Gustav Storm: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
Linje 3: Linje 3:


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Storm tok [[filologi]]sk embedseksamen i 1868, og debuterte straks deretter som historisk kritiker og [[polemiker]] med avhandlingen ''Om den gamle norrøne literatur'' (1869), som ble fortsatt med den banebrytende tekstkritiske arbeidet ''Snorre Sturlassons historieskrivning'' (1873). I 1874 tok han doktorgraden. Han ble universitetsstipendiat i 1875 og i 1877 professor i historie ved [[Universitetet i Oslo|Kristiania universitet]]. Der kom han til å utøve stor innflytelse ikke bare som lærer, men også på universitetets administrative forhold og dets vitenskapelige virksomhet i sin helhet.{{Trenger referanse}} På sitt hovedområde, Norges historie i [[middelalder]]en, utførte Storm et veldig nyskapningsarbeide, som tok form av en stor mengde avhandlinger i historiske, filologiske og [[geografi]]ske fagtidsskrifter. Han oversatte de gamle kongesagaene til norsk for den store folkeutgaven som utkom i 1899.
Storm tok [[filologi]]sk embedseksamen i 1868, og debuterte straks deretter som historisk kritiker og [[polemiker]] med [[avhandling]]en ''Om den gamle norrøne literatur'' (1869), som ble fortsatt med den banebrytende tekstkritiske arbeidet ''Snorre Sturlassons historieskrivning'' (1873). I 1874 tok han [[doktorgrad]]en. Han ble universitetsstipendiat i 1875 og i 1877 professor i historie ved [[Universitetet i Oslo|Kristiania universitet]]. Der kom han til å utøve stor innflytelse ikke bare som lærer, men også på universitetets administrative forhold og dets vitenskapelige virksomhet som generalsekretær i Videnskabsselskabet i Christiania, nå [[Det Norske Videnskaps-Akademi]], i årene 1884–1903.<ref>Dahl, Ottar: «Gustav Storm» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 25. mars 2024 fra [https://nbl.snl.no/Gustav_Storm]</ref> På sitt hovedområde, Norges historie i [[middelalder]]en, utførte Storm et veldig nyskapningsarbeide, som tok form av en stor mengde avhandlinger i historiske, filologiske og [[geografi]]ske fagtidsskrifter. Han oversatte de gamle kongesagaene til norsk for den store folkeutgaven som utkom i 1899.


Storms avhandling fra 1894 om det norske [[riksvåpen]]et, er fortsatt den mest grunnleggende og vitenskapelige behandling av dette våpenets oppkomst og tidlige utvikling i middelalderen.{{Trenger referanse}} Blant annet drøftet han [[Snorre]]s skildring av kong [[Magnus Berrføtt]]s bruk av løven, og konkluderte med at skildringen er uhistorisk, og bare beskriver [[kongevåpen]]et på den tid Snorre skrev [[kongesaga]]en.
Storms avhandling fra 1894 om det norske [[riksvåpen]]et, er fortsatt den mest grunnleggende og vitenskapelige behandling av dette våpenets oppkomst og tidlige utvikling i middelalderen.<ref>[https://archive.org/details/norgesgamlevaabe00stor/page/n3/mode/2up Gustav Storm: ''Norges gamle vaaben, farver og flag,] [[Internet Archive]]</ref> Blant annet drøftet han [[Snorre]]s skildring av kong [[Magnus Berrføtt]]s bruk av løven, og konkluderte med at skildringen er uhistorisk, og bare beskriver [[kongevåpen]]et på den tid Snorre skrev [[kongesaga]]en.

Gustav Storm engasjerte seg i den nordiske erobringen av [[Normandie]] rundt år 900. Den danske historikeren Johannes Steenstrup (1844-1935)<ref>Tiemroth, Jens Henrik: «Johannes Steenstrup» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 25. mars 2024 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Johannes_Steenstrup]</ref> tok i bruk normanniske krøniker - særlig den [[Dudo av Saint-Quentin]] rundt 1020, for å motbevise sagatradisjonene. Storm påpekte at verken norsk-islandske sagaer, [[Saxo]] fra Danmark eller normanniske skribenter som Dudo kan anses som spesielt troverdige kilder til 800-tallets hendelser, men heller bærer preg av [[sagn]]kretser rundt skikkelser som [[Gange-Rolv]] og [[Ragnar Lodbrok]].<ref>[[Ottar Dahl]]: ''Norsk historieforskning i 19. og 20. århundre'', Universitetsforlaget, ISBN 82-00-01593-9 (s. 209-10)</ref> I sin siste avhandling tok Storm for seg [[Sverre Sigurdsson|kong Sverres]] herkomst og mente at Sverre faktisk var kongesønn. Til støtte for sin oppfatning brukte Storm engelske skrifter fra 1100-tallet, spesielt Benedict av [[Peterborough]], som i ''Gesta Henrici secundi''<ref>[https://archive.org/details/chroniclereigns00stubgoog ''The chronicle of the reigns of Henry II and Richard I,] [[Internet Archive]]</ref> («Henrik 2.s gjerninger») fra ca 1180 omtaler tronstridene i Norge uten å dra Sverres kongelige byrd i tvil, selv om Benedict som geistlig var en av Sverres hovedmotstandere.<ref>Ottar Dahl: ''Norsk historieforskning i 19. og 20. århundre'' (s. 226)</ref>


== Bibliografi ==
== Bibliografi ==

Sideversjonen fra 25. mar. 2024 kl. 17:02

Gustav Storm

Gustav Storm (født 18. juni 1845 i Rendalen, død 23. februar 1903 i Kristiania) var en norsk historiker.

Liv og virke

Storm tok filologisk embedseksamen i 1868, og debuterte straks deretter som historisk kritiker og polemiker med avhandlingen Om den gamle norrøne literatur (1869), som ble fortsatt med den banebrytende tekstkritiske arbeidet Snorre Sturlassons historieskrivning (1873). I 1874 tok han doktorgraden. Han ble universitetsstipendiat i 1875 og i 1877 professor i historie ved Kristiania universitet. Der kom han til å utøve stor innflytelse ikke bare som lærer, men også på universitetets administrative forhold og dets vitenskapelige virksomhet som generalsekretær i Videnskabsselskabet i Christiania, nå Det Norske Videnskaps-Akademi, i årene 1884–1903.[1] På sitt hovedområde, Norges historie i middelalderen, utførte Storm et veldig nyskapningsarbeide, som tok form av en stor mengde avhandlinger i historiske, filologiske og geografiske fagtidsskrifter. Han oversatte de gamle kongesagaene til norsk for den store folkeutgaven som utkom i 1899.

Storms avhandling fra 1894 om det norske riksvåpenet, er fortsatt den mest grunnleggende og vitenskapelige behandling av dette våpenets oppkomst og tidlige utvikling i middelalderen.[2] Blant annet drøftet han Snorres skildring av kong Magnus Berrføtts bruk av løven, og konkluderte med at skildringen er uhistorisk, og bare beskriver kongevåpenet på den tid Snorre skrev kongesagaen.

Gustav Storm engasjerte seg i den nordiske erobringen av Normandie rundt år 900. Den danske historikeren Johannes Steenstrup (1844-1935)[3] tok i bruk normanniske krøniker - særlig den Dudo av Saint-Quentin rundt 1020, for å motbevise sagatradisjonene. Storm påpekte at verken norsk-islandske sagaer, Saxo fra Danmark eller normanniske skribenter som Dudo kan anses som spesielt troverdige kilder til 800-tallets hendelser, men heller bærer preg av sagnkretser rundt skikkelser som Gange-Rolv og Ragnar Lodbrok.[4] I sin siste avhandling tok Storm for seg kong Sverres herkomst og mente at Sverre faktisk var kongesønn. Til støtte for sin oppfatning brukte Storm engelske skrifter fra 1100-tallet, spesielt Benedict av Peterborough, som i Gesta Henrici secundi[5] («Henrik 2.s gjerninger») fra ca 1180 omtaler tronstridene i Norge uten å dra Sverres kongelige byrd i tvil, selv om Benedict som geistlig var en av Sverres hovedmotstandere.[6]

Bibliografi

Stenersens forlags «folkeutgave» av Snorres Heimskringla, «Norges kongesagaer», ble oversatt av Gustav Storm og Alexander Bugge. Bildet viser tittelbladet til 1914-utgaven rikt dekorert av Gerhard Munthe.
  • Om den gamle norrøne literatur (1869)
  • Snorre Sturlassons historieskrivning (1873)
  • Sagnkretsene om Karl den Store og Didrik af Bern hos de nordiske folk (1874)
  • Ragnar Lodbrok og Lodbrokssønnerne (1877)
  • Kritiske bidrag til vikingetidens historie (1878)
  • Vikingetidens tidligste udgangspunkter (1879)
  • Om Peder Claussøn Friis og hans Skrifter (1881)
  • Maria Stuart (1891)
  • Christofer Columbus og Amerikas opdagelse (1892)
  • Olav den Hellige (1893)
  • Norges gamle Vaaben, Farver og Flag (1894)
  • Dronning Margretes valg i Norge (1900)

Sekundærlitteratur

Referanser

  1. ↑ Dahl, Ottar: «Gustav Storm» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 25. mars 2024 fra [1]
  2. ↑ Gustav Storm: Norges gamle vaaben, farver og flag, Internet Archive
  3. ↑ Tiemroth, Jens Henrik: «Johannes Steenstrup» i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 25. mars 2024 fra [2]
  4. ↑ Ottar Dahl: Norsk historieforskning i 19. og 20. århundre, Universitetsforlaget, ISBN 82-00-01593-9 (s. 209-10)
  5. ↑ The chronicle of the reigns of Henry II and Richard I, Internet Archive
  6. ↑ Ottar Dahl: Norsk historieforskning i 19. og 20. århundre (s. 226)

Eksterne lenker

Gustav Storm – originaltekster av og om forfatteren fra Wikikilden


Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Gustav_Storm&oldid=474573»