James Joyce: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
(Endret en overskrift.)
Linje 3: Linje 3:
'''James Augustine Aloysius Joyce''' ([[1882]]–[[1941]]) var en irsk forfatter.
'''James Augustine Aloysius Joyce''' ([[1882]]–[[1941]]) var en irsk forfatter.


Joyce blir regnet som en av de mest fremtredende forfattere i det tyvende århundre. Han er mest kjent for novellesamlingen ''[[Dublinere]]'' (1914, med blant annet novellen «[[De døde]]») og romanene ''[[Portrett av kunstneren som ung mann]]'' (1916), ''[[Ulysses]]'' (1922) og ''[[Finnegans Wake]]'' (1939).
Joyce blir regnet som en av de mest fremtredende forfattere i det tyvende århundre. Han er mest kjent for novellesamlingen ''[[Dublinere]]'' (1914, med blant annet novellen «[[De døde]]») og romanene ''[[Portrett av kunstneren som ung mann]]'' (1916), ''[[Ulysses]]'' (1922) og ''[[Finnegans Wake]]'' (1939). Selv om Joyce tilbrakte det meste av livet utenlands, er særlig forholdet hans til Dublin vesentlig for forfatterskapet. All handling og mye av tematikken i diktningen hans dreier seg om [[Irland]]. Han var en av de mest kosmopolitiske engelskspråklige forfatterne i sin generasjon.
Selv om Joyce tilbrakte det meste av livet utenlands, er særlig forholdet hans til Dublin vesentlig for forfatterskapet. All handling og mye av tematikken i diktningen hans dreier seg om [[Irland]]. Han var en av de mest kosmopolitiske engelskspråklige forfatterne i sin generasjon.


== Livsløp ==
== Livsløp ==
James Joyce ble født som den eldste av 10 overlevende barn i en relativt velstående katolsk familie i [[Dublin]]. Familien ble imidlertid senere ruinert og endte i [[fattigdom]]. Joyce tok avstand fra [[katolisismen]] som 16-åring og studerte senere engelsk, fransk, italiensk og filosofi ved det katolske universitetet i Dublin. Han dro til [[Paris]] i [[1903]] under påskudd av å skulle studere medisin og naturvitenskap, men dette ble det lite av, og han dro hjem igjen etter få måneder da moren var blitt alvorlig [[kreft]]syk. I løpet av Paris-oppholdet ble han kjent med [[symbolismen|symbolistisk]] og [[Realisme (litteratur)|realistisk]] litteratur. Han var svært opptatt av [[Henrik Ibsen]] og forsøkte å lære seg dansk(!) for å lese ham på originalspråket.
James Joyce ble født som den eldste av 10 overlevende barn i en relativt velstående katolsk familie i [[Dublin]]. Familien ble imidlertid senere ruinert og endte i [[fattigdom]]. Joyce tok avstand fra [[katolisismen]] som sekstenåring og studerte senere engelsk, fransk, italiensk og filosofi ved det katolske universitetet i Dublin. Han dro til [[Paris]] i [[1903]] under påskudd av å skulle studere medisin og naturvitenskap, men dette ble det lite av, og han dro hjem igjen etter få måneder da moren var blitt alvorlig [[kreft]]syk. I løpet av Paris-oppholdet ble han kjent med [[symbolismen|symbolistisk]] og [[Realisme (litteratur)|realistisk]] litteratur. Han var svært opptatt av [[Henrik Ibsen]] og forsøkte å lære seg dansk ([[sic]]) for å lese ham på originalspråket.


Han ble i Dublin noen måneder etter at moren døde, og skrapte sammen penger som anmelder, privatlærer og sanger mens han drakk tett. [[16. juni]] [[1904]] møtte han for første gang Nora Barnackle, som han senere giftet seg med (1931). Joyce skrev denne datoen inn i litteraturhistorien ved å la handlingen i ''Ulysses'' foregå i løpet av denne dagen (som nå blir kalt [[Bloomsday]] etter hovedpersonen Leopold Bloom). Etter kort tid forlot de begge Irland, for kun å komme tilbake på besøk, og bodde senere hovedsakelig i [[Trieste]], Paris og Zürich. I den første perioden tjente Joyce først og fremst til livets opphold som språklærer, både ved [[Berlitz]]-skoler og privat, men han ble også kjent for sin store evne til å låne penger. Senere ble han avhengig av økonomisk støtte, og det var særlig den engelske utgiveren [[Harriet Shaw Weaver]] som sørget for at han kunne konsentrere seg fullstendig om å skrive.
Han ble i Dublin noen måneder etter at moren døde, og skrapte sammen penger som anmelder, privatlærer og sanger mens han drakk tett. Den [[16. juni]] [[1904]] møtte han for første gang Nora Barnackle, som han senere giftet seg med (1931). Joyce skrev denne datoen inn i litteraturhistorien ved å la handlingen i ''Ulysses'' foregå i løpet av denne dagen (som nå blir kalt [[Bloomsday]] etter hovedpersonen Leopold Bloom). Etter kort tid forlot de begge Irland, for kun å komme tilbake på besøk, og bodde senere hovedsakelig i [[Trieste]], Paris og Zürich. I den første perioden tjente Joyce først og fremst til livets opphold som språklærer, både ved [[Berlitz]]-skoler og privat, men han ble også kjent for sin store evne til å låne penger. Senere ble han avhengig av økonomisk støtte, og det var særlig den engelske utgiveren [[Harriet Shaw Weaver]] som sørget for at han kunne konsentrere seg fullstendig om å skrive.


