Det nasjonale senter for de utøvende kunster: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Én sideversjon ble importert)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:National Grand Theatre.jpg|thumb|right|320px|Det nasjonale senter for de utøvende kunster i Beijing, sett fra nordøst, juni 2007.]]
[[Fil:National Centre for the Performing Arts.jpg|thumb|right|320px|Det nasjonale senter for de utøvende kunster i Beijing, sett fra nordøst, juni 2007.]]
'''Det nasjonale senter for de utøvende kunster''' ([[kinesisk]]: 国家大剧院; [[pinyin]]: ''Guójiā​ dà​ jù​yuàn''​; tidligere kalt '''Det nasjonale store teater''' og på folkemunne omtalt som «egget», er et [[operahus]] i [[Beijing]] i [[Folkerepublikken Kina]]. Senteret er i en ellipseformet hvelving av [[titanium]] og glass, og er omgitt av en kunstig grunn sjø. Adkomsten blir dermed gjennom en undergang under vannet.
'''Det nasjonale senter for de utøvende kunster''' ([[kinesisk]]: 国家大剧院; [[pinyin]]: ''Guójiā​ dà​ jù​yuàn''​; tidligere kalt '''Det nasjonale store teater''' og på folkemunne omtalt som «egget», er et [[operahus]] i [[Beijing]] i [[Folkerepublikken Kina]]. Senteret er i en ellipseformet hvelving av [[titanium]] og glass, og er omgitt av en kunstig grunn sjø. Adkomsten blir dermed gjennom en undergang under vannet.



Sideversjonen fra 20. apr. 2025 kl. 19:15

Det nasjonale senter for de utøvende kunster i Beijing, sett fra nordøst, juni 2007.

Det nasjonale senter for de utøvende kunster (kinesisk: 国家大剧院; pinyin: Guójiā​ dà​ jù​yuàn​; tidligere kalt Det nasjonale store teater og på folkemunne omtalt som «egget», er et operahus i Beijing i Folkerepublikken Kina. Senteret er i en ellipseformet hvelving av titanium og glass, og er omgitt av en kunstig grunn sjø. Adkomsten blir dermed gjennom en undergang under vannet.

Senteret har plass til 6.500 mennesker i tre haller og er 200.000 m² stort. Det ble tegnet av den franske arkitekten Paul Andreu. Byggingen tok til i desember 2001 og åpningsforestillingen gikk av stabelen i desember 2007.

Senteret er rett vest for Den himmelske freds plass og Folkets store hall, og dermed nær Den forbudte by. Dermed har utformingen utløst iherdige diskusjoner.

Litteratur

  • Paul Andreu: L’Opéra de Pékin. Le roman d’un chantier, conversation avec François Cheng, Éd. du Chêne, Paris, 2007, 237 p. ISBN 978-2-84277-776-0
  • Gérard Fontaine: Le Grand Théâtre national de Pékin. Comment réussir un opéra de Charles Garnier à Paul Andreu, A. Viénot, Paris, 2003, 218 p. ISBN 2-914645-09-0

Eksterne lenker

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
Autoritetsdata