Enevold Brandt

Enevold Brandt

Enevold Brandt (født 7. september 1738, død 28. april 1772) var en dansk politiker og lensgreve.

Brandt studerte jus og ble 1764 assessor i Højesteret. Han var imidlertid allerede i 1755 blitt knyttet til hoffet som hoffjunker, og etter hvert valgte han å gjøre karrière ved hoffet. Her støtte han sammen med Christian VIIs yndling, grev Holck, og dristet seg til å skrive et brev til kongen, hvor han både angrep sin rival og roste seg selv (2. mai 1768). Svaret på brevet var imidlertid en ordre fra kongen om å forlate København innen 24 timer og de kongelige stater i løpet av 8 dager. Han ble likevel snart tatt til nåde igjen.

I juli 1769 ble han utnevnt til kammerherre og fikk kort etter sete i den oldenborgske regjering.

Han hadde allerede tidligere blitt kjent med Struensee og da Struensee tok den faktiske makten i kongeriket mente han han kunne ha nytte av Brandt, og Brandt kom derfor til å få stor innflytelse under Struensees styre. Han fikk avskjediget rivalen Holck, og i 1771 ble han utnevnt til lensgreve.

Struensees og Brandts velmaktsdager varte imidlertid ikke lenge. Natten mellom 16. og 17. februar 1772 ble Struensee og Brandt arrestert og satt i Kastellet. Brandt ble anklaget for ved flere anledninger å ha prylet kongen. Begge ble kjent skyldige i majestetsfornærmelse, og Christian VII underskrev dødsdommen.

Brandt ble henrettet ved halshugging den 28. april på Østerfælled.

Eksterne lenker

• Dansk biografisk leksikon

Autoritetsdata