Kristiansand folkebibliotek: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Én sideversjon ble importert)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks bibliotek}}
{{Infoboks bibliotek}}
'''Kristiansand folkebibliotek''' er et [[folkebibliotek]] som ligger i [[Rådhusgata (Kristiansand)|Rådhusgata]] 11 i [[Kristiansand]]. Kristiansand folkebibliotek er [[Kristiansand|Kristiansand kommunes]] offentlige bibliotek. Kristiansand folkebibliotek består av hovedbiblioteket, samt filialene [[Finsland bibliotek]], [[Flekkerøy bibliotek]], [[Hellemyr bibliotek]], [[Nodeland bibliotek]], [[Tangvall bibliotek]] og [[Vågsbygd bibliotek]].
'''Kristiansand folkebibliotek''' er et kommunalt [[folkebibliotek]] med et hovedbibliotek som ligger i [[Kvadraturen (Kristiansand)|Kvadraturen]] i [[Kristiansand]], med utganger mot [[Torvet i Kristiansand|Torvet]] og [[Gyldenløves gate (Kristiansand)|Gyldenløves gate]]. I byggets øverste etasje er [[Kristiansand Kunsthall]], samt deler av bibliotekets [[Kunstbok|kunstbøker]] til utlån.

Folkebiblioteket ble formelt åpna i 1909, etter mindre bokutlånsordninger i byen siden 1833. Det har vært i det gjeldende bygget siden 1979, etter at det forrige biblioteksbygget på samme plassering ble revet.

I tillegg til hovedbiblioteket, er filialene Finsland bibliotek, Flekkerøy bibliotek, Hellemyr bibliotek, Nodeland bibliotek, [[Tangvall bibliotek]] og Vågsbygd bibliotek også deler av Kristiansand folkebibliotek.<ref>{{Kilde www|url=https://krsbib.no/biblioteker|tittel=Bibliotekene|besøksdato=2024-09-18|språk=nb|verk=Kristiansand folkebibliotek}}</ref> Noen av disse er [[Meråpent bibliotek|meråpne]]. Et midlertidig bydelsbibliotek på [[Rona]], Demo Rona, åpnes mars 2025.<ref>{{Kilde www|url=https://www.kristiansand.kommune.no/aktuelt/2024/midlertidig-bibliotektilbud-pa-rona/|tittel=Midlertidig bibliotektilbud på Rona|besøksdato=2024-09-18|språk=no|verk=www.kristiansand.kommune.no|forlag=Kristiansand kommune}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://demorona.no/om-prosjektet|tittel=Om prosjektet|besøksdato=2024-09-18|språk=nb-NO|forlag=Demo Rona}}</ref><ref name=":10">{{Kilde www|url=https://krsbib.no/nyheder/nyheter/en-lesehest-i-sitt-rette-element|tittel=En lesehest i sitt rette element|besøksdato=2025-01-08|forfattere=Bjorvatn, Reidar|dato=2025-01-08|språk=nb|verk=|forlag=Kristiansand folkebibliotek|sitat=Stein Tore Sorthe tiltrådte som biblioteksjef 1. januar. [...] 15. mars åpner vi Demo Rona, et prosjektbibliotek, men vi har allerede siktet oss inn på et permanent bibliotek på Rona fra 2027, forteller han.}}</ref> Et permanent bibliotekstilbud i bydelen fra 2025 er under planlegging.<ref name=":10" />


==Historie==
==Historie==
Våren 1828 kom det en etterspørsel om å danne en forening med mål om å grunnlegge en bok- og manuskriptsamling og et museum for [[antikviteter]], [[kunst]] og [[naturalia]] gjennom en lokal avis.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010112406069|tittel=Kristiansands folkebibliotek, 1909-1959|forfatter=Jensen, Arnold J.|side=|sider=12–17|sitat=Våren 1828 kunne en lese i byens avis et opprop, hvor det slåes til lyd for dannelsen av en forening med det formål å grunne en Bok og Manuskriptsamling og et Museum for Antikviteter, Kunst og Naturalia.|utgivelsesår=1959}}</ref> Denne foreningen besto av en biskop, prost, rektor og to av [[Latinskolen (Kristiansand)|Latinskolens]] lærere.<ref name=":0" /> I samme avis ble det utlyst ønsker om donasjoner, som kom i form av bøker, [[oldsaker]] og penger.<ref name=":0" /> I 1833 gjennomførte foreningen, før den sluttet arbeidet, offentlige utlån av Latinskolens bibliotek, noe som senere stanset da lånere beholdt utlånte bøker i lengre tid enn forventet.<ref name=":0" /> Borgere i Kristiansand fikk senere mulighet til å låne bøker fra [[Skolebibliotek|skolebiblioteket]] ved [[Kristiansand katedralskole|Katedralskolen]].<ref name=":0" />
Våren 1828 kom det en etterspørsel om å danne en forening med mål om å grunnlegge en bok- og manuskriptsamling og et museum for [[antikviteter]], [[kunst]] og [[naturalia]] gjennom en lokal avis.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010112406069|tittel=Kristiansands folkebibliotek, 1909-1959|forfatter=Jensen, Arnold J.|side=|sider=12–17|sitat=Våren 1828 kunne en lese i byens avis et opprop, hvor det slåes til lyd for dannelsen av en forening med det formål å grunne en Bok og Manuskriptsamling og et Museum for Antikviteter, Kunst og Naturalia.|utgivelsesår=1959}}</ref> Denne foreningen besto av en biskop, prost, rektor og to av [[Latinskolen (Kristiansand)|Latinskolens]] lærere.<ref name=":0" /> I samme avis ble det utlyst ønsker om donasjoner, som kom i form av bøker, [[oldsaker]] og penger.<ref name=":0" /> I 1833 gjennomførte foreningen, før den sluttet arbeidet, offentlige utlån av Latinskolens bibliotek, noe som senere stanset da lånere beholdt utlånte bøker i lengre tid enn forventet.<ref name=":0" /> Borgere i Kristiansand fikk senere mulighet til å låne bøker fra [[Skolebibliotek|skolebiblioteket]] ved [[Kristiansand katedralskole|Katedralskolen]].<ref name=":0" />


=== Et eget bygg for biblioteket ===
Et konkret forslag til «et museum med bibliotek» ble kunngjort av kommunen 6. november 1890 for å markere 250-årsjubileet til grunnleggelsen av byen Kristiansand det følgende året.<ref name=":0" /> Denne planen ble midlertidig stanset av [[Bybranner i Kristiansand|bybrannen i 1892]],<ref name=":0" /> men førte senere til åpningen av et folkebibliotek 27. september 1909, som holdt til i [[Tollbodgata (Kristiansand)|Tollbodgata]] 21.<ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Kristiansands folkebibliotek|utgivelsessted=Kristiansand|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19090928_35_224_1|side=1–2|avis=Fædrelandsvennen|dato=1909-09-28}}</ref>[[Fil:Kristiansand folkebibliotek.jpg|thumb|left|Fasadetegning av Kristiansand folkebibliotek, utført av Frölich (1914).]]I juli 1914 ble det bestemt at en ny bygning på to etasjer skulle bygges i Kirkehaven ved [[Kristiansand domkirke|domkirka]], tegnet av [[Johan Keyser Frølich]], som biblioteket flyttet til i 1915.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://krsbib.no/node/750|tittel=Kristiansand folkebiblioteks historie|besøksdato=2023-11-18|forfattere=Christensen, Tove Houck|språk=nb|verk=Kristiansand folkebibliotek}}</ref>{{Tredjepartskilde}} I andre etasje holdt [[Agder naturmuseum]] til.<ref name=":1" />{{Tredjepartskilde}}
Et konkret forslag til «et museum med bibliotek» ble kunngjort av kommunen 6. november 1890 for å markere 250-årsjubileet til grunnleggelsen av byen Kristiansand det følgende året.<ref name=":0" /> Denne planen ble midlertidig stanset av [[Bybranner i Kristiansand|bybrannen i 1892]],<ref name=":0" /> men førte senere til åpningen av et folkebibliotek 27. september 1909, som holdt til i [[Tollbodgata (Kristiansand)|Tollbodgata]] 21.<ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Kristiansands folkebibliotek|utgivelsessted=Kristiansand|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19090928_35_224_1|side=1–2|avis=Fædrelandsvennen|dato=1909-09-28}}</ref><ref name=":3">{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Biblioteket kan feire jubileum med nybygg|utgivelsessted=Kristiansand|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19790925_105_221_1|side=17|avis=Fædrelandsvennen|etternavn=Opsal|fornavn=Sverre|dato=1979-09-25}}</ref>[[Fil:Kristiansand folkebibliotek.jpg|thumb|left|Fasadetegning av Kristiansand folkebibliotek, utført av Frölich (1914).]]I juli 1914 ble det bestemt at en ny bygning på to etasjer skulle bygges i Kirkehaven ved [[Kristiansand domkirke|domkirka]], tegnet av [[Johan Keyser Frølich]], som biblioteket flyttet til i 1915.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://krsbib.no/node/750|tittel=Kristiansand folkebiblioteks historie|besøksdato=2023-11-18|forfattere=Christensen, Tove Houck|språk=nb|verk=Kristiansand folkebibliotek}}</ref>{{Tredjepartskilde}} I andre etasje holdt [[Agder naturmuseum]] til.<ref name=":1" />{{Tredjepartskilde}}


=== Nytt bygg ===
[[Fil:Kristiansand folkebibliotek eldre bygg, poskort (bilde 076).jpg|miniatyr|Postkort som viser bygningen brukt fra 1915 som Kristiansands folkebibliotek. {{Byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
[[Fil:Kristiansand folkebibliotek eldre bygg, poskort (bilde 076).jpg|miniatyr|Postkort som viser bygningen brukt fra 1915 som Kristiansands folkebibliotek. {{Byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
Behovet for en større bygning økte ved en voksende befolkning, og det ble i 1970-årene bestemt å rive den daværende bygningen for å gjøre plass til det, framfor å finne en annen tomt.<ref name=":1" />{{Tredjepartskilde}} Dette ble møtt med noen demonstrasjoner, blant annet fra kunstneren [[Else Marie Jakobsen]].<ref name=":1" />{{Tredjepartskilde}} Det ble avholdt en [[arkitektkonkurranse]] som resulterte i 59 forslag, der [[Bjørn Hovstad]] fra [[4B Arkitekter]] ble vinneren.<ref name=":1" />{{Tredjepartskilde}} Biblioteket flyttet inn i det nye bygget tolv måneder senere, 24. september 1979.<ref name=":1" />{{Tredjepartskilde}} Bygget har to magasiner under gatenivå, huser [[Christianssands Kunstforening]] i 4. etasje og strekker seg over et helt kvartal i [[Kvadraturen (Kristiansand)|Kvadraturen]]<ref name=":1" />{{Tredjepartskilde}} med et areal 650 m². Bygningen ble tildelt [[Houens fonds diplom]] i 1983.{{Trenger referanse}}
Ettersom byens befolknings vokste, kom det et behov for et større bibliotek.<ref name=":7">{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Kristiansand nye bibliotek med billedgalleri og 8 km bokreoler|utgivelsessted=Kristiansand|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_soerlandet_null_null_19760430_1_99_2|side=12|avis=Sørlandet|dato=1976-04-30}}</ref> Det tidligere bygget var beregnet for 12&nbsp;000 innbyggere, noe som var på 60&nbsp;000 på midten av 1970-årene.<ref name=":7" /> Et nytt bibliotek skulle bygges den samme tomta, som betydde at det daværende bygget måtte rives.<ref name=":7" /> Dette ble møtt med noen demonstrasjoner, blant annet fra kunstneren [[Else Marie Jakobsen]].<ref name=":1" />{{Tredjepartskilde}} Det ble avholdt en [[arkitektkonkurranse]] i 1972, der [[Bjørn Hovstad]] fra [[4B Arkitekter]] ble vinneren.<ref name=":1" /><ref name=":7" /> Byggingen foregikk i to trinn fra vinteren 1977,<ref name=":8">{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Kristiansand nye kulturhus reist i byens hjerte|utgivelsessted=Kristiansand|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_soerlandet_null_null_19791012_74_236_1|side=18–22|avis=Sørlandet|dato=1979-10-12}}</ref> og biblioteket var ferdig innflyttet i det nye bygget 24. september 1979.<ref name=":1" /><ref name=":9">{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Et sorgens kapittel|utgivelsessted=Kristiansand|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_20100911_136_209_1|side=14|avis=Fædrelandsvennen|etternavn=Sandberg|fornavn=Tone|dato=2010-09-11}}</ref> Det nye kulturhuset ble offisielt åpnet i 12. oktober 1979.<ref name=":8" /> Bygget har to [[Magasin (bibliotek)|magasiner]] under gatenivå, huser [[Kristiansand Kunsthall]] og har et [[bruttoareal]] på {{FORMATNUM:7200}}&nbsp;m².<ref name=":9" /> Arkitektene Bjørn Hovstad og Åsmund Skard hos 4B ble tildelt [[Houens fonds diplom]] for bygningen i 1983.<ref name=":6">{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Arkitektpris til biblioteket|utgivelsessted=Kristiansand|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_soerlandet_null_null_19830830_78_199_1|side=7|avis=Sørlandet|dato=1983-08-30}}</ref> Det var andre gang en bygning i Kristiansand mottok diplomet – den første var [[Kunstsilo|kornsiloen på Odderøya]] i 1939.<ref name=":6" />


== Administrasjon ==
== Administrasjon ==
Kristiansand folkebibliotek, eller «Hovedbiblioteket», fungerer som et hovedpunkt for flere bibliotek i Kristiansand.
Kristiansand folkebibliotek, eller «Hovedbiblioteket», fungerer som et hovedpunkt for flere bibliotek i Kristiansand. Ni personer har vært biblioteksjef for Kristiansand folkebibliotek siden 1908.
Ni personer har vært biblioteksjef for Kristiansand folkebibliotek siden 1908.
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|+
|+
Linje 21: Linje 26:
|1908–1914
|1908–1914
|Helga Usterud
|Helga Usterud
|<ref name=":4">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010112406069|tittel=Kristiansands folkebibliotek, 1909-1959|forfatter=Jensen, Arnold J.|utgivelsessted=Kristiansand|side=37|utgivelsesår=1959}}</ref>
|
|-
|-
|1914–1915
|1914–1915
|Maja Schaaning
|Maja Schaaning
|<ref name=":4" />
|
|-
|-
|1916–1917
|1916–1917
|Dagni Grårud
|Dagni Grårud
|<ref name=":3" /><ref name=":4" />
|
|-
|-
|1917–1923
|1917–1923
|[[Olaf Benneche]]
|[[Olaf Benneche]]
|<ref name=":4" />
|
|-
|-
|1924–1938
|1924–1938
|Kristine Salvesen
|Kristine Salvesen
|<ref name=":4" />
|
|-
|-
|1938–1971
|1938–1971
|Reidunn Johnsen
|Reidunn Johnsen
|<ref name=":3" /><ref name=":4" />
|
|-
|-
|1971–1992
|1971–1992
|Helge Terland
|Helge Terland
|<ref name=":3" /><ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Biblioteksjefen går av|utgivelsessted=Kristiansand|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19921219_118_296_1|side=10|avis=Fædrelandsvennen|etternavn=Opstad|fornavn=Gunvald|dato=1992-12-19|andre=Foto av Kjartan Bjelland}}</ref>
|
|-
|-
|1993–1999
|1993–1999
|Else Margrethe Bredland
|Else-Margrethe Bredland
|<ref>{{Kilde tidsskrift|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023032480144_006|tittel=Synopsis|utgivelsessted=Oslo|side=328|sitat=Else-Margrethe Bredland blir ny biblioteksjef ved Kristiansand folkebibliotek fra nyttår.|utgivelsesår=1992}}</ref><ref name=":5">{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Landets fattigste, men mest populære bibliotek|utgivelsessted=Kristiansand|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19991023_125_221_1|side=23|avis=Fædrelandsvennen|dato=1999-10-23|sitat=Tidligere biblioteksjef har sagt opp sin stilling, og Anne Kristin Undlien er konstituert biblioteksjef.}}</ref>
|
|-
|-
|2000–2024{{Efn|Undlien var også [[konstituert]] bibliotekssjef etter forgjengeren forlot rollen i 1999.}}
|1999–
|Anne Kristin Undlien
|Anne Kristin Undlien
|<ref>{{Kilde www|url=https://krsbib.no/bibliotek/hovedbiblioteket/personale|tittel=Hovedbiblioteket : avdelinger og ansatte|besøksdato=2023-11-18|språk=nb|verk=Kristiansand folkebibliotek}}</ref>
|<ref name=":5" /><ref>{{Kilde www|url=https://krsbib.no/bibliotek/hovedbiblioteket/personale|tittel=Hovedbiblioteket : avdelinger og ansatte|besøksdato=2023-11-18|språk=nb|verk=Kristiansand folkebibliotek}}</ref><ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sorlandet/ny-biblioteksjef-etter-25-ar-1.17073872|tittel=Ny biblioteksjef etter 25 år|besøksdato=2024-10-08|dato=2024-10-07|etternavn=|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Rød løper|utgivelsessted=Kristiansand|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_20000205_126_30_1|side=3|avis=Fædrelandsvennen|etternavn=Kubens|fornavn=Valerie|dato=5. feb. 2000|sitat=Anne Kristin Undlien er tilsatt som ny biblioteksjef ved Sørlandets største bibliotek i Kristiansand.}}</ref>
|-
|2025–
|Stein Tore Sorthe
|<ref name=":2" /><ref name=":10" />
|}
|}

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}


== Referanser ==
== Referanser ==

Sideversjonen fra 8. jan. 2025 kl. 22:45

Kristiansand folkebibliotek

Kristiansand folkebibliotek er et kommunalt folkebibliotek med et hovedbibliotek som ligger i Kvadraturen i Kristiansand, med utganger mot Torvet og Gyldenløves gate. I byggets øverste etasje er Kristiansand Kunsthall, samt deler av bibliotekets kunstbøker til utlån.

Folkebiblioteket ble formelt åpna i 1909, etter mindre bokutlånsordninger i byen siden 1833. Det har vært i det gjeldende bygget siden 1979, etter at det forrige biblioteksbygget på samme plassering ble revet.

I tillegg til hovedbiblioteket, er filialene Finsland bibliotek, Flekkerøy bibliotek, Hellemyr bibliotek, Nodeland bibliotek, Tangvall bibliotek og Vågsbygd bibliotek også deler av Kristiansand folkebibliotek.[1] Noen av disse er meråpne. Et midlertidig bydelsbibliotek på Rona, Demo Rona, åpnes mars 2025.[2][3][4] Et permanent bibliotekstilbud i bydelen fra 2025 er under planlegging.[4]

Historie

Våren 1828 kom det en etterspørsel om å danne en forening med mål om å grunnlegge en bok- og manuskriptsamling og et museum for antikviteter, kunst og naturalia gjennom en lokal avis.[5] Denne foreningen besto av en biskop, prost, rektor og to av Latinskolens lærere.[5] I samme avis ble det utlyst ønsker om donasjoner, som kom i form av bøker, oldsaker og penger.[5] I 1833 gjennomførte foreningen, før den sluttet arbeidet, offentlige utlån av Latinskolens bibliotek, noe som senere stanset da lånere beholdt utlånte bøker i lengre tid enn forventet.[5] Borgere i Kristiansand fikk senere mulighet til å låne bøker fra skolebiblioteket ved Katedralskolen.[5]

Et eget bygg for biblioteket

Et konkret forslag til «et museum med bibliotek» ble kunngjort av kommunen 6. november 1890 for å markere 250-årsjubileet til grunnleggelsen av byen Kristiansand det følgende året.[5] Denne planen ble midlertidig stanset av bybrannen i 1892,[5] men førte senere til åpningen av et folkebibliotek 27. september 1909, som holdt til i Tollbodgata 21.[6][7]

Fasadetegning av Kristiansand folkebibliotek, utført av Frölich (1914).

I juli 1914 ble det bestemt at en ny bygning på to etasjer skulle bygges i Kirkehaven ved domkirka, tegnet av Johan Keyser Frølich, som biblioteket flyttet til i 1915.[8][tredjepartskilde trengs] I andre etasje holdt Agder naturmuseum til.[8][tredjepartskilde trengs]

Nytt bygg

Postkort som viser bygningen brukt fra 1915 som Kristiansands folkebibliotek.
Foto: Nasjonalbiblioteket

Ettersom byens befolknings vokste, kom det et behov for et større bibliotek.[9] Det tidligere bygget var beregnet for 12 000 innbyggere, noe som var på 60 000 på midten av 1970-årene.[9] Et nytt bibliotek skulle bygges på den samme tomta, som betydde at det daværende bygget måtte rives.[9] Dette ble møtt med noen demonstrasjoner, blant annet fra kunstneren Else Marie Jakobsen.[8][tredjepartskilde trengs] Det ble avholdt en arkitektkonkurranse i 1972, der Bjørn Hovstad fra 4B Arkitekter ble vinneren.[8][9] Byggingen foregikk i to trinn fra vinteren 1977,[10] og biblioteket var ferdig innflyttet i det nye bygget 24. september 1979.[8][11] Det nye kulturhuset ble offisielt åpnet i 12. oktober 1979.[10] Bygget har to magasiner under gatenivå, huser Kristiansand Kunsthall og har et bruttoareal på 7 200 m².[11] Arkitektene Bjørn Hovstad og Åsmund Skard hos 4B ble tildelt Houens fonds diplom for bygningen i 1983.[12] Det var andre gang en bygning i Kristiansand mottok diplomet – den første var kornsiloen på Odderøya i 1939.[12]

Administrasjon

Kristiansand folkebibliotek, eller «Hovedbiblioteket», fungerer som et hovedpunkt for flere bibliotek i Kristiansand. Ni personer har vært biblioteksjef for Kristiansand folkebibliotek siden 1908.

År Biblioteksjef Ref.
1908–1914 Helga Usterud [13]
1914–1915 Maja Schaaning [13]
1916–1917 Dagni Grårud [7][13]
1917–1923 Olaf Benneche [13]
1924–1938 Kristine Salvesen [13]
1938–1971 Reidunn Johnsen [7][13]
1971–1992 Helge Terland [7][14]
1993–1999 Else-Margrethe Bredland [15][16]
2000–2024[lower-alpha 1] Anne Kristin Undlien [16][17][18][19]
2025– Stein Tore Sorthe [18][4]

Fotnoter

Type nummerering
  1. Undlien var også konstituert bibliotekssjef etter forgjengeren forlot rollen i 1999.

Referanser

  1. «Bibliotekene». Kristiansand folkebibliotek. Besøkt 18. september 2024. 
  2. «Midlertidig bibliotektilbud på Rona». www.kristiansand.kommune.no (på norsk). Kristiansand kommune. Besøkt 18. september 2024. 
  3. «Om prosjektet». Demo Rona. Besøkt 18. september 2024. 
  4. 4,0 4,1 4,2 Bjorvatn, Reidar (8. januar 2025). «En lesehest i sitt rette element». Kristiansand folkebibliotek. Besøkt 8. januar 2025. «Stein Tore Sorthe tiltrådte som biblioteksjef 1. januar. [...] 15. mars åpner vi Demo Rona, et prosjektbibliotek, men vi har allerede siktet oss inn på et permanent bibliotek på Rona fra 2027, forteller han.» 
  5. 5,0 5,1 5,2 5,3 5,4 5,5 5,6 Jensen, Arnold J. (1959). Kristiansands folkebibliotek, 1909-1959. s. 12–17. «Våren 1828 kunne en lese i byens avis et opprop, hvor det slåes til lyd for dannelsen av en forening med det formål å grunne en Bok og Manuskriptsamling og et Museum for Antikviteter, Kunst og Naturalia.» 
  6. «Kristiansands folkebibliotek». Fædrelandsvennen. Kristiansand. 28. september 1909. s. 1–2. 
  7. 7,0 7,1 7,2 7,3 Opsal, Sverre (25. september 1979). «Biblioteket kan feire jubileum med nybygg». Fædrelandsvennen. Kristiansand. s. 17. 
  8. 8,0 8,1 8,2 8,3 8,4 Christensen, Tove Houck. «Kristiansand folkebiblioteks historie». Kristiansand folkebibliotek. Besøkt 18. november 2023. 
  9. 9,0 9,1 9,2 9,3 «Kristiansand nye bibliotek med billedgalleri og 8 km bokreoler». Sørlandet. Kristiansand. 30. april 1976. s. 12. 
  10. 10,0 10,1 «Kristiansand nye kulturhus reist i byens hjerte». Sørlandet. Kristiansand. 12. oktober 1979. s. 18–22. 
  11. 11,0 11,1 Sandberg, Tone (11. september 2010). «Et sorgens kapittel». Fædrelandsvennen. Kristiansand. s. 14. 
  12. 12,0 12,1 «Arkitektpris til biblioteket». Sørlandet. Kristiansand. 30. august 1983. s. 7. 
  13. 13,0 13,1 13,2 13,3 13,4 13,5 Jensen, Arnold J. (1959). Kristiansands folkebibliotek, 1909-1959. Kristiansand. s. 37. 
  14. Opstad, Gunvald (19. desember 1992). «Biblioteksjefen går av». Fædrelandsvennen. Foto av Kjartan Bjelland. Kristiansand. s. 10. 
  15. Synopsis. Oslo. 1992. s. 328. «Else-Margrethe Bredland blir ny biblioteksjef ved Kristiansand folkebibliotek fra nyttår.» 
  16. 16,0 16,1 «Landets fattigste, men mest populære bibliotek». Fædrelandsvennen. Kristiansand. 23. oktober 1999. s. 23. «Tidligere biblioteksjef har sagt opp sin stilling, og Anne Kristin Undlien er konstituert biblioteksjef.» 
  17. «Hovedbiblioteket : avdelinger og ansatte». Kristiansand folkebibliotek. Besøkt 18. november 2023. 
  18. 18,0 18,1 «Ny biblioteksjef etter 25 år». NRK. 7. oktober 2024. Besøkt 8. oktober 2024. 
  19. Kubens, Valerie (5. februar 2000). «Rød løper». Fædrelandsvennen. Kristiansand. s. 3. «Anne Kristin Undlien er tilsatt som ny biblioteksjef ved Sørlandets største bibliotek i Kristiansand.» 

Eksterne lenker

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
Autoritetsdata