Tõnu Õim: Forskjell mellom sideversjoner
m (Fjernet slettet portal) |
m (Én sideversjon ble importert) |
Siste sideversjon per 9. apr. 2025 kl. 08:23
| Tõnu Õim |
|---|
Tõnu Õim (født 16. juni 1941 i Tallinn) er en estisk sjakkspiller og stormester i postsjakk, mest kjent for å være den første som klarte å vinne verdensmesterskapet i postsjakk to ganger, i 1983 og 1999.
Tõnu Õim ble utnevnt til stormester i postsjakk av ICCF i 1981.[1]
Han vant den 9. VM-finalen i postsjakk, som foregikk fra 1977-1983, med 13 poeng av 16 mulige, +10 = 6, ingen tap.[2]
I den 12. VM-finalen, 1984-1991, vart det en 6.-plass med 8,5/14, +5 =7 -2.[3]
Han vant deretter den 14. VM-finalen, 1994-2000, med 11/14, +9 =4 -1.[4]
Han har klart stormesterkravet i postsjakk fire ganger, i 9. og 14. VM-finalene som han vant, og i Paul Keres 85 minneturnering avsluttet i 2004 med 8/14, +3 =10 -1,[5] og Axelsson minneturnering.[6]
Han klarte også 50 %, 4 av 8 og en 5.-plass av de 9 deltakerne i ICCF sin 50-års-jubileumsturnering 2001-2004, en turnering som besto av 9 tidligere verdensmestere i postsjakk.[7]
Minneverdige sjakkparti[rediger | rediger kilde]
- Tonu Oim mot Grigory Konstantinovich Sanakoev, 50th World Champions Jubilee Tournament 2003, Siciliansk forsvar: Najdorf-varianten, engelsk angrep (B90), 1-0
- Tonu Oim mot Juan Sebastian Morgado, 14. Verdsmeisterskapen i fjernsjakk, finale 1994, Firspringerspill, den skotske varianten, mottatt gambit (C47), 1-0
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ ICCF hjemmeside besøkt 13. april 2009 Arkivert 30. juni 2009 hos Wayback Machine.
- ↑ Krysstabell for det 9. VM i fjernsjakk, vitja 13. april 2009
- ↑ Krysstabell for det 12. VM i postsjakk, besøkt 13. april 2009
- ↑ Krysstabell for det 14. VM i fjernsjakk, vitja 13. april 2009
- ↑ Krysstabell for Paul Keres minneturnering Vitja 13. april 2009
- ↑ ICCF hjemmeside besøkt 13. april 2009 Arkivert 30. juni 2009 hos Wayback Machine.
- ↑ ICCF 50 års jubileumsturnering, besøkt 13. april 2009
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata