Paradise-dokumentene: Forskjell mellom sideversjoner
(Omlenker) |
m (Én sideversjon ble importert) |
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 9. apr. 2025 kl. 04:28
Paradise-dokumentene er en dokumentlekkasje på 13,4 millioner dokumenter om offshore-investeringer som ble kjent og offentliggjort i 2017. Dokumentene var lekket fra advokatfirmaet Appleby, formuesforvalteren Asiaciti Trust og 19 andre selskapsregistre.[1]
Noen av personene som er navngitt i lekkasjen er Wilbur Ross, handelsminister i Donald Trumps første regjering; Stephen Bronfman, rådgiver for Canadas statsminister Justin Trudeau; Elizabeth II av Storbritannia og tidligere borgermester i Barcelona Xavier Trias. 1000 nordmenn er omtalt i dokumentene.[1]
Den tyske avisen Süddeutsche Zeitung fikk først tak i dokumentene, og delte dem videre med snaut 100 andre aviser gjennom ICIJ, et internasjonalt nettverk for gravende journalistikk. Det var også Süddeutsche Zeitung som først fikk tak i Panama-dokumentene, en dokumentlekkasje i april 2016 om personer som hadde plassert formuer i «skatteparadiser».
I Norge var det Aftenposten som tok del i det internasjonale samarbeidet. Avisen avslørte blant annet hvordan over 100 millioner kroner i offentlige midler var forsvunnet i selskapsnettverket til en Interpol-etterlyst forretningsmann.[2] og at et vikarbyrå som hadde de fleste inntektene fra norske kommuner hadde pengespor som førte til Malta.[3] Ifølge Aftenposten er det over 1000 norske navn som kan knyttes til dokumentene i Paradise-lekkasjen.[4]
ICIJ og de internasjonale partnere har mottatt flere priser for arbeidet med Paradise-dokumentene.[5]
[rediger | rediger kilde]
Facebook, Apple, Microsoft, EBay, Glencore, Uber, Nike, Walmart, Allianz, Siemens, McDonald’s og Yahoo! er blant bedriftene som eier andeler i offshoreindustri ifølge dokumentene.[6][7] Det norske «Oljefondet» eier tre prosent av Glencore, som knyttes til korrupsjon i Kongo. Investeringen var fondets mest lønnsomme etter Shell i 2016.[8]
Ifølge avisen The Express Tribune har «Apple, Nike og Facebook spart flere milliarder dollar ved å bruke offshorebedrifter».[9]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 «120 internasjonale politikere og 1000 nordmenn knyttes til skatteparadiser i ny lekkasje». Aftenposten. Besøkt 5. november 2017.
- ↑ «120 offentlige millioner ble investert i selskap med svindeletterlyst eier – pengene forsvant i udokumenterte betalinger og skatteparadiser». Aftenposten. Besøkt 23. april 2018.
- ↑ «200 norske kommuner har hatt avtale med vikarbyrå som kobles til skatteparadis». Aftenposten. Besøkt 23. april 2018.
- ↑ «120 internasjonale politikere og 1000 nordmenn knyttes til skatteparadiser i ny lekkasje». Aftenposten. Besøkt 23. april 2018.
- ↑ «ICIJ's Awards - ICIJ». ICIJ (på English). Besøkt 23. april 2018.
- ↑ (www.dw.com), Deutsche Welle. «Paradise Papers expose tax schemes of global elite | News | DW | 05.11.2017». DW.COM (på English). Besøkt 6. november 2017.
- ↑ Obermaier, Frederik; Obermayer, Bastian (5. november 2017). «So lief die SZ-Recherche». sueddeutsche.de (på Deutsch). ISSN 0174-4917. Besøkt 6. november 2017.
- ↑ «Oljefondet har tjent stort på selskap som kobles til korrupsjon i Kongo». Aftenposten. Besøkt 6. november 2017.
- ↑ «Paradise Papers reveal hidden wealth of global elite - The Express Tribune». The Express Tribune (på English). 6. november 2017. Besøkt 6. november 2017.