Hans Hildebrand: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
 
m (Én sideversjon ble importert)
 

Siste sideversjon per 6. mar. 2025 kl. 09:44

Hans Hildebrand
Født5. april 1842
Sveriges flagg Stockholm
Død2. februar 1913 (70 år)
BeskjeftigelseArkeolog og riksantikvar
EktefelleElin Maria Charlotta Martin

Hans Hildebrand, født 5. april 1842 i Stockholm, død 2. februar 1913, var en svensk arkeolog, numismatiker, museumsansatt, riksantikvar og kvinnesaksforkjemper. Han var medlem av Svenska Akademien i perioden 1895-1913 og sekretær i Vitenskapsakademiet i perdioden 1879-1907. Internasjonalt er han kjent for å være den første som delvis utarbeidet en ny og betydelig arkeologisk metode, typologi, noe som ble fullført av Oscar Montelius. Han var medstifter og den første lederen i Fredrika Bremer-förbundet i perioden 1884–1903.

Hans Hildebrand var sønn av Bror Emil Hildebrand og Anna Mathilda Ekecrantz. Han var også bror til Emil Hildebrand. Han ble i 1867 gift med Elin Maria Charlotta Martin.

Karrieren[rediger | rediger kilde]

Hans Olof Hildebrand ble tatt opp som student i Uppsala 1860. Han avla kandidateksamen innen filosofi i 1865, og ble året etter forfremmet til doktor innen filosofi. Allerede som student tjenestegjorde han under feriene i Statens historiska museum. I 1865 ble han ansatt som extra orinarie amanuens i Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien.

Årene 1870 og 1871 gjorde han, i egenskap av Letterstedtsk stipendiat en utlandsreise. I 1871 ble han utnevnt til førsteamanuens ved Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien. Som representant for akademiet deltok han i flere arkeologiske kongresser. I 1879 etterfulgte han sin far som riksantikvar, sekretær i Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien og garde des médailles. Han ble i 1866 medlem av og sekretær i Samfundet för utgifvande af handskrifter om Skandinaviens historia, en posisjon han forlot i 1896. I 1873 deltok han i stiftelsen av Antropologiska sällskapet, han ble i 1874 medlem av Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien, i 1881 av Vetenskaps- och Vitterhetssamhället, i 1890 av Vetetenskapssocieteten, i 1891 av Vetenskapsakademien og i 1895 av Svenska akademien, etter Fredrik August Dahlgren på stol nummer 6.[1]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Listen under er ikke komplett:

  • Svenska folket under hednatiden (1866) prisbelønt akademisk avhandling
  • Lifvet på Island under sagotiden (1867)
  • Afrika i våra dagar (1868)
  • Statens historiska Museum och K. Myntkabinettet (1873)
  • Den vetenskapliga fornforskningen (1873)
  • Lärobok i gamla historien (1873)
  • De förhistoriska folken i Europa (1873–1875)
  • Folkens tro om sina döda (1874)
  • Den kyrkliga konsten under Sveriges medeltid (1875)
  • Sveriges medeltid, senare skedet, 1350--1521 (1876–1877)
  • Fynden i Troas och Homerus Troja (1878)
  • Från äldre tider (1882)
  • The industrial arts of Scandinavia in the pagan time (1883)
  • Heraldiska studier (1883)
  • Visby och dess minnesmärken (1892–1893)
  • Skara domkyrka (1894 med mere)

Blader og artikler[rediger | rediger kilde]

I 1870 begynte Hildebrand å utgi Ant. tidskrift för Sverige, og fra 1872 Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademiens Månadsblad. Han skrev en rekke artikler i Pedagogisk Tidskrift, Litteratur-Tidskrift, Antiqvarisk Tidskrift för Sverige, med flere.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. «Ledamotsregister: Hildebrand, Hans». Svenska Akademien. Besøkt 17. august 2016. 
Forgjenger  Svenska Akademien,
Stol nr 6

1895–1913
Etterfølger
Autoritetsdata