Som Ibsen-beundrer kunne ikke Joyce annet enn å nevne ''[[Et dukkehjem]]'' da han møtte Nora Barnacle, men hun skjønte ikke hva dette dreide seg om. Rundt [[1925]] da de var i Paris, jobbet Joyce med det som skulle bli ''[[Finnegans Wake]]'' og ønsket å legge inn henvisninger til skandinavisk språk og litteratur. Han fikk hjelp av ialt fem norsklærere. Den første var [[Olaf Bull]] som fikk plass i verket som «Olaph the Oxman». Joyce ønsket å lese en del norske verker på originalspråket, så som [[P.A. Munch]]s ''Norrøne Gude og Heltesagn''. Videre skrev han inn [[Sigrid Undset]], [[Hamsun]], [[Bjørnstjerne Bjørnson]], [[Gunnar Heiberg]], [[Fridtjof Nansen]] og [[Jonas Lie (1880-1940)|Jonas Lie]].<ref>Fredrik Wandrup: Norsklærer Bull, ''[[Dagbladet]]'' 22. juni 2005</ref> Det er uvisst hvordan Joyce og Olaf Bull kom i kontakt, men begge var kunder i bokhandelen ''Shakespeare & Co''. Det var [[ordspill]] og pussige [[assosiasjon]]er på tvers av språkene Joyce var ute etter, og han resiterte «[[Elle Melle|Elle melle deg fortelle]]» for [[redaktør]]en i ''[[Alle Kvinners Blad]]'' og satte Ibsen høyere enn [[Shakespeare]].<ref>{{Kilde www |url=https://morgenbladet.no/2003/norgesvennen |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-11-11 |arkiv-dato=2020-11-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201111121608/https://morgenbladet.no/2003/norgesvennen |url-status=død }}</ref>
Som Ibsen-beundrer kunne ikke Joyce annet enn å nevne ''[[Et dukkehjem]]'' da han møtte Nora Barnacle, men hun skjønte ikke hva dette dreide seg om. Rundt [[1925]] da de var i Paris, jobbet Joyce med det som skulle bli ''[[Finnegans Wake]]'' og ønsket å legge inn henvisninger til skandinavisk språk og litteratur. Han fikk hjelp av ialt fem norsklærere. Den første var [[Olaf Bull]] som fikk plass i verket som «Olaph the Oxman». Joyce ønsket å lese en del norske verker på originalspråket, så som [[P.A. Munch]]s ''Norrøne Gude og Heltesagn''. Videre skrev han inn [[Sigrid Undset]], [[Hamsun]], [[Bjørnstjerne Bjørnson]], [[Gunnar Heiberg]], [[Fridtjof Nansen]] og [[Jonas Lie (1880-1940)|Jonas Lie]].<ref>Fredrik Wandrup: Norsklærer Bull, ''[[Dagbladet]]'' 22. juni 2005</ref> Det er uvisst hvordan Joyce og Olaf Bull kom i kontakt, men begge var kunder i bokhandelen ''Shakespeare & Co''. Det var [[ordspill]] og pussige [[assosiasjon]]er på tvers av språkene Joyce var ute etter, og han resiterte «[[Elle Melle|Elle melle deg fortelle]]» for [[redaktør]]en i ''[[Alle Kvinners Blad]]'' og satte Ibsen høyere enn [[Shakespeare]].<ref>{{Kilde www |url=https://morgenbladet.no/2003/norgesvennen |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-11-11 |arkiv-dato=2020-11-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201111121608/https://morgenbladet.no/2003/norgesvennen |url-status=død }}</ref>
Linje 17: Linje 16:
Joyces mest berømte verk er romanen ''[[Ulysses]]'', som har vært banebrytende for den moderne roman.<ref name=snl>{{snl}}</ref>
Joyces mest berømte verk er romanen ''[[Ulysses]]'', som har vært banebrytende for den moderne roman.<ref name=snl>{{snl}}</ref>


''[[Finnegans Wake]]'' anses som et av de mest kompliserte litterære verk i det tyvende århundre.<ref name=snl /><ref>{{Kilde www |url=https://www.nrk.no/kultur/xl/han-oversetter-verdens-vanskeligste-bok-1.15957023 |tittel=Han oversetter verdens vanskeligste bok |fornavn=Oddvin |etternavn=Aune |dato=2022-06-05 |utgiver=[[NRK]] |besøksdato=2025-01-17 }}</ref>
''[[Finnegans Wake]]'' anses som et av de mest kompliserte litterære verk i det tyvende århundre.<ref name=snl /><ref>{{Kilde www |url=https://www.nrk.no/kultur/xl/han-oversetter-verdens-vanskeligste-bok-1.15957023 |tittel=Han oversetter verdens vanskeligste bok |fornavn=Oddvin |etternavn=Aune |dato=2022-06-05 |utgiver=[[NRK]] |besøksdato=2025-01-17 }}</ref> Per 2022 arbeidet norske [[Leif Høghaug]] på syvende året med oversettelsen av ''Finnegans Wake'', og håpet å bli ferdig innen 2030.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/xl/han-oversetter-verdens-vanskeligste-bok-1.15957023|tittel=Han oversetter verdens vanskeligste bok|besøksdato=2025-06-17|dato=2022-06-05|fornavn=Oddvin|etternavn=Aune|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=Høyt oppe i lia, på en familiegård under oppussing, og med utsikt over hele Hadeland, jobber 48-åringen på sjuende året med å oversette det uoversettelige. Med moralsk støtte fra kone, sønn, tre katter og den oppmerksomhetssjuke blandingshunden Teddy, har han fordypet seg i «Finnegans Wake». [---] Høghaug har ballast som oversetter, forfatter, lyriker, forlagsmann og foreleser, og ønsket å gi et bidrag til norsk litteratur. Ideen om å få «Finnegans Wake» oversatt til norsk ble dermed født. Forlaget Samlaget tente på ideen, og i 2016 gikk de offentlig ut med planene. De antydet at utgivelsen skulle komme i 2020.Fasit i dag er at Høghaug ikke er i nærheten av å være ferdig. Han har angret på at de ga seg selv en tidsfrist. Likevel drister han seg til å håpe på utgivelse innen 2030.}}</ref>


[[Samuel Beckett]] var en periode Joyces assistent og var i sitt tidlige forfatterskap sterkt påvirket av Joyce.
[[Samuel Beckett]] var en periode Joyces assistent, og var i sitt tidlige forfatterskap sterkt påvirket av Joyce.


== Verker (originaltitler) ==
== Bibliografi ==
[[File:Joyce - Dubliners, 1914 - 3690390 F.jpg|thumb|upright|''Dubliners'', 1914]]
[[File:Joyce - Dubliners, 1914 - 3690390 F.jpg|thumb|upright|''Dubliners'', 1914]]
* ''The Holy Office'', ([[1904]])
* 1904: ''The Holy Office''
* ''Chamber Music'' ([[1907]]), gjendiktet til norsk av [[Morten Claussen]] og [[Bjørn Alex Herrman]], [[1993]]
* 1907: ''Chamber Music'' – gjendiktet til norsk av [[Morten Claussen]] og [[Bjørn Alex Herrman]], [[1993]]
* ''Gas from a Burner'',([[1912]])
* 1912: ''Gas from a Burner''
* ''Dubliners'' ([[1914]]), første gang utgitt på norsk [[1974]], oversatt av [[Olav Angell]]<ref>Joyce, James: ''Dublinere''. Gyldendal, 2004.</ref>
* 1914: ''Dubliners'' – første gang utgitt på norsk [[1974]], oversatt av [[Olav Angell]]<ref>Joyce, James: ''Dublinere''. Gyldendal, 2004.</ref>
* ''A Portrait of the Artist as a Young Man'' (USA [[1916]], UK [[1917]]), første gang utgitt på norsk [[1947]], ny oversettelse av [[Herbert Svenkerud]] i 1993
* 1916: ''A Portrait of the Artist as a Young Man'' (USA [[1916]], UK [[1917]]) – første gang utgitt på norsk [[1947]], ny oversettelse av [[Herbert Svenkerud]] i 1993
* ''Exiles'' ([[London]] [[1918]])
* 1918: ''Exiles'' ([[London]] [[1918]])
* ''[[Ulysses]]'' ([[Paris]] [[1922]], [[Hamburg]] [[1932]], New York [[1934]], London [[1936]])
* 1922: ''[[Ulysses]]'' ([[Paris]] [[1922]], [[Hamburg]] [[1932]], New York [[1934]], London [[1936]]) – utgitt i Norge i dansk oversettelse i 1973<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015062408149|tittel=Hovedkatalog : 1770-1925-1973|forlag=Gyldendal|utgivelsesår=1974|isbn=8205063427|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=127}}</ref>
* ''Pomes Penyeach'' (Paris [[1927]])
* 1927: ''Pomes Penyeach'' (Paris [[1927]])
* ''Collected Poems'', ([[1936]]
* 1936: ''Collected Poems''
* ''[[Finnegans Wake]]'' (London, New York [[1939]])
* 1939: ''[[Finnegans Wake]]'' (London, New York [[1939]])
* ''Stephen Hero'', ([[1944]])
* 1944: ''Stephen Hero''
* ''Letters, Vol. 1'', ([[1957]]); ''Vol, 2-3'', ([[1966]])
* 1957/1966: ''Letters, Vol. 1'', ([[1957]]); ''Vol, 2-3'', ([[1966]])
* ''Critical Writings'', ([[1959]])
* 1959: ''Critical Writings''
* 1968: ''Giacomo Joyce'' – på norsk i 1990 med tittelen ''Giacomo Joyce : et efterlatt manuskript'', oversatt av [[Henning Kramer Dahl]]<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009071304056|tittel=Giacomo Joyce : et efterlatt manuskript|forfatter=Joyce, James|forlag=Solum|utgivelsesår=1990|isbn=8256006838|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>
* ''Giacomo Joyce'', ([[1968]])
* ''Selected Letters'', ([[1975]])
* 1975: ''Selected Letters''
* ''[[Finn's Hotel]]'', (2013)
* 2013: ''[[Finn's Hotel]]''

=== Enkelte verker i elektronisk utgave ===
* ''[http://www.abacci.com/books/book.asp?bookID=348 Chamber Music]''
* ''[http://www.abacci.com/books/book.asp?bookID=561 Dubliners]''
* ''[http://www.abacci.com/books/book.asp?bookID=1821 A Portrait Of The Artist As A Young Man]''
* ''[http://www.abacci.com/books/book.asp?bookID=1542 Ulysses]''
* ''[http://www.trentu.ca/jjoyce/ Finnegans Wake] {{Wayback|url=http://www.trentu.ca/jjoyce/ |date=20060822040619 }}''


== Referanser ==
== Referanser ==

Sideversjonen fra 17. jun. 2025 kl. 19:45

James Joyce
Statue av Joyce i sentrum av Dublin.

James Augustine Aloysius Joyce (1882–1941) var en irsk forfatter.

Joyce blir regnet som en av de mest fremtredende forfattere i det tyvende århundre. Han er mest kjent for novellesamlingen Dublinere (1914, med blant annet novellen «De døde») og romanene Portrett av kunstneren som ung mann (1916), Ulysses (1922) og Finnegans Wake (1939). Selv om Joyce tilbrakte det meste av livet utenlands, er særlig forholdet hans til Dublin vesentlig for forfatterskapet. All handling og mye av tematikken i diktningen hans dreier seg om Irland. Han var en av de mest kosmopolitiske engelskspråklige forfatterne i sin generasjon.

Livsløp

James Joyce ble født som den eldste av 10 overlevende barn i en relativt velstående katolsk familie i Dublin. Familien ble imidlertid senere ruinert og endte i fattigdom. Joyce tok avstand fra katolisismen som sekstenåring og studerte senere engelsk, fransk, italiensk og filosofi ved det katolske universitetet i Dublin. Han dro til Paris i 1903 under påskudd av å skulle studere medisin og naturvitenskap, men dette ble det lite av, og han dro hjem igjen etter få måneder da moren var blitt alvorlig kreftsyk. I løpet av Paris-oppholdet ble han kjent med symbolistisk og realistisk litteratur. Han var svært opptatt av Henrik Ibsen og forsøkte å lære seg dansk (sic) for å lese ham på originalspråket.

Han ble i Dublin noen måneder etter at moren døde, og skrapte sammen penger som anmelder, privatlærer og sanger mens han drakk tett. Den 16. juni 1904 møtte han for første gang Nora Barnackle, som han senere giftet seg med (1931). Joyce skrev denne datoen inn i litteraturhistorien ved å la handlingen i Ulysses foregå i løpet av denne dagen (som nå blir kalt Bloomsday etter hovedpersonen Leopold Bloom). Etter kort tid forlot de begge Irland, for kun å komme tilbake på besøk, og bodde senere hovedsakelig i Trieste, Paris og Zürich. I den første perioden tjente Joyce først og fremst til livets opphold som språklærer, både ved Berlitz-skoler og privat, men han ble også kjent for sin store evne til å låne penger. Senere ble han avhengig av økonomisk støtte, og det var særlig den engelske utgiveren Harriet Shaw Weaver som sørget for at han kunne konsentrere seg fullstendig om å skrive.

Som Ibsen-beundrer kunne ikke Joyce annet enn å nevne Et dukkehjem da han møtte Nora Barnacle, men hun skjønte ikke hva dette dreide seg om. Rundt 1925 da de var i Paris, jobbet Joyce med det som skulle bli Finnegans Wake og ønsket å legge inn henvisninger til skandinavisk språk og litteratur. Han fikk hjelp av ialt fem norsklærere. Den første var Olaf Bull som fikk plass i verket som «Olaph the Oxman». Joyce ønsket å lese en del norske verker på originalspråket, så som P.A. Munchs Norrøne Gude og Heltesagn. Videre skrev han inn Sigrid Undset, Hamsun, Bjørnstjerne Bjørnson, Gunnar Heiberg, Fridtjof Nansen og Jonas Lie.[1] Det er uvisst hvordan Joyce og Olaf Bull kom i kontakt, men begge var kunder i bokhandelen Shakespeare & Co. Det var ordspill og pussige assosiasjoner på tvers av språkene Joyce var ute etter, og han resiterte «Elle melle deg fortelle» for redaktøren i Alle Kvinners Blad og satte Ibsen høyere enn Shakespeare.[2]

Ved sin død var han på grunn av en øyelidelse nesten blind.

Joyces mest berømte verk er romanen Ulysses, som har vært banebrytende for den moderne roman.[3]

Finnegans Wake anses som et av de mest kompliserte litterære verk i det tyvende århundre.[3][4] Per 2022 arbeidet norske Leif Høghaug på syvende året med oversettelsen av Finnegans Wake, og håpet å bli ferdig innen 2030.[5]

Samuel Beckett var en periode Joyces assistent, og var i sitt tidlige forfatterskap sterkt påvirket av Joyce.

Bibliografi

Dubliners, 1914

Referanser

  1. ↑ Fredrik Wandrup: Norsklærer Bull, Dagbladet 22. juni 2005
  2. ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 11. november 2020. Besøkt 11. november 2020. 
  3. ↑ 3,0 3,1 (no) «James Joyce» i Store norske leksikon
  4. ↑ Aune, Oddvin (5. juni 2022). «Han oversetter verdens vanskeligste bok». NRK. Besøkt 17. januar 2025. 
  5. ↑ Aune, Oddvin (5. juni 2022). «Han oversetter verdens vanskeligste bok». NRK. Besøkt 17. juni 2025. «Høyt oppe i lia, på en familiegård under oppussing, og med utsikt over hele Hadeland, jobber 48-åringen på sjuende året med å oversette det uoversettelige. Med moralsk støtte fra kone, sønn, tre katter og den oppmerksomhetssjuke blandingshunden Teddy, har han fordypet seg i «Finnegans Wake». [---] Høghaug har ballast som oversetter, forfatter, lyriker, forlagsmann og foreleser, og ønsket å gi et bidrag til norsk litteratur. Ideen om å få «Finnegans Wake» oversatt til norsk ble dermed født. Forlaget Samlaget tente på ideen, og i 2016 gikk de offentlig ut med planene. De antydet at utgivelsen skulle komme i 2020.Fasit i dag er at Høghaug ikke er i nærheten av å være ferdig. Han har angret på at de ga seg selv en tidsfrist. Likevel drister han seg til å håpe på utgivelse innen 2030.» 
  6. ↑ Joyce, James: Dublinere. Gyldendal, 2004.
  7. ↑ Hovedkatalog : 1770-1925-1973. Oslo: Gyldendal. 1974. s. 127. ISBN 8205063427. 
  8. ↑ Joyce, James (1990). Giacomo Joyce : et efterlatt manuskript. Oslo: Solum. ISBN 8256006838. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=James_Joyce&oldid=673301»