Isak Undås: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
 
m (Én sideversjon ble importert)
 

Siste sideversjon per 8. mai 2025 kl. 11:42

Isak Undås

Isak Undås (født 20. november 1890Hitra, død 26. juni 1974) var en norsk geolog og lektor.

Isak Undås var småbrukersønn, født og oppvokst på Hitra i Sør-Trøndelag. Fra 1906 til 1908 drev han Lofotfiske og arbeidet ved Meland GruverHitra. Det var der han fattet interesse for geologi.

I 1910 gikk han ut av den flyttbare Amtsskole på Hitra, sammen med blant andre den senere barnebokforfatteren Emil Herje. Han tok Middelskoleeksamen som privatist i 1921. I 1922 fikk han svennebrev som skredder, som inntil da hadde vært hans yrke. Tok eksamen artium i 1924, og begynte studier ved Universitetet i Oslo i 1925. I studietiden sto han æresvakt ved Fridtjof Nansens båre i Universitetets Aula den 17. mai 1930. Undås tok matematisk naturvitenskapelig embedseksamen i 1931 – 41 år gammel.

Fra 1932 var Undås bosatt i Steinkjer, i Bergen fra 1938. I 1936 tildelt H.M. Kongens gullmedalje for akademisk innsats for avhandlingen som var utgangspunktet for boken Istiden i Trøndelag og sine kvartærgeologiske undersøkelser i Finnmark og Troms. Her satte han vitenskapelige standarder.

Undås sitt navn er særlig knyttet til det såkalte Blomvågfunnet i Øygarden nord for Bergen i 1941. Han var den første som ble sendt dit av Bergen Museum. Under andre verdenskrig var Undås tillitsmann i Norsk Lektorlag men sluttet i 1944 for å unngå å tvangsinnrulleres i Nazi-systemet. Undås var også sensor i kvartærgeologi, først ved Bergen Museum, senere Universitetet i Bergen. Sitt geoligiske virke hadde han for universitetene både i Oslo og Bergen. Undås ble i 1951 tildelt Tellusordenen fra Geografisk Associations ved Universitetet i Oslo. Han er også opphav til det som i geologien heter Undåslinjen. Etter hans død ble det såkalte Undåsfondet opprettet. Avkastningen fra Undåsfondet skal gå til Kvartærgeologisk forskning i Norge og administreres av Fridtjof Nansens fond til vitenskapens fremme.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Artikler[rediger | rediger kilde]

  • Kvartærstudier i Vestfinnmark og Vesterålen – Norsk Geologisk tidsskrift 1938
  • Den eldste busetjinga i Noreg – Syn og Segn hefte 3 1941
  • Fossilfunnet i Blomvåg – Naturen 4 1942
  • Litt om raene i Østfold og den marine grense ved dem – Norsk Geologisk tidsskrift 1944
  • Drag av Bergensfeltets seinglasial og postglasial tid – festskrift til Ullensvang Hagebrukslag 1947
  • Trekk fra Utsiras natur og den siste skagerakbre – Stavanger Museum årbok 1948
  • En bronsealdergård i Telavåg – 1949
  • Om morener. isranddannelser, marine grenser og jordskorpas stigning ved den seinglasiale OslofjordUniversitetet i Bergen årbok 1950
  • Drag av bergensfeltets kvartærgeologi II. Isens smelting fra Bergen – Norsk Geologisk tidsskrift 1953
  • Nivåer og boplasser i Norge – Norsk Geologisk tidsskrift 1955
  • Den gamle jernvinna i Ustedal – Norsk Geologisk tidsskrift 1959
  • When were the heads of the Hardangerfjord and the Sognefjorden ice free? – Norsk Geologisk tidsskrift 1963
  • De første fiskere på Trøndelagskysten – Utdrag i Sør-Trøndelag Fiskarsoge (1972)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Arne Danielsen: Skredder ble vitenskapsmann, Hitra Folkebibliotek 1983.
  • Arne Danielsen: Isak Undås, i Årbok for Fosen 1983.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata