Ole Olsen Heimvegsåsen: Forskjell mellom sideversjoner
fjernet noe, endret noe – og dét var det |
m Én sideversjon ble importert |
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 27. mar. 2026 kl. 04:34
Ole Olsen Heimvegsåsen (1766[1]–1850) var en svensk/norsk rosemaler. Han var visstnok[2] opprinnelig fra Berg sogn i Jämtland, men da han var 16 år, flyttet familien til Snåsa, hvor de ryddet husmannsplassen Heimvegsåsen.[3] Han er flere steder omtalt som en svært dyktig, og etter hvert kjent, rosemaler. I folketellingen for Snåsa for år 1801 er han oppført både som snekker og maler, i tillegg til at han var husmann – med jord.[4] Han ble etter hvert en god snekker og snekret skap, kister og andre møbler, som han deretter malte.[5]
Både hans far (1737–1821) og sønn (1795–1830), som begge hadde samme navn, var rosemalere, til dels i tillegg til gårdsdrift, og Jon Suul omtaler dem som «Heimvegsåsen-karene» når han skriver om rosemaling som etter all sannsynlighet stammer fra en av dem. De første rosemalte arbeider man har funnet etter dem, er fra årene rundt 1793.[5]
Husmann, snekker og maler
Det var faren, Ole Olsen Heimvegsåsen I,[6] som var husmannen på Heimvegsåsen de første årene etter at familien kom dit, men det er trolig at Ole Olsen Heimvegsåsen II overtok gården da han giftet seg i 1799. I folketellingen fra 1801, står han oppført som husmann med jord, mens foreldrene er oppgitt å være forsørget av sin sønn.[4][7]
Det er ikke kjent hvem som var hans læremester når det gjaldt maling, men ettersom faren også var rosemaler, antar Suul at han har lært av ham. Alsvik nevner også omreisende svenske malere som mulige læremestre, ettersom han bodde i Sverige til han var 16 år, og arbeidene hans har trekk fra svensk rosemaling.[3] Et eksempel er små stjernelignende blomster som han noen ganger rammet inn motivet med. Disse blomsterne ble malt med et stempel. Dette gjenfinnes i svensk rosemaling, men sjelden i norsk.[8]
Bilder av kister og andre møbler Heimvegsåsen II skal ha malt, er gjengitt i flere bøker. De er produsert i perioden 1785–1845, og hvis alle disse er malt av ham, hadde han en aktiv tid som rosemaler på rundt 60 år.[5]
I 1820 fikk Ole Olsen Heimvegsåsen II oppdraget med å male alteret og prekestolen i Kvam kirke fra 1671. Det er ikke kjent hvilke motiv han malte der, og arbeidene gikk tapt da tømmerkirken ble revet for å bygge en ny i 1878.[9]
Det var flere rosemalere i Snåsa på den tiden Heimvegsåsen-karene var aktive, men navnene deres er ikke kjent. Det var Ole Olsen Heimvegsåsen II som utmerket seg, og han ble kjent langt utenfor bygda og prestegjeldet. Slektskapet med europeisk rokokko i arbeidene hans er tydelig, men utformingen er helt personlig. Han grunnla en ny stilretning innen rosemaling, utviklet tidlig sitt eget formspråk og fikk mange etterfølgere.[10]
Det var ikke uvanlig å male figurer på kister og skap, ofte et par i fine drakter. Suul skriver at Heimvegsåsen II ikke malte figurer,[5] mens Ellingsgard skriver at han malte figurer tidlig i karrieren.[11]
Snåsarosa
Det mest kjente av hans motiver er en stor, sentralt plassert, rose i farvene rødt, rosa og hvitt. Rundt denne: Et mørkt, ofte svart, bladverk, malt med lett hånd, så det av enkelte er sammenlignet med kalligrafi. Bakgrunnsfarven var oftest sterk grønn på skap og dører og klar blå på kister.[8]
Rosen som går igjen på arbeidene hans, er kjent som «snåsarosa» og er brukt som motiv av mange rosemalere både under og etter Heimvegsåsens tid.
Snåsa bygdemuseum og Trøndelag Folkemuseum Sverresborg har flere skap, kister, dører og kurver og tiner dekorert med Ole Olsen Heimvegsåsen II sin karakteristiske rosemaling.
De siste årene
Familien, med fire generasjoner, fra 1/2 til 90 år, flyttet fra Heimvegsåsen til Bindal i 1821.[12] Etter den tid arbeider Ole Olsen Heimvegsåsen II omreisende maler. Det er funnet arbeider malt av ham i flere kommuner i Nordland og Nord-Trøndelag, også Snåsa.[5]
Ministerialbok for Bindal viser at Ole Olsen Heimvegsåsen var på legd på gården Fuglstad i Vassås sogn da han døde 8. februar 1850, «89 3/4» år gammel.[13]
Referanser og fotnoter
- ↑ Ifølge ministerialbok for Bindal var han 89 3/4 år gammel da han døde 8/2-1850, i så fall var han født i 1760, ikke 1766, som er oppgitt mange steder.
- ↑ Noen forfattere setter et spørsmålstegn ved om familien var fra Berg i Jämtland
- ↑ 3,0 3,1 Alsvik, Elling (1984). «Nord-Trøndelag». Folkekunst i Trøndelag. Trondheim: Trøndelag Folkemuseum. s. 33–35. ISBN 8290348096.
- ↑ 4,0 4,1 «Folketellinger: RA, Folketelling 1801 for 1736P Snåsa prestegjeld, 1801, s. 562b-563a». media.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 4. februar 2026.
- ↑ 5,0 5,1 5,2 5,3 5,4 Suul, Jon (2020). «En parallell til Heimvegsåsen-karene». Håndverk i det nordenfjeldske : Namdalen. Pax forlag A/S. s. 422–446. ISBN 9788253042176.
- ↑ Romertall brukt for å skille de forskjellige Ole Olsen Heimvegsåsen fra hverandre, slik det er gjort i andre bøker, bl.a. Suul
- ↑ Skavlan, Gunnar (1962). Snåsaboka. 4. Brukarhistoria. Snåsa: Kommunen. s. 254-255.
- ↑ 8,0 8,1 Grefstad, Ola (2011). «Hitsendt og heimavla». Se Trøndelag!. 2: 214–216.
- ↑ «Kart - Kulturminnesøk». Besøkt 4. februar 2026.
- ↑ Alsvik, Elling (1998). «Folkekunsten». Spor (125): 40.
- ↑ Ellingsgard, Nils (1999). Norsk rosemåling: dekorativ måling i folkekunsten (Rev., utvida og delvis nyillustrert utg. utg.). Oslo: Det Norske samlaget. ISBN 978-82-521-5522-8.
- ↑ «Kirkebøker: Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nord-Trøndelag, AV/SAT-A-1458/749/L0479: Klokkerbok nr. 749C01, 1817-1829, s. 576-577». media.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 3. februar 2026.
- ↑ «Kirkebøker: Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, AV/SAT-A-1459/810/L0144: Ministerialbok nr. 810A07 /1, 1841-1862, s. 225». media.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 3. februar 2026.