Nik Brandal: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (-kat. fødsler (automatisk))
 
m (Én sideversjon ble importert)
 

Siste sideversjon per 14. feb. 2025 kl. 19:11

Nik Brandal

Nikolai «Nik» Brandal (født 26. februar 1973) er en norsk historiker fra Sørbrandal på Sunnmøre.

Brandal har bakgrunn som Adjunkt ved Høgskulen i Volda i 1996 og Cand. philol. ved Universitetet i Oslo i 2002. Han arbeider idag som førsteamanuensis i internasjonale studier ved Oslo nye høyskole.

Hans interessefelt er totalitære bevegelser og idéer, norske frivillige i første verdenskrig og norsk etterretningstjeneste og okkupasjonsforskning under andre verdenskrig.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Øystein Sørensen og Nik Brandal, Det norske demokratiet og dets fiender, 1918-2018, Oslo 2018.
  • Brandal, Nik, Eirik Brazier og Ola Teige, Den mislykkede spionen. Fortellingen om kunstneren, journalisten og landssvikeren Alfred Hagn, Oslo 2010.
  • Jon Rognlien og Nik Brandal, Den store ML-boka. Norsk maoisme sett nedenfra. Oslo 2009.
  • Brandal, Nik, "Folkemord og det kollektive minnet" i Bernt Hagtvet (red), Folkemordenes svarte bok. Oslo 2008.
  • Brandal, Nik, Ellen Stensrud, og Dag Einar Thorsen, "Møtet med den massive volden" i Bernt Hagtvet (red), Folkemordenes svarte bok, Oslo 2008.
  • Brandal, Nik, "Mellom staten og samfunnet: LNU 1980-2005" i Unni Kvam (red), Frå då... til no, Oslo 2005.
  • Brandal, Nik, ”En rettsstat verdig” i Hans Fredrik Dahl og Øystein Sørensen (red), Et rettferdig oppgjør?: Rettsoppgjøret i Norge etter 1945, Oslo 2004.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata