Romanias riksvåpen: Forskjell mellom sideversjoner

Siste sideversjon per 3. apr. 2024 kl. 09:34

Romanias riksvåpen ble vedtatt i sin nåværende from av nasjonalforsamlingen 10. september 1992.

Riksvåpenet er et blått skjold med en gull ørn med røde klør og nebb. Ørnen holder et kors i nebbet, et sverd i høyre klo og et septer i venstre klo. Ørnen er dokumentert brukt første gang av Vladislav I av Valkia 1368. Sverdet symboliserer Moldovas legendariske fyrste Stefan III (1437–1504). Septeret står for Mikael den modige som i 1600, for første gang, forente de rumenske fyrstedømmene Transilvania, Valakia og Moldova i en kortvarig union.

På ørnen er det et hjerteskjold med fem felter. Hvert av feltene har våpenet til en av de historiske rumenske provinsene.

Første felt representerer Valakia: I blått den samme ørnen som i hovedskjoldet, omgitt av en sol og en halvmåne.

Andre felt viser Moldovas våpen: I rødt et svart uroksehode under en femtakket gull stjerne. Til heraldisk høyre en sølv rose, til venstre en sølv halvmåne.

Tredje felt representerer Banatet: I rødt en gull bro fra den romerske keiseren Trajan. Under den er Donaus blå bølger . Fra brua er det en gull oppstigende løve som svinger en sølv krumsabel.

Fjerde felt står for Transilvania, medregnet grenseområdene Maramureș' og Crișana. Feltet er igjen delt i blått og gull av en smal rød bjelke. I øverste felt en oppstigende sølv ørn under en sol og en halvmåne. I nederste felt er Transilvanias syv (4 over 3) røde tårn (borger) (Siebenbürgen).

Nederste spiss har i blått to nedvendte delfiner som siden 1880 symboliserer landets maritime region Dobrudsja.

Historisk utvikling[rediger | rediger kilde]

Riksvåpenet var opprinnelig kongedømmet Romanias våpen fra 1921. I ny form er kongekronen fjernet. Kongehusets, Huset Hohenzollerns, kvadrerte skjold er også fjernet.