Sigmund Feyling: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
Linje 1: Linje 1:
{{infoboks biografi}}
{{infoboks biografi}}
'''Sigmund Feyling''' (opprinnelig Simon Feyling Slettebø;<ref name=":2">{{Kilde avis|tittel=Presten som ville nazifisere Norge|avis=Dagen.no|url=http://www.dagen.no/Nyheter/biografi/Presten-som-ville-nazifisere-Norge-406489|besøksdato=2017-10-04|etternavn=|fornavn=|dato=13. november 2016|side=|språk=no|sitat=|arkiv-dato=2017-10-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171005052610/http://www.dagen.no/Nyheter/biografi/Presten-som-ville-nazifisere-Norge-406489|url-status=død}}</ref> født 8. mai 1895 i [[Egersund]], død 28. januar 1980 i [[Oslo]]<ref name=":0" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Dødsannonse|avis=Dalane Tidende|dato=1. februar 1980|side=7|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dalanetidende_null_null_19800201_96_13_1}}</ref>) var en norsk prest. Han var under [[andre verdenskrig]] [[ekspedisjonssjef]] i [[kirkedepartementet]] for [[Nasjonal Samling]], og gikk i spissen for å kontrollere og [[nazifisere]] kirken. Målet var å gjøre kirken til et lydig redskap for de nye makthaverne.<ref name=":3" /><ref name=":4" /><ref name=":5">{{Kilde bok | forfatter = Austad, Torleiv | utgivelsesår = 1974 | tittel = Kirkens grunn: analyse av en kirkelig bekjennelse fra okkupasjonstiden 1940-45 | isbn = 8253171390 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Luther | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060806052 | side = }}</ref>
'''Sigmund Feyling''' (opprinnelig '''Simon Feyling Slettebø''';<ref name=":2">{{Kilde avis|tittel=Presten som ville nazifisere Norge|avis=Dagen.no|url=http://www.dagen.no/Nyheter/biografi/Presten-som-ville-nazifisere-Norge-406489|besøksdato=2017-10-04|etternavn=|fornavn=|dato=13. november 2016|side=|språk=no|sitat=|arkiv-dato=2017-10-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171005052610/http://www.dagen.no/Nyheter/biografi/Presten-som-ville-nazifisere-Norge-406489|url-status=død}}</ref> 1895–1980)<ref name=":0" /><ref name=":6">{{Kilde artikkel|tittel=Dødsannonse|avis=Dalane Tidende|dato=1. februar 1980|side=7|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dalanetidende_null_null_19800201_96_13_1}}</ref> var en norsk prest. Han var under [[andre verdenskrig]] [[ekspedisjonssjef]] i [[kirkedepartementet]] for [[Nasjonal Samling]], og gikk i spissen for å kontrollere og [[nazifisere]] kirken. Målet var å gjøre kirken til et lydig redskap for de nye makthaverne.<ref name=":3" /><ref name=":4" /><ref name=":5">{{Kilde bok | forfatter = Austad, Torleiv | utgivelsesår = 1974 | tittel = Kirkens grunn: analyse av en kirkelig bekjennelse fra okkupasjonstiden 1940-45 | isbn = 8253171390 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Luther | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060806052 | side = }}</ref>


Feyling var en konservativ [[teolog]], som leste [[Bibelen]] bokstavelig og mente at [[nazisme]]n ga større rom til å [[forkynne]] enn for eksempel [[kommunisme]]n. Han viste blant annet til taler av [[Goebbels]] og [[Hitler]] der de lovet å la [[religion]]ene få være i fred.<ref name=":1" /> På 1930-tallet var han kritisk til [[persondyrkelse]]n av [[Hitler]] i [[Tyskland]].<ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Norsk krigsleksikon 1940-45 | isbn = 8252525490 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005006 | side = }}</ref> Han skiftet navn til det tyskklingende Sigmund Feyling.<ref name=":2" /> Feyling var hans morsslekts navn; tippoldefaren [[Ludvig Feyling]] var født i [[Tyskland]] og kom til [[Egersund]] som tømrer og snekker i 1776.<ref>{{Kilde www|url=https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/doku.php?id=feyling-ludvig-caspersen|tittel=Feyling, Ludvig Caspersen|verk=Egersund byhistoriske leksikon|utgiver=Dalane folkemuseum|besøksdato=13. september 2019}}</ref>
Feyling var en konservativ [[teolog]], som leste [[Bibelen]] bokstavelig og mente at [[nazisme]]n ga større rom til å [[forkynne]] enn for eksempel [[kommunisme]]n. Han viste blant annet til taler av [[Goebbels]] og [[Hitler]] der de lovet å la [[religion]]ene få være i fred.<ref name=":1" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.fvn.no/kultur/i/p2lxG/kristenfundamentalist-og-nazist|tittel=(+) Kristenfundamentalist og nazist|besøksdato=2024-10-26|dato=2017-01-29|fornavn=Alf Kjetil|etternavn=Igland|språk=nb|verk=fvn.no}}</ref> På 1930-tallet var han kritisk til [[persondyrkelse]]n av [[Hitler]] i [[Tyskland]].<ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Norsk krigsleksikon 1940-45 | isbn = 8252525490 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005006 | side = }}</ref> Han skiftet navn til det tyskklingende Sigmund Feyling.<ref name=":2" /> Feyling var hans morsslekts navn; tippoldefaren [[Ludvig Feyling]] var født i [[Tyskland]] og kom til [[Egersund]] som tømrer og snekker i 1776.<ref>{{Kilde www|url=https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/doku.php?id=feyling-ludvig-caspersen|tittel=Feyling, Ludvig Caspersen|verk=Egersund byhistoriske leksikon|utgiver=Dalane folkemuseum|besøksdato=13. september 2019}}</ref>


==Bakgrunn==
==Utdanning og teologisk arbeid==
Simon Slettebø ble født på gården Slettebø i Egersund 8. mai 1895. I ungdom fikk han tillatelse til å ta i bruk morens fødenavn Feyling og senere endret han Simon til Sigmund.<ref name=":2" /><ref name=":0" /><ref name=":6" /><ref name=":7">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020042048120|tittel=Presten som ville nazifisere Norge|etternavn=Berglyd|fornavn=Jostein|forlag=Portal|isbn=9788283140767|utgivelsessted=Kristiansand|side=|utgivelsesår=2016}}</ref> Han ble [[cand.theol.]] i 1924, tok praktisk-pedagogisk seminar i 1926 og ble samme år ordinert til prest.<ref name=":2" />
⚫
Feyling var utdannet lærer og hørte opprinnelig til en radikal og kirkekritisk fløy i lekmannsbevegelsen.<ref name=":0" /> Han ble [[cand.theol.]] i 1924, tok praktisk-pedagogisk seminar i 1926 og ble samme år ordinert til prest. Han ble [[prost]] i [[Dalane]] i 1936 etter å ha tjenestegjort som sogneprest i Egersund og Ogna.<ref name=":2" /><ref name=prester>{{cite book|title=Prester i den Norske kirke og andre teologiske kandidater|year=1974|publisher=Land og kirke|location=Oslo|language=norsk|pages=68–69}}</ref> Han var en periode formann i [[Israelsmisjonen]] i Rogaland.<ref name=":0" />

Siste del av livet bodde han på [[Majorstuen]] og senere [[Frogner (strøk)|Frogner]] i Oslo til han døde 28. januar 1980.<ref name=":7" />

==Teologisk arbeid==
⚫
Feyling var utdannet lærer og hørte opprinnelig til en radikal og kirkekritisk fløy i lekmannsbevegelsen.<ref name=":0" /> Han ble [[prost]] i [[Dalane]] i 1936 etter å ha tjenestegjort som sogneprest i Egersund og Ogna.<ref name=":2" /><ref name="prester">{{cite book|title=Prester i den Norske kirke og andre teologiske kandidater|year=1974|publisher=Land og kirke|location=Oslo|language=norsk|pages=68–69}}</ref> Han var en periode formann i [[Israelsmisjonen]] i Rogaland.<ref name=":0" />


==Andre verdenskrig==
==Andre verdenskrig==
Feyling meldte seg inn i Nasjonal Samling i november 1940.<ref name=":4" /> Som ekspedisjonssjef under NS fra februar 1941 kom han raskt i konflikt med kirken. Han mente at prestene skulle være lydige mot makthaverne og ikke blande seg i politikk, men konsentrere seg om evangeliet.<ref name=":0" /> Feyling forsvarte en autoritær og anti-liberal linje, og mente Vidkun Quisling var Guds gave til Norge. Han var [[Den midlertidige kirkeledelse]]s hovedmotstander.<ref name=":3" /> [[Ragnar Skancke]] var Feylings sjef i departementet, og Feyling hadde ansvar for utredninger og lovutkast som berørte blant annet jødene.<ref name=":2" /> NS-regimet ville i 1942 erstatte Eivind Berggrav med Feyling som redaktør i tidsskriftet ''[[Kirke og kultur|Kirke og Kultur]]'', tidsskriftet innstilte da driften.<ref name=":3">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Kyrkja under krigen: bokutgåve av TKRS 1 1995 | isbn = 82767920462 | utgivelsessted = Volda | forlag = Møreforsking Volda | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070705025 | side = }}</ref> Feyling ville ikke innføre [[Deutsche Christen]] i Norge.<ref name=":5" /> I sitt forsvar for den autoritære staten brukte han blant annet Ole Hallesbys ''Den kristelige sedelære''. Feyling mente at Hitlers angrep på kommunismen etter 1933 var en fordel for de kristne i Tyskland. Han besøkte Tyskland i 1933-1934 og var inspirert av Paul Althaus' [[Luthersk-ortodokse|luthersk ortodokse]] lære basert på en autoritær og nasjonal statsforståelse.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1982 | tittel = Kirken, krisen og krigen | isbn = 8200057194 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062504049 | side = }}</ref>
Feyling meldte seg inn i Nasjonal Samling i november 1940.<ref name=":4" /> Som ekspedisjonssjef under NS fra februar 1941 kom han raskt i konflikt med kirken. Han mente at prestene skulle være lydige mot makthaverne og ikke blande seg i politikk, men konsentrere seg om evangeliet.<ref name=":0" /> Feyling forsvarte en autoritær og anti-liberal linje, og mente Vidkun Quisling var Guds gave til Norge. Han var [[Den midlertidige kirkeledelse]]s hovedmotstander.<ref name=":3" /> [[Ragnar Skancke]] var Feylings sjef i departementet, og Feyling hadde ansvar for utredninger og lovutkast som berørte blant annet jødene.<ref name=":2" />

NS-regimet ville i 1942 erstatte Eivind Berggrav med Feyling som redaktør i tidsskriftet ''[[Kirke og kultur|Kirke og Kultur]]'', tidsskriftet innstilte da driften.<ref name=":3">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Kyrkja under krigen: bokutgåve av TKRS 1 1995 | isbn = 82767920462 | utgivelsessted = Volda | forlag = Møreforsking Volda | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070705025 | side = }}</ref> Feyling ville ikke innføre [[Deutsche Christen]] i Norge.<ref name=":5" /> I sitt forsvar for den autoritære staten brukte han blant annet Ole Hallesbys ''Den kristelige sedelære''. Feyling mente at Hitlers angrep på kommunismen etter 1933 var en fordel for de kristne i Tyskland. Han besøkte Tyskland i 1933-1934 og var inspirert av Paul Althaus' [[Luthersk-ortodokse|luthersk ortodokse]] lære basert på en autoritær og nasjonal statsforståelse.<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1982 | tittel = Kirken, krisen og krigen | isbn = 8200057194 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062504049 | side = }}</ref>


===Jødene===
===Jødene===
Han mente det ville være best for jødene om de fikk sitt eget land og forsvarte arrestasjonen av jødene<ref name=":0" /> <ref name=":4" />). Feyling støttet de som fryktet «jødeveldet» og mente at jødedommen var en fare for hele verden. Han uttalte senere at han hadde bedt Quisling om å være moderat i jødespørsmålet, noe som skal ha gjort Quisling rasende.<ref name=":1" /> [[Benkt Jerneck]] var korrespondent for Sveriges telegrambyrå i Oslo 1942-1943 og beskrev Feyling som skinnhellig, ærgjerrig, hensynsløs og sadistisk. Feyling ble beskrevet som en ond ånd som hvisket Skancke og Quisling ting i øret når de viste tegn til være moderate.<ref name=":4" /> Jerneck intervjuet Feyling etter deportasjonen av jødene og der uttalte Feyling: «Det er en stor lykke for jødene at de nå kan samles på ett sted, slik som de så lenge har ønsket. Det kan kanskje i øyeblikket synes å være et grusomt skritt, men en dag vil jødene takke oss.»<ref>[[Magne Skodvin|Skodvin, Magne]]: Nasjonal samling og "jødeproblemet". ''Aftenposten'' 1. februar 1998</ref>
Han mente det ville være best for jødene om de fikk sitt eget land og forsvarte arrestasjonen av jødene.<ref name=":0" /><ref name=":4" /> Feyling støttet de som fryktet «jødeveldet» og mente at jødedommen var en fare for hele verden. Han uttalte senere at han hadde bedt Quisling om å være moderat i jødespørsmålet, noe som skal ha gjort Quisling rasende.<ref name=":1" />

[[Benkt Jerneck]] var korrespondent for Sveriges telegrambyrå i Oslo 1942-1943 og beskrev Feyling som skinnhellig, ærgjerrig, hensynsløs og sadistisk. Feyling ble beskrevet som en ond ånd som hvisket Skancke og Quisling ting i øret når de viste tegn til være moderate.<ref name=":4" /> Jerneck intervjuet Feyling etter deportasjonen av jødene og der uttalte Feyling: «Det er en stor lykke for jødene at de nå kan samles på ett sted, slik som de så lenge har ønsket. Det kan kanskje i øyeblikket synes å være et grusomt skritt, men en dag vil jødene takke oss.»<ref>[[Magne Skodvin|Skodvin, Magne]]: Nasjonal samling og "jødeproblemet". ''Aftenposten'' 1. februar 1998</ref>


==Rettsoppgjør==
==Rettsoppgjør==


{{Utdypende|Det norske landssvikoppgjøret}}
{{Utdypende|Det norske landssvikoppgjøret}}
Ved rettsoppgjøret etter andre verdenskrig ble han dømt for oppløsning av [[Det mosaiske trossamfunn]] og for beslag i midler og eiendom. Feyling ble i 1949 dømt til 15 års tvangsarbeid med fratrekk for 1502 dager i varetekt. Han ble også fradømt retten til å arbeide som prest. Han ble løslatt i 1951 og fikk da økonomisk hjelp av [[Eivind Berggrav]] og [[Ole Hallesby]].<ref name=":1">Hagtvet, Bernt: Han dreiv gjennom nazifiseringa av kyrkja. ''Dag og Tid'', 11. august 2017, s. 28.</ref> Portrett av Feyling som henger i Egersund kirke er omstridt. Ragnar Skancke var den siste nordmann som ble henrettet etter krigen, trolig ville Feyling også blitt henrettet om saken hadde kommet opp tidligere ifølge Jostein Berglyd. I 1949 var stemningen i landet mildnet. Blant annet på grunn av omfattende dokumentasjon ble Feyling sittende lenge i varetekt.<ref name=":2" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.vl.no/kultur/prosten-som-tok-makten-i-nazi-kirken-1.799140|tittel=Han var Norges mektigste nazi-prest|besøksdato=2017-10-04|forfattere=Flydal, Lars|dato=31. oktober 2016|språk=no|verk=Vårt Land|forlag=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Feyling-portrettet heng i ein tynn tråd|avis=dalane-tidende.no|url=http://dalane-tidende.no/nyheter/feyling-portrettet-heng-i-ein-tynn-trad/19.22000|besøksdato=2017-10-04|etternavn=Tidende|fornavn=Dalane|dato=|arkivdato=2017-10-05|url-status=død|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20171005050813/http://dalane-tidende.no/nyheter/feyling-portrettet-heng-i-ein-tynn-trad/19.22000}}</ref> [[Wilhelm Wagner]] mente Feyling var den reelle kirkeminister.<ref name=":4" /> Feyling var den siste NS-presten som ble dømt og som fikk lengst straff.<ref name=":4">{{Kilde bok | forfatter = Berglyd, Jostein | utgivelsesår = 1990 | tittel = De gjorde et valg: egersundere og dalbuer i kamp 1940-1945 | isbn = 8299035848 | utgivelsessted = Egersund | forlag = Dalane folkemuseum og Dalane tidende | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010081808080 | side = }}</ref>
Ved rettsoppgjøret etter andre verdenskrig ble han dømt for oppløsning av [[Det mosaiske trossamfunn]] og for beslag i midler og eiendom. Feyling ble i 1949 dømt til 15 års tvangsarbeid med fratrekk for 1502 dager i varetekt. Han ble også fradømt retten til å arbeide som prest. Han ble løslatt i 1951 og fikk da økonomisk hjelp av [[Eivind Berggrav]] og [[Ole Hallesby]].<ref name=":7" /><ref name=":1">Hagtvet, Bernt: Han dreiv gjennom nazifiseringa av kyrkja. ''Dag og Tid'', 11. august 2017, s. 28.</ref> Portrett av Feyling som henger i Egersund kirke er omstridt. Ragnar Skancke var den siste nordmann som ble henrettet etter krigen, trolig ville Feyling også blitt henrettet om saken hadde kommet opp tidligere ifølge Jostein Berglyd. I 1949 var stemningen i landet mildnet. Blant annet på grunn av omfattende dokumentasjon ble Feyling sittende lenge i varetekt.<ref name=":2" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.vl.no/kultur/prosten-som-tok-makten-i-nazi-kirken-1.799140|tittel=Han var Norges mektigste nazi-prest|besøksdato=2017-10-04|forfattere=Flydal, Lars|dato=31. oktober 2016|språk=no|verk=Vårt Land|forlag=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Feyling-portrettet heng i ein tynn tråd|avis=dalane-tidende.no|url=http://dalane-tidende.no/nyheter/feyling-portrettet-heng-i-ein-tynn-trad/19.22000|besøksdato=2017-10-04|etternavn=Tidende|fornavn=Dalane|dato=|arkivdato=2017-10-05|url-status=død|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20171005050813/http://dalane-tidende.no/nyheter/feyling-portrettet-heng-i-ein-tynn-trad/19.22000}}</ref> [[Wilhelm Wagner]] mente Feyling var den reelle kirkeminister.<ref name=":4" /> Feyling var den siste NS-presten som ble dømt og som fikk lengst straff.<ref name=":4">{{Kilde bok | forfatter = Berglyd, Jostein | utgivelsesår = 1990 | tittel = De gjorde et valg: egersundere og dalbuer i kamp 1940-1945 | isbn = 8299035848 | utgivelsessted = Egersund | forlag = Dalane folkemuseum og Dalane tidende | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010081808080 | side = }}</ref>


== Referanser ==
== Referanser ==
Linje 29: Linje 38:
[[Kategori:Personer fra Eigersund kommune]]
[[Kategori:Personer fra Eigersund kommune]]
[[Kategori:Norske lutherske prester]]
[[Kategori:Norske lutherske prester]]
[[Kategori:Norske lutherske prester (NS)]]
[[Kategori:Medlemmer av Nasjonal Samling]]
[[Kategori:Medlemmer av Nasjonal Samling]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]

Sideversjonen fra 12. nov. 2024 kl. 06:57

Sigmund Feyling

Sigmund Feyling (opprinnelig Simon Feyling Slettebø;[1] 1895–1980)[2][3] var en norsk prest. Han var under andre verdenskrig ekspedisjonssjef i kirkedepartementet for Nasjonal Samling, og gikk i spissen for å kontrollere og nazifisere kirken. Målet var å gjøre kirken til et lydig redskap for de nye makthaverne.[4][5][6]

Feyling var en konservativ teolog, som leste Bibelen bokstavelig og mente at nazismen ga større rom til å forkynne enn for eksempel kommunismen. Han viste blant annet til taler av Goebbels og Hitler der de lovet å la religionene få være i fred.[7][8] På 1930-tallet var han kritisk til persondyrkelsen av Hitler i Tyskland.[2] Han skiftet navn til det tyskklingende Sigmund Feyling.[1] Feyling var hans morsslekts navn; tippoldefaren Ludvig Feyling var født i Tyskland og kom til Egersund som tømrer og snekker i 1776.[9]

Bakgrunn

Simon Slettebø ble født på gården Slettebø i Egersund 8. mai 1895. I ungdom fikk han tillatelse til å ta i bruk morens fødenavn Feyling og senere endret han Simon til Sigmund.[1][2][3][10] Han ble cand.theol. i 1924, tok praktisk-pedagogisk seminar i 1926 og ble samme år ordinert til prest.[1]

Siste del av livet bodde han på Majorstuen og senere Frogner i Oslo til han døde 28. januar 1980.[10]

Teologisk arbeid

Feyling var utdannet lærer og hørte opprinnelig til en radikal og kirkekritisk fløy i lekmannsbevegelsen.[2] Han ble prost i Dalane i 1936 etter å ha tjenestegjort som sogneprest i Egersund og Ogna.[1][11] Han var en periode formann i Israelsmisjonen i Rogaland.[2]

Andre verdenskrig

Feyling meldte seg inn i Nasjonal Samling i november 1940.[5] Som ekspedisjonssjef under NS fra februar 1941 kom han raskt i konflikt med kirken. Han mente at prestene skulle være lydige mot makthaverne og ikke blande seg i politikk, men konsentrere seg om evangeliet.[2] Feyling forsvarte en autoritær og anti-liberal linje, og mente Vidkun Quisling var Guds gave til Norge. Han var Den midlertidige kirkeledelses hovedmotstander.[4] Ragnar Skancke var Feylings sjef i departementet, og Feyling hadde ansvar for utredninger og lovutkast som berørte blant annet jødene.[1]

NS-regimet ville i 1942 erstatte Eivind Berggrav med Feyling som redaktør i tidsskriftet Kirke og Kultur, tidsskriftet innstilte da driften.[4] Feyling ville ikke innføre Deutsche Christen i Norge.[6] I sitt forsvar for den autoritære staten brukte han blant annet Ole Hallesbys Den kristelige sedelære. Feyling mente at Hitlers angrep på kommunismen etter 1933 var en fordel for de kristne i Tyskland. Han besøkte Tyskland i 1933-1934 og var inspirert av Paul Althaus' luthersk ortodokse lære basert på en autoritær og nasjonal statsforståelse.[12]

Jødene

Han mente det ville være best for jødene om de fikk sitt eget land og forsvarte arrestasjonen av jødene.[2][5] Feyling støttet de som fryktet «jødeveldet» og mente at jødedommen var en fare for hele verden. Han uttalte senere at han hadde bedt Quisling om å være moderat i jødespørsmålet, noe som skal ha gjort Quisling rasende.[7]

Benkt Jerneck var korrespondent for Sveriges telegrambyrå i Oslo 1942-1943 og beskrev Feyling som skinnhellig, ærgjerrig, hensynsløs og sadistisk. Feyling ble beskrevet som en ond ånd som hvisket Skancke og Quisling ting i øret når de viste tegn til være moderate.[5] Jerneck intervjuet Feyling etter deportasjonen av jødene og der uttalte Feyling: «Det er en stor lykke for jødene at de nå kan samles på ett sted, slik som de så lenge har ønsket. Det kan kanskje i øyeblikket synes å være et grusomt skritt, men en dag vil jødene takke oss.»[13]

Rettsoppgjør

Utdypende artikkel: Det norske landssvikoppgjøret

Ved rettsoppgjøret etter andre verdenskrig ble han dømt for oppløsning av Det mosaiske trossamfunn og for beslag i midler og eiendom. Feyling ble i 1949 dømt til 15 års tvangsarbeid med fratrekk for 1502 dager i varetekt. Han ble også fradømt retten til å arbeide som prest. Han ble løslatt i 1951 og fikk da økonomisk hjelp av Eivind Berggrav og Ole Hallesby.[10][7] Portrett av Feyling som henger i Egersund kirke er omstridt. Ragnar Skancke var den siste nordmann som ble henrettet etter krigen, trolig ville Feyling også blitt henrettet om saken hadde kommet opp tidligere ifølge Jostein Berglyd. I 1949 var stemningen i landet mildnet. Blant annet på grunn av omfattende dokumentasjon ble Feyling sittende lenge i varetekt.[1][14][15] Wilhelm Wagner mente Feyling var den reelle kirkeminister.[5] Feyling var den siste NS-presten som ble dømt og som fikk lengst straff.[5]

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 «Presten som ville nazifisere Norge». Dagen.no (på norsk). 13. november 2016. Arkivert fra originalen 5. oktober 2017. Besøkt 4. oktober 2017. 
  2. ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 2,6 Norsk krigsleksikon 1940-45. [Oslo]: Cappelen. 1995. ISBN 8252525490. 
  3. ↑ 3,0 3,1 «Dødsannonse». Dalane Tidende: 7. 1. februar 1980. 
  4. ↑ 4,0 4,1 4,2 Kyrkja under krigen: bokutgåve av TKRS 1 1995. Volda: Møreforsking Volda. 1995. ISBN 82767920462 Sjekk |isbn=-verdien: length (hjelp). 
  5. ↑ 5,0 5,1 5,2 5,3 5,4 5,5 Berglyd, Jostein (1990). De gjorde et valg: egersundere og dalbuer i kamp 1940-1945. Egersund: Dalane folkemuseum og Dalane tidende. ISBN 8299035848. 
  6. ↑ 6,0 6,1 Austad, Torleiv (1974). Kirkens grunn: analyse av en kirkelig bekjennelse fra okkupasjonstiden 1940-45. Oslo: Luther. ISBN 8253171390. 
  7. ↑ 7,0 7,1 7,2 Hagtvet, Bernt: Han dreiv gjennom nazifiseringa av kyrkja. Dag og Tid, 11. august 2017, s. 28.
  8. ↑ Igland, Alf Kjetil (29. januar 2017). «(+) Kristenfundamentalist og nazist». fvn.no. Besøkt 26. oktober 2024. 
  9. ↑ «Feyling, Ludvig Caspersen». Egersund byhistoriske leksikon. Dalane folkemuseum. Besøkt 13. september 2019. 
  10. ↑ 10,0 10,1 10,2 Berglyd, Jostein (2016). Presten som ville nazifisere Norge. Kristiansand: Portal. ISBN 9788283140767. 
  11. ↑ Prester i den Norske kirke og andre teologiske kandidater (på norsk). Oslo: Land og kirke. 1974. s. 68–69. 
  12. ↑ Kirken, krisen og krigen. Bergen: Universitetsforlaget. 1982. ISBN 8200057194. 
  13. ↑ Skodvin, Magne: Nasjonal samling og "jødeproblemet". Aftenposten 1. februar 1998
  14. ↑ Flydal, Lars (31. oktober 2016). «Han var Norges mektigste nazi-prest». Vårt Land (på norsk). Besøkt 4. oktober 2017. 
  15. ↑ Tidende, Dalane. «Feyling-portrettet heng i ein tynn tråd». dalane-tidende.no. Arkivert fra originalen 5. oktober 2017. Besøkt 4. oktober 2017. 

Litteratur

  • Berglyd, Jostein (2016): Presten som ville nazifisere Norge. En biografi om Sigmund Feyling. Portal forlag.
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Sigmund_Feyling&oldid=355845»