Disse prisene gis til personer eller organisasjoner som har bidratt til menns likestilling og rettigheter, samt til kvinner som har gjort en særlig innsats for menns sak. I tilegg deler de også ut Dag Furuholmens Litteraturpris.

Mannsdagen i Norge er en plattform for debatt, refleksjon og økt kunnskap om menns rolle i samfunnet. Arrangementene på denne dagen bidrar til å synliggjøre menns utfordringer og samtidig fremheve viktige positive sider ved maskulinitet.

Historisk feiring av Mannsdagen i Norge

Mannsdagen ble første gang markert i Norge i 1988, da billedkunstneren Arne Bendik Sjur og psykologene Bjørn Skar Ødegaard og Bjørn Blumenthal oppnevnte seg selv til Mannskomiteen-88.^{[trenger referanse]} Mannsdagen fulgte i kjølvannet av dette. At datoen 7. oktober ble valgt, var i utgangspunktet helt tilfeldig, ifølge Blumenthal. De opprinnelige norske arrangørene hadde alle bakgrunn fra vegetoterapimiljøet.

Siden var det et langt opphold, før dagen ble markert 7. oktober 2004 med et eget mannstog i Oslo sentrum med under 100 deltagere. Arrangør var Forum for Menn og Omsorg, som ledes av Ole Texmo. Mannsdagen ble av arrangørene presentert som en kampdag for menns rettigheter, og de hevdet at menn ble diskriminert gjennom anklager om vold og overgrep. Texmo hevdet i forbindelse med arrangementet at «omfanget av menn/fedres angivelige vold mot kvinner og barn tidvis antar et massivt kritikkløst propagandapreg». Hovedtemaet for Mannsdagen var ifølge arrangørene «fedres rettigheter ved samlivsbrudd», herunder krav om at alle barn skulle få delt omsorg ved samlivsbrudd. Noen av deltagerne hadde batmankostymer etter mønster fra fedrerettighetsgrupper i andre land, for å protestere mot barnevernet eller at de var fratatt omsorgen for barna. Toget endte ved Stortingsbygningen, der deltagerne overrakte et opprop til Sonja Sjøli med sine krav. Arrangementet ble sterkt kritisert i flere medier, deriblant Aftenposten og tidsskriftet Fett, der Gunnar Thorenfeldt mente mannstoget bestod av en tvilsom forsamling som ved grundigere ettersyn viste seg å være en gruppe menn som hadde gjort kampen mot kvinner og likestilling samt mot barnevernet til hovedinnhold i livet. Mannsdagen ble også kritisert av Likestillingsombudet for å ha kampen mot kvinner og likestilling som mål og for å bagatellisere vold og overgrep. Mannsdagen i 2004 førte ifølge arrangørene ikke til noe varig arrangement, noe som skyldtes en negativ mottagelse og lav oppslutning. Daværende likestillingsdirektør Long Litt Woon deltok i Mannstoget i 2004, noe hun fikk kritikk for i media. Hun kalte senere deltagelsen i Mannsdagen for «et feilgrep» og innrømmet at hun «burde sjekket nøyere hva slags organisasjon hun lånte ut navnet sitt til».

Fra 2011 har mannsdagen blitt markert den 19. november av ulike grupper i Norge, som Forum for Menn og Omsorg og Reform ressurssenter for menn. Reform ressurssenter for menn har beskrevet arrangementet som en «kampdag» for menns rettigheter.

I 2012 var det ingen større markering, dagen fikk derimot oppmerksomhet i media. I 2013 ble Mannsdagen bl.a. markert av Reform ressurssenter for menn og Fett, med foredrag om kjønnsdelt arbeidsmarked og selvmord blant menn på Litteraturhuset.

Mål

Begrunnelsene for mannsdag-arragementene har variert. Den norske arrangøren Forum for Menn og Omsorg fremholdt i 2004 at fokus på vold mot kvinner og barn er propaganda mot menn.

I 2009 vedtok The IMD Coordination Committee, en av arrangørene som står bak mannsdag-arrangementer, følgende hovedmål:

• Å fremme positive mannlige rollemodeller, ikke bare filmhelter og idrettsstjerner, men hverdagslige arbeiderklassemenn som lever anstendige og ærlige liv.
• Å feire menns positive bidrag til samfunn, fellesskap, familie, ekteskap, barnepass og miljø.
• Å fokusere på menns helse og velvære, både sosialt, følelsesmessig, fysisk og åndelig.
• Å synliggjøre diskriminering mot menn når det gjelder sosiale tjenester, juss, holdninger og forventninger.
• Å forbedre forholdet mellom kjønnene og fremme likestilling.
• Å skape en tryggere, bedre verden, der folk kan være trygge og vokse til å nå sitt fulle potensial.

Se også

• Den internasjonale kvinnedagen
• Likestilling

Eksterne lenker

• International Men's Day (engelskspråklig nettsted)
• Norges Internasjonale Mannsdag. Arkivert 13. juni 2013 hos Wayback Machine.
• Menn og diskriminering Arkivert 22. februar 2014 hos Wayback Machine., Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Autoritetsdata