Ingrid Søndenå: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
(Redder 1 kilde(r) og merker 1 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5)
 
m (Én sideversjon ble importert)
 

Siste sideversjon per 1. feb. 2025 kl. 08:47

Ingrid Søndenå
NasjonalitetNorge
PosisjonMidtstopper
Ungdomsklubb
År Klubber Kamper (mål)
0000–2008 Rustad 0
2008–2009 Lyn 0
Klubber*
År Klubber Kamper (mål)
2010–2012​ Røa 33 (1)
2013–2019​ Vålerenga 116 (1)
2020–2022​ Stabæk 32 (0)
Landslag**
År Lag Kamper (mål)
2010 Norge J17 4 (0)
2010–2012 Norge J19 26 (1)
2011–2012 Norge U20 6 (0)
2013–2016 Norge U23 7 (0)
* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 3. oktober 2022.
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 3. oktober 2022.

Ingrid Katrine Buer Søndenå (født 20. desember 1993) er en norsk tidligere fotballspiller.

Klubbkarriere[rediger | rediger kilde]

Rustad og Lyn[rediger | rediger kilde]

Søndenå begynte sin fotballkarriere på Rustad.[1] Det var her hun først ble lagt merke til, og hun ble tatt ut til en landslagssamling med Norges J15-landslag i 2007.[2]

Året etterpå dro Søndenå til Lyn, der hun ble med i det dyktige J93-laget deres.[3] I 2009 vant Lyn finalen i Norway Cup på straffespark, og Søndenå ble kåret til banens beste spiller.[4]

Røa[rediger | rediger kilde]

Tidlig i 2010 hospiterte Søndenå med Røa, og hun ble fort tilbudt kontrakt. Hennes offisielle debut kom mot den svært tøffe motstanderen Turbine Potsdam.[5] Deretter fikk Søndenå spille i Røas første kamp i Toppserien 2010. Ettersom skader kom i veien, ble Søndenå flyttet på til både venstre- og høyreback, men hun spiller primært midtstopper.[6]

Søndenå fikk mye tillit den første sesongen, og spilte hele cupfinalen det året. I 2011, derimot, konkurrerte hun mot Gunhild Herregården og Guro Knutsen Mienna, og fikk mindre spilletid. 2012-sesongen ble ødelagt av skader og sykdom etter et flåttbitt.[7]

Vålerenga[rediger | rediger kilde]

Som 19-åring signerte hun for Vålerenga før 2013-sesongen. I sin første sesong for klubben spilte hun 13 kamper, før hun de neste årene etablerte seg i laget og fikk mer spilletid.

Høsten 2017 ble det kjent at hun måtte opereres for å fjerne en hjernesvulst.[8] Til seriestart i 2018 var hun tilbake på fotballbanen, bare seks måneder etter hjernesvulsten.[9] I september 2018 fikk hun påvist hjernesvulst igjen, og måtte opereres for andre gang.[10]

I 2018 nådde hun en milepæl med 100 spilte kamper for Vålerenga.[11] I 2019 var hun med å ta sølv både i Toppserien og i Norgesmesterskapet med Vålerenga.

Etter syv år og 135 offisielle kamper ble det i desember 2019 kjent at hun forlot klubben.[12] Hun var på dette tidspunktet den Vålerenga-spilleren med flest kamper for klubben på øverste nivå i norsk fotball, med 116 kamper i Toppserien.

Stabæk[rediger | rediger kilde]

I desember 2019 ble det kjent at hun hadde signert for Stabæk.[13] Hun var i 2020 med å rykke opp fra 1. divisjon til Toppserien med klubben. Søndenå la opp som fotballspiller etter 2022-sesongen.[14]

Landslagskarriere[rediger | rediger kilde]

Søndenå har landskamper for J17, J19, U20 og U23-landslaget til Norge.

Hun debuterte for Norges J19-landslag i en treningskamp mot Sverige, fortsatt bare 16 år gammel.[15] I 2012 ble hun kaptein for J19-landslaget. I EM-kvalifiseringen ble hun skadet i første kamp, og sto over de to siste. Hun var også med til U20-VM i Japan, men spilte ingen kamper.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ Rustad har fostret sin første landslagsspiller Arkivert 14. desember 2009 hos Wayback Machine. - Rustad Idrettslags hjemmeside
  2. ↑ Setter Rustad på fotballkartet - Nordstrands blad, 26. november 2007, hentet 20. august 2010
  3. ↑ To Lynspillere tatt ut på J17-landslaget[død lenke] Lyns hjemmeside
  4. ↑ Keeperhelt i straffekonkurranse[død lenke] - Norway Cups hjemmesider
  5. ↑ 16-åring debutere i Champions League - Nordstrands Blad
  6. ↑ Bølerjente debuterte i Toppserien - Nordstrands blad, 9. april 2010, hentet 20. august 2010
  7. ↑ Johansen, Alice Marie (18. februar 2013). «Ingrid (19) slet med sykdom i ett år etter flåttbitt». Nettavisen (på norsk). Besøkt 4. mai 2022. 
  8. ↑ «VIF-Søndenå etter hjernesvulsten: – Har vært overraskende lite redd». www.vg.no. Besøkt 4. mai 2022. 
  9. ↑ Mueller, Hanne Skjellum (20. mars 2018). «Tilbake bare seks måneder etter hjernesvulsten - må spille med hjelm». NRK. Besøkt 4. mai 2022. 
  10. ↑ «VIF-spiller Søndenå må opereres for hjernesvulst – igjen». www.vg.no. Besøkt 4. mai 2022. 
  11. ↑ Dalsegg, Jens August (15. oktober 2018). «Maren Hauge og Ingrid Søndenå i 100». Vålerenga Damefotball. Arkivert fra originalen 8. mars 2022. Besøkt 4. mai 2022. 
  12. ↑ Dalsegg, Jens August (13. desember 2019). «Takk for mange fine år, Ingrid!». Vålerenga Damefotball. Besøkt 4. mai 2022. 
  13. ↑ «Ingrid Søndenå klar for Stabæk». Stabæk. Besøkt 4. mai 2022. 
  14. ↑ «Ingrid Søndenå gir seg». Stabæk. Besøkt 4. januar 2023. 
  15. ↑ -God følelse inn mot EM-kvaliken[død lenke] fotball.no

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Ingrid_Søndenå&oldid=414481»