Hallvard Vebjørnsson: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
Linje 1: Linje 1:
{{Omdirigerandrebetydninger|St. Hallvard}}
{{Omdirigerandrebetydninger|St. Hallvard}}
{{Infoboks helgen
{{Infoboks helgen
| navn= St. Hallvard
| navn= <big>Sankt Hallvard</big>
| beskrivelse= Martyr
| beskrivelse= – norsk [[martyr]] og [[helgen]] –
| bilde= Domkirka statuer 20.jpg
| bilde= Domkirka statuer 20.jpg
| bildetekst= Sankt Hallvard på [[Vestfronten på Nidarosdomen]]
| bildetekst= St. Hallvard<br /><small>([[Vestfronten på Nidarosdomen]])</small>
| dåpsnavn= Hallvard Vebjørnsson
| dåpsnavn= Hallvard Vebjørnsson
| født= Ca. [[1020]]
| født= Ca. [[1020]]
Linje 16: Linje 16:
| biourl = http://www.katolsk.no/biografi/hallvard.htm
| biourl = http://www.katolsk.no/biografi/hallvard.htm
| vernehelgen= [[Oslo]]
| vernehelgen= [[Oslo]]
| kunst= Med kvernstein og piler.}}
| kunst= Med kvernstein og piler.
}}
'''Hallvard Vebjørnsson''', også kjent som '''Hallvard Vebjørnsson Den Hellige''', '''Hallvard Den Hellige''', '''Sankt Hallvard''' og '''Hellige Hallvard''' (født ca. [[1020]], død [[1043]]) er en [[katolsk]] og en [[Ortodoks kristendom|ortodoks]] [[helgen]]. Sankt Hallvard har blitt feiret som lokalhelgen i Norge, særlig på [[Østlandet]], fra omkring midten av 1000-tallet. Han er [[skytshelgen]] for [[Oslo]].
'''Hallvard Vebjørnsson''' (død [[1043]]), trolig fra storgården [[Huseby (Lier)|Huseby]] i [[Lier kommune|Lier]], er kjent som '''Sankt Hallvard'''. Han regnes som både [[katolsk]] og [[Ortodoks kristendom|ortodoks]] [[helgen]], og har blitt hyllet i [[Norge]] fra midten av [[1000-tallet]] og framover, og han ble spesielt feiret over [[Østlandet]] på begynnelsen av 1200-tallet. Den såkalte «[[hallvardsvaka]]» var i så måte en kirkelig begivenhet som ble feiret natten til 15. mai, til ære for {{nowrap|St. Hallvard}}.<ref name="NBL"/>


St. Hallvard er [[Oslo]]s [[skytshelgen]] og gjengis i hovedstadens [[byvåpen]], bærende på to av sine [[helgenattributt]]er, en [[møllestein]] og en [[pil|pilebunt]]. Han er også kjent som ''Hallvard Vebjørnsson den Hellige'', ''Hallvard den Hellige'' og ''Hellige Hallvard'' med mer.
== Liv og død ==

⚫
Man vet lite sikkert om Sankt Hallvards liv, men ifølge de islandske [[Annal|annalene]] ble han drept i år 1043.<ref name="NBL"/> Ifølge [[legende]]n var hans døpenavn '''Hallvard Vebjørnsson'''. Han vokste opp på farsgården som sønn av storbonden Vebjørn på [[Huseby (Lier)|Husaby]] i Ytre [[Lier kommune|Lier]] og Torny, datter av den Gudbrand [[jarl]] som var far til [[Åsta Gudbrandsdatter]], mor til [[Olav Haraldsson|Sankt Olav]] og [[Harald Hardråde]], som dermed var Hallvards fetre. Hallvard ble ifølge legenden med sin far på handelsreiser, blant annet til [[Gotland]].<ref name="NBL">{{NBL|Hallvard_Den_Hellige}}</ref>
== Hallvardlegenden ==
⚫
Man vet egentlig svært lite om Hallvard Vebjørnssons liv, men [[islandske annaler]] hevder ble han ble drept i år 1043.<ref name="NBL"/> Ifølge lokal tradisjon skal Hallvard ha vokst opp på farsgården Huseby i Lier, som sønn av storbonden Vebjørn og kona Thorny, hvis mor skal ha vært datter til [[Gudbrand jarl]]. Gudbrand skal også ha vært far til [[Åsta Gudbrandsdatter]], mor til [[Olav Haraldsson|Sankt Olav]] (med sin første ektemann, [[Harald Grenske]]) og [[Harald Hardråde]] (med sin andre ektemann, [[Sigurd Syr]]), som begge dermed var nært beslektet med Hallvard.<ref>Gjerløw, L. (1988). Oloph Odenius' tryckta skrifter-en kommentar. ''Fornvännen'', '''83''', 258-262.</ref> Hallvard ble ifølge sagnet ofte med sin far på handelsreiser, blant annet til [[Gotland]].<ref name="NBL"/>


En maidag i 1043, da Hallvard skulle krysse [[Drammensfjorden]], kom en gravid kvinne løpende opp til ham og ba om å bli rodd over. Hun ble forfulgt av tre menn som urettmessig beskyldte henne for å ha brutt seg inn i et hus og stjålet. Hun rømte fra dem i frykt for sitt liv. Kvinnen sa seg villig til å bære [[jernbyrd]] for å bevise at hun ikke hadde stjålet noe. Hallvard trodde på hennes uskyld og tok henne med i båten.
En maidag i 1043, da Hallvard skulle krysse [[Drammensfjorden]], kom en gravid kvinne løpende opp til ham og ba om å bli rodd over. Hun ble forfulgt av tre menn som urettmessig beskyldte henne for å ha brutt seg inn i et hus og stjålet. Hun rømte fra dem i frykt for sitt liv. Kvinnen sa seg villig til å bære [[jernbyrd]] for å bevise at hun ikke hadde stjålet noe. Hallvard trodde på hennes uskyld og tok henne med i båten.


Da de så vidt var kommet ut i fjorden, nådde kvinnens forfølgere stranden. Fra strandbredden prøvde de å overtale Hallvard til å utlevere kvinnen, men han nektet. En av mennene spente da buen sin i sinne, og pilen boret seg inn i Hallvards bryst. Også kvinnen ble drept og begravd på stranden. Deretter skal drapsmennene ha bundet en stein til Hallvards hals,<ref name="NBL">{{NBL|Hallvard_Den_Hellige}}</ref> og senket ham i sjøen for å skjule ugjerningen.
Da de så vidt var kommet ut i fjorden, nådde kvinnens forfølgere stranden. Fra strandbredden prøvde de å overtale Hallvard til å utlevere kvinnen, men han nektet. En av mennene spente da buen sin i sinne, og pilen boret seg inn i Hallvards bryst. Også kvinnen ble drept og begravd på stranden. Deretter skal drapsmennene ha bundet en stein til Hallvards hals,<ref name="NBL"/> og senket ham i sjøen for å skjule ugjerningen.


Likevel fløt den døde opp. Venner av Hallvard soknet etter ham, fant ham og ga ham en praktfull [[begravelse]] i hjembygden hans. Snart skal det ha vist seg [[jærtegn]] ved graven hans; [[vidje]]kvistene som skal vært bundet sammen til soknereip - men ikke er nevnt i legenden - begynte å spire, og hans ry som hellig mann vokste. Fordi han døde i forsvar for en uskyldig kvinne, ble Hallvard dyrket av folket som en [[martyr]].
Likevel fløt den døde opp. Venner av Hallvard soknet etter ham, fant ham og ga ham en praktfull [[begravelse]] i hjembygden hans. Snart skal det ha vist seg [[jærtegn]] ved graven hans; [[vidje]]kvistene som skal vært bundet sammen til soknereip - men ikke er nevnt i legenden - begynte å spire, og hans ry som hellig mann vokste. Fordi han døde i forsvar for en uskyldig kvinne, ble Hallvard dyrket av folket som en [[martyr]].


== Helgenkultus ==
== Helgenkultus ==
⚫
Det tidligste vitnemålet om Hallvards helgenkåring er ''[[Gesta Hammaburgensis ecclesiae pontificum]]'', en [[krønike]] skrevet av presten [[Adam av Bremen]] mellom [[1073]] og [[1076]], altså rundt 30 år etter Hallvards død.<ref>Adam av Bremen: [https://web.archive.org/web/20050207105412/http://hbar.phys.msu.su/gorm/chrons/bremen.htm ''Gesta Hammaburgensis ecclesiae pontificum] Liber tertius, capitulum 53</ref><ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?index=19#73 ''Den eldste Noregs-historia, med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bemen''], Det norske samlaget, Oslo 1921. Side 74-75: Fotnote med forklaring, av oversetter Halvdan Koht.</ref> Adam av Bremen beskriver her en «Alfward» som kan være Hallvard, og som «lenge ubemerket levde blant nordmennene» og angivelig ble drept av venner da han forsvarte en fiende. Adam nevner også at ved Alfwards hvilested «opplever folk ennå i dag store helbredelsesundere». Hallvards grav på den tiden er ukjent, men Harald Hardråde kan ha fått den døde flyttet til [[Mariakirken i Oslo]]. Senere ble den døde flyttet til Oslos daværende [[domkirke]].<ref name="NBL"/>
⚫
[[Fil:Oslo komm.svg|thumb|upright|St. Hallvard er [[Oslo]]s [[skytshelgen]] og pryder [[fylkesvåpen|byvåpenet]]. Motivet har i ulike varianter vært brukt siden [[middelalderen]].<ref>[http://www.aktivioslo.no/artikkel/oslos-byvapen/ Oslos byvåpen]</ref>]]
⚫
Det tidligste vitnemålet om Hallvards helgenkåring er ''[[Gesta Hammaburgensis ecclesiae pontificum]]'', en [[krønike]] skrevet av presten [[Adam av Bremen]] mellom [[1073]] og [[1076]], altså rundt 30 år etter Hallvards død.<ref>Adam av Bremen: [https://web.archive.org/web/20050207105412/http://hbar.phys.msu.su/gorm/chrons/bremen.htm ''Gesta Hammaburgensis ecclesiae pontificum] Liber tertius, capitulum 53</ref><ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?index=19#73 ''Den eldste Noregs-historia, med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bemen''], Det norske samlaget, Oslo 1921. Side 74-75: Fotnote med forklaring, av oversetter Halvdan Koht.</ref> Adam av Bremen beskriver her en «Alfward» som kan være Hallvard, og som «lenge ubemerket levde blant nordmennene» og angivelig ble drept av venner da han forsvarte en fiende. Adam nevner også at ved Alfwards hvilested «opplever folk ennå i dag store helbredelsesundere». Hallvards grav på den tiden er ukjent, men Harald Hardråde kan ha fått den døde flyttet til sin [[Mariakirken i Oslo|Mariakirke i Oslo]]. Senere ble den døde flyttet videre til Oslos [[domkirke]], som deretter tok navn etter Hallvard.<ref name="NBL"/>


Kvelden 14. mai ble i middelalderen kalt «hallvardsvaka»,<ref>https://naob.no/ordbok/hallvardsvaka</ref> tilsvarende feiringen av andre helgener, som «[[olsok]]» og «[[sankthans|jonsok]]».
Kvelden 14. mai ble i middelalderen kalt «hallvardsvaka»,<ref>https://naob.no/ordbok/hallvardsvaka</ref> tilsvarende feiringen av andre helgener, som «[[olsok]]» og «[[sankthans|jonsok]]».


Sankt Hallvard ble dyrket i Norge og på Island, men også i [[Skara]] i Sverige.<ref>[http://www.katolsk.no/biografier/historisk/hallvard Om Hallvardkultusen på Katolsk.no]</ref> Mest viktig ble likevel Hallvardkultusen i Sør-Norge, der St. Hallvard ble Oslos [[skytshelgen]]. Da Oslo-bispen skulle innvie Kristkirken (dvs. [[Hallvardskatedralen]]) i første halvdel av 1100-tallet, trengte man [[relikvie]]r til innvielsen, og St. Hallvard ble vurdert som passende. Dermed ble han flyttet fra sin opprinnelige grav, skrinlagt, og [[relikvieskrin]]et satt opp over [[høyalter]]et. Skrinet skal ha befunnet seg i Hallvardskatedralen frem til november 1532. Ingen vet i dag hvor det ble av.<ref>Jørgen Haavardsholm: «St. Hallvard - Oslos skytshelgen», ''[[Dagbladet]]'' 21. mai 2000</ref>
Sankt Hallvard ble dyrket i Norge og på Island, men også i [[Skara]] i Sverige.<ref>[http://www.katolsk.no/biografier/historisk/hallvard Om Hallvardkultusen på Katolsk.no]</ref> Viktigst ble Hallvardkultusen i Sør-Norge og spesielt på Østlandet på 1200-tallet. Da Oslo-bispen i første del av 1100-tallet skulle innvie den nye [[Kristkirken i Oslo]], trengte han [[relikvie]]r. St. Hallvards døde kropp ble vurdert som passende og flyttet fra sin opprinnelige grav og skrinlagt i kirken, hvoretter [[relikvieskrin]]et ble satt opp over [[høyalter]]et. Kristkirken fikk deretter navnet [[Hallvardskatedralen]],<ref name="NBL"/> og skrinet skal ha befunnet seg der frem til november 1532. Etter [[reformasjonen i Norge]] vet imidlertid ingen hvor det ble av skrinet.<ref>Jørgen Haavardsholm: «St. Hallvard - Oslos skytshelgen», ''[[Dagbladet]]'' 21. mai 2000</ref>


== Oslos byvåpen ==
== Oslos byvåpen ==
⚫
[[Fil:Oslo komm.svg|thumb|upright|[[Oslo]]s byvåpen ble utformet og godkjent i 1892, men tatt i bruk først ved [[Christiania]]s jubileum i 1924.<ref name="Oslos byvåpen"/> Motivet med St. Hallvard har imidlertid versert i ulike varianter, helt siden [[middelalderen]].<ref name="Oslos byvåpen">[http://www.aktivioslo.no/artikkel/oslos-byvapen/ Oslos byvåpen]</ref>]]
St. Hallvard er gjengitt i [[Oslo]]s [[byvåpen]]. Utgangspunktet for avbildninger av St. Hallvard er Oslo bys segl fra 1300-tallet. Her sitter han på en trone med armlener formet som to [[løve]]r, bærende på to av sine [[helgenattributt]]er, en [[møllestein]] og piler. Under tronen ses en halvt liggende skikkelse, senere feiltolket som den druknede kvinnen. At det dukker opp en møllestein i seglet og senere i byvåpenet, skyldes trolig påvirkning fra legenden om biskop Quirinius fra [[Sisak]] i [[Kroatia]], som ble druknet med en møllestein i 309. Legenden om Hallvard sier ingenting om noen møllestein; den nevner bare en stein.<ref>Jørgen Haavardsholm: «St. Hallvard - Oslos skytshelgen», ''Dagbladet'' 21. mai 2000</ref>
St. Hallvard er gjengitt i Oslos byvåpen. Utgangspunktet for avbildninger av St. Hallvard er Oslo bys segl fra 1300-tallet. Her sitter han på en trone med armlener formet som to [[løve]]r, bærende på to av sine helgenattributter, en møllestein og en pilebunt. Under tronen ses en halvt liggende skikkelse, senere feiltolket som den druknede kvinnen. At det dukker opp en møllestein i seglet og senere i byvåpenet, skyldes trolig påvirkning fra legenden om biskop Quirinius fra [[Sisak]] i [[Kroatia]], som ble druknet med en møllestein i 309. Legenden om Hallvard sier ingenting om noen møllestein; den nevner bare en stein.<ref>Jørgen Haavardsholm: «St. Hallvard - Oslos skytshelgen», ''Dagbladet'' 21. mai 2000</ref>


Men Quirinius, som er gravlagt i en [[krypt]] ved [[via Appia]] i [[Roma]],<ref>[https://www.newadvent.org/cathen/12615a.htm St. Quirinius, ''Catholic Encyclopedia'']</ref> ble ofte avbildet i tyske middelalderkirker med en møllestein som attributt. Da den nye byen ble anlagt ved [[Akershus festning]] i 1624, trengte man et nytt byvåpen og tok utgangspunkt i det gamle seglet. Nå ble skikkelsen på tronen endret til en kvinne med tre piler. Møllesteinen ble endret til en slange som biter seg selv i halen, og under kvinnens føtter lå en [[soldat]] i full [[rustning]]. Denne endringen medførte at Hallvard-motivet ble glemt. Først mot slutten av 1800-tallet våknet et ønske om å vende tilbake til det opprinnelige helgenmotivet, og [[riksarkivar]] [[Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas|H.J. Huitfeldt-Kaas]] utarbeidet malen som seglet gjengis etter i dag. Flere kunsthistorikere, deriblant Erla Bergendahl Hohler, har påpekt at Huitfeldt-Kaas feiltolket skikkelsen ved helgenens føtter som en kvinne, enda det var en kriger i [[brynje]], fremstilt hvilende med beina i kryss. Dette var et tradisjonelt middelaldermotiv, basert på et eldgammelt [[orientalsk]] herskermotiv der seierherren tramper på den overvunne. Skikkelsen under St. Hallvards føtter var den beseirede drapsmannen, ikke den druknede kvinnen han forsøkte å redde.<ref>Jørgen Haavardsholm: «St. Hallvard - Oslos skytshelgen», ''Dagbladet'' 21. mai 2000</ref>
Men Quirinius, som er gravlagt i en [[krypt]] ved [[via Appia]] i [[Roma]],<ref>[https://www.newadvent.org/cathen/12615a.htm St. Quirinius, ''Catholic Encyclopedia'']</ref> ble ofte avbildet i tyske middelalderkirker med en møllestein som attributt. Da den nye byen ble anlagt ved [[Akershus festning]] i 1624, trengte man et nytt byvåpen og tok utgangspunkt i det gamle seglet. Nå ble skikkelsen på tronen endret til en kvinne med tre piler. Møllesteinen ble endret til en slange som biter seg selv i halen, og under kvinnens føtter lå en [[soldat]] i full [[rustning]]. Denne endringen medførte at Hallvard-motivet ble glemt. Først mot slutten av 1800-tallet våknet et ønske om å vende tilbake til det opprinnelige helgenmotivet, og [[riksarkivar]] [[Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas|H.J. Huitfeldt-Kaas]] utarbeidet malen som seglet gjengis etter i dag. Flere kunsthistorikere, deriblant Erla Bergendahl Hohler, har påpekt at Huitfeldt-Kaas feiltolket skikkelsen ved helgenens føtter som en kvinne, enda det var en kriger i [[brynje]], fremstilt hvilende med beina i kryss. Dette var et tradisjonelt middelaldermotiv, basert på et eldgammelt [[orientalsk]] herskermotiv der seierherren tramper på den overvunne. Skikkelsen under St. Hallvards føtter var den beseirede drapsmannen, ikke den druknede kvinnen han forsøkte å redde.<ref>Jørgen Haavardsholm: «St. Hallvard - Oslos skytshelgen», ''Dagbladet'' 21. mai 2000</ref>


⚫
=== Oslo rådhus ===
Man finner blant annet byvåpenet på vestveggen i [[Oslo rådhus]]. Byvåpenet viser St. Hallvard som i sin høyre hånd holder kvernsteinen som drapsmennene bandt fast til ham. De tre pilene Hallvard holder i den andre hånden representerer de tre som ble skutt av forfølgerne; Hallvard selv, kvinnen han prøvde å berge og hennes ufødte barn.
Man finner blant annet byvåpenet på vestveggen i [[Oslo rådhus]]. Det viser St. Hallvard, som i sin høyre hånd holder møllesteinen som drapsmennene bandt fast til ham. De tre pilene Hallvard holder i den andre hånden representerer de tre som ble skutt av forfølgerne; Hallvard selv, kvinnen han prøvde å berge og hennes ufødte barn.


⚫
<gallery widths="150" style="font-size:90%">
⚫
== St. Hallvard i nyere tid ==
⚫
File:Oslo, town hall (4).JPG|[[Oslo rådhus]] med [[Nic Schiøll]]s relieff av St. Hallvard på hovedfasaden ut mot sjøen.{{byline|Michal Klajban, 2012 }}
⚫
File:Le grand hall de lhôtel de ville dOslo (4853550193).jpg|[[Alf Rolfsen]]s [[Freskomaleri|fresker]] i festsalen i Oslo rådhus med motiv basert på byvåpenet og byens historie.{{byline|Jean-Pierre Dalbéra, 2010}}
⚫
File:Oslo domkirke byvapen id 85250.jpg|Oslo byvåpen over indre dør i hovedinngangen til [[Oslo domkirke]].{{byline|2014}}
⚫
File:Billedteppe - no-nb digifoto 20151106 00044 NB MIT FNR 11690.jpg|[[Else Poulsson]]s billedteppe av blant annet Sankt Hallvard til bystyresalen i Oslo rådhus.
⚫
</gallery>


⚫
== St. Hallvard kuriosa ==
* [[Hallvardsmerket]] er en sjelden, bevart [[skipsfløy]] fra middelalderen, som viser St. Hallvard med møllestein og pilebunt.<ref name="Blindheim (1982)"/>
* [[St. Hallvard kirke og kloster]] på [[Enerhaugen]] er sognekirke for den katolske [[menighet]]en for Oslo øst for [[Akerselven]].
* [[St. Hallvard kirke og kloster]] på [[Enerhaugen]] er sognekirke for den katolske [[menighet]]en for Oslo øst for [[Akerselven]].
* «Sankt Hallvards [[brønn]]» er en [[fontene]] på [[Bragernes torg]] i [[Drammen]].<ref>[http://byleksikon.drmk.no/sankt-hallvards-bronn/ Sankt Hallvards brønn, Drammen]</ref>
* «Sankt Hallvards [[brønn]]» er en [[fontene]] på [[Bragernes torg]] i [[Drammen]].<ref>[http://byleksikon.drmk.no/sankt-hallvards-bronn/ Sankt Hallvards brønn, Drammen]</ref>
Linje 50: Linje 61:
* I Lier finnes [[St. Hallvard videregående skole]] som har røtter tilbake til [[1911]], selv om skolen først fikk «St. Hallvard» i navnet i [[1965]].
* I Lier finnes [[St. Hallvard videregående skole]] som har røtter tilbake til [[1911]], selv om skolen først fikk «St. Hallvard» i navnet i [[1965]].
* [[Hellige Hallvard ortodokse menighet]] er en [[Den ortodokse kirke|ortodoks kirke]] som ligger på [[Grefsen]] i [[Oslo]] og er viet til St. Hallvard. Kirken har også sterke tilknytninger til andre ortodokse menigheter i Oslo som; [[Hellige Olga menighet - Den russisk ortodokse kirke|Hellige Olga menighet]], [[Hellige Nikolai ortodokse menighet]] og [[Maria Bebudelses kirke]].
* [[Hellige Hallvard ortodokse menighet]] er en [[Den ortodokse kirke|ortodoks kirke]] som ligger på [[Grefsen]] i [[Oslo]] og er viet til St. Hallvard. Kirken har også sterke tilknytninger til andre ortodokse menigheter i Oslo som; [[Hellige Olga menighet - Den russisk ortodokse kirke|Hellige Olga menighet]], [[Hellige Nikolai ortodokse menighet]] og [[Maria Bebudelses kirke]].

* I Oslo feires St. Hallvards festdag hvert år den [[15. mai]] gjennom ulike arrangementer i [[Middelalderbyen Oslo|Middelalderbyen]]. Denne dagen kalles også Oslo-dagen.
* I Oslo feires St. Hallvards festdag hvert år den [[15. mai]] gjennom ulike arrangementer i [[Middelalderbyen Oslo|Middelalderbyen]]. Denne dagen kalles også Oslo-dagen.
* St. Hallvardsdagen er også datoen for utdeling av [[St. Hallvard-medaljen]].
* St. Hallvardsdagen er også datoen for utdeling av [[St. Hallvard-medaljen]].
Linje 56: Linje 66:


== Litteratur ==
== Litteratur ==
* Høisæther, O. R. (2020). ''Sankt Hallvard: helgen og symbol''. Orfeus. ISBN 9788293140696
[[Ole Rikard Høisæther]] har skrevet boken ''Sankt Hallvard: helgen og symbol'' der han ser Oslos skytshelgen som ledd i et maktspill, der Harald Hardråde ønsket å styrke byen og sin egen posisjon mot dansk innflytelse og mot det gamle maktsenteret i [[Nidaros]]. Trønderne hadde sin St. Olav, nå fikk Oslo en motvekt i sin St. Hallvard.<ref>[https://www.bokogmedia.no/sankt-hallvard-helgen-og-symbol O.R. Høisæther: ''Sankt Hallvard: helgen og symbol]</ref>
* Antonsson, Haki (2020). ''[https://discovery.ucl.ac.uk/id/eprint/10135176/1/Antonsson_StSunniva_2020_korr1-2701_kap.pdf Ei heilag dronning for nordlege strender –St. Sunniva og den nordiske helgenverda]''.


⚫
== Referanser ==
⚫
== Bildegalleri – Oslo rådhus ==
⚫
<references>
⚫
<gallery widths="150" style="font-size:90%">
<ref name="Blindheim (1982)">Martin Blindheim (1982) [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/37636/Vol-46-1982.pdf?sequence=3&isAllowed=y De gylne skipsfløyer fra sen vikingetid. Bruk og teknikk]. s. 85–111. I Viking – Tidsskrift for norrøn arkeologi. Bind XLVI – 1982. ''Norsk Arkeologisk Selskap'', Oslo 1983. ISSN 0332-608X</ref>
⚫
File:Oslo, town hall (4).JPG|[[Oslo rådhus]] med [[Nic Schiøll]]s relieff av St. Hallvard på hovedfasaden ut mot sjøen.{{byline|Michal Klajban, 2012 }}
⚫
File:Le grand hall de lhôtel de ville dOslo (4853550193).jpg|[[Alf Rolfsen]]s [[Freskomaleri|fresker]] i festsalen i Oslo rådhus med motiv basert på byvåpenet og byens historie.{{byline|Jean-Pierre Dalbéra, 2010}}
⚫
File:Oslo domkirke byvapen id 85250.jpg|Oslo byvåpen over indre dør i hovedinngangen til [[Oslo domkirke]].{{byline|2014}}
⚫
File:Billedteppe - no-nb digifoto 20151106 00044 NB MIT FNR 11690.jpg|[[Else Poulsson]]s billedteppe av blant annet Sankt Hallvard til bystyresalen i Oslo rådhus.
⚫
</gallery>


<ref name="NBL">{{NBL|Hallvard_Den_Hellige}}</ref>
⚫
== Referanser ==

⚫
<references/>
<ref name="NBL">{{NBL|Hallvard_Den_Hellige}}</ref>
</references>


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
Linje 84: Linje 93:
[[Kategori:Dødsfall i 1043]]
[[Kategori:Dødsfall i 1043]]
[[Kategori:Fødsler på 1000-tallet]]
[[Kategori:Fødsler på 1000-tallet]]
[[Kategori:Hallvard Vebjørnsson| ]]

Sideversjonen fra 16. des. 2024 kl. 16:41

«St. Hallvard» omdirigeres hit. For annen bruk, se St. Hallvard (andre betydninger).
Sankt Hallvard
– norsk martyr og helgen –
St. Hallvard
(Vestfronten på Nidarosdomen)
FødtCa. 1020
Lier
Død1043
Ved Drammensfjorden
Saligkåret-
HelligkåretKort tid etter sin død
Anerkjent avDen ortodokse kirke og Den katolske kirke[1]
Festdag15. mai
Se ogsåEkstern biografi
VernehelgenOslo
I kunstenMed kvernstein og piler.

Hallvard Vebjørnsson (død 1043), trolig fra storgården Huseby i Lier, er kjent som Sankt Hallvard. Han regnes som både katolsk og ortodoks helgen, og har blitt hyllet i Norge fra midten av 1000-tallet og framover, og han ble spesielt feiret over Østlandet på begynnelsen av 1200-tallet. Den såkalte «hallvardsvaka» var i så måte en kirkelig begivenhet som ble feiret natten til 15. mai, til ære for St. Hallvard.[2]

St. Hallvard er Oslos skytshelgen og gjengis i hovedstadens byvåpen, bærende på to av sine helgenattributter, en møllestein og en pilebunt. Han er også kjent som Hallvard Vebjørnsson den Hellige, Hallvard den Hellige og Hellige Hallvard med mer.

Hallvardlegenden

Man vet egentlig svært lite om Hallvard Vebjørnssons liv, men islandske annaler hevder ble han ble drept i år 1043.[2] Ifølge lokal tradisjon skal Hallvard ha vokst opp på farsgården Huseby i Lier, som sønn av storbonden Vebjørn og kona Thorny, hvis mor skal ha vært datter til Gudbrand jarl. Gudbrand skal også ha vært far til Åsta Gudbrandsdatter, mor til Sankt Olav (med sin første ektemann, Harald Grenske) og Harald Hardråde (med sin andre ektemann, Sigurd Syr), som begge dermed var nært beslektet med Hallvard.[3] Hallvard ble ifølge sagnet ofte med sin far på handelsreiser, blant annet til Gotland.[2]

En maidag i 1043, da Hallvard skulle krysse Drammensfjorden, kom en gravid kvinne løpende opp til ham og ba om å bli rodd over. Hun ble forfulgt av tre menn som urettmessig beskyldte henne for å ha brutt seg inn i et hus og stjålet. Hun rømte fra dem i frykt for sitt liv. Kvinnen sa seg villig til å bære jernbyrd for å bevise at hun ikke hadde stjålet noe. Hallvard trodde på hennes uskyld og tok henne med i båten.

Da de så vidt var kommet ut i fjorden, nådde kvinnens forfølgere stranden. Fra strandbredden prøvde de å overtale Hallvard til å utlevere kvinnen, men han nektet. En av mennene spente da buen sin i sinne, og pilen boret seg inn i Hallvards bryst. Også kvinnen ble drept og begravd på stranden. Deretter skal drapsmennene ha bundet en stein til Hallvards hals,[2] og senket ham i sjøen for å skjule ugjerningen.

Likevel fløt den døde opp. Venner av Hallvard soknet etter ham, fant ham og ga ham en praktfull begravelse i hjembygden hans. Snart skal det ha vist seg jærtegn ved graven hans; vidjekvistene som skal vært bundet sammen til soknereip - men ikke er nevnt i legenden - begynte å spire, og hans ry som hellig mann vokste. Fordi han døde i forsvar for en uskyldig kvinne, ble Hallvard dyrket av folket som en martyr.

Helgenkultus

Det tidligste vitnemålet om Hallvards helgenkåring er Gesta Hammaburgensis ecclesiae pontificum, en krønike skrevet av presten Adam av Bremen mellom 1073 og 1076, altså rundt 30 år etter Hallvards død.[4][5] Adam av Bremen beskriver her en «Alfward» som kan være Hallvard, og som «lenge ubemerket levde blant nordmennene» og angivelig ble drept av venner da han forsvarte en fiende. Adam nevner også at ved Alfwards hvilested «opplever folk ennå i dag store helbredelsesundere». Hallvards grav på den tiden er ukjent, men Harald Hardråde kan ha fått den døde flyttet til Mariakirken i Oslo. Senere ble den døde flyttet til Oslos daværende domkirke.[2]

Kvelden 14. mai ble i middelalderen kalt «hallvardsvaka»,[6] tilsvarende feiringen av andre helgener, som «olsok» og «jonsok».

Sankt Hallvard ble dyrket i Norge og på Island, men også i Skara i Sverige.[7] Viktigst ble Hallvardkultusen i Sør-Norge og spesielt på Østlandet på 1200-tallet. Da Oslo-bispen i første del av 1100-tallet skulle innvie den nye Kristkirken i Oslo, trengte han relikvier. St. Hallvards døde kropp ble vurdert som passende og flyttet fra sin opprinnelige grav og skrinlagt i kirken, hvoretter relikvieskrinet ble satt opp over høyalteret. Kristkirken fikk deretter navnet Hallvardskatedralen,[2] og skrinet skal ha befunnet seg der frem til november 1532. Etter reformasjonen i Norge vet imidlertid ingen hvor det ble av skrinet.[8]

Oslos byvåpen

Oslos byvåpen ble utformet og godkjent i 1892, men tatt i bruk først ved Christianias jubileum i 1924.[9] Motivet med St. Hallvard har imidlertid versert i ulike varianter, helt siden middelalderen.[9]

St. Hallvard er gjengitt i Oslos byvåpen. Utgangspunktet for avbildninger av St. Hallvard er Oslo bys segl fra 1300-tallet. Her sitter han på en trone med armlener formet som to løver, bærende på to av sine helgenattributter, en møllestein og en pilebunt. Under tronen ses en halvt liggende skikkelse, senere feiltolket som den druknede kvinnen. At det dukker opp en møllestein i seglet og senere i byvåpenet, skyldes trolig påvirkning fra legenden om biskop Quirinius fra Sisak i Kroatia, som ble druknet med en møllestein i 309. Legenden om Hallvard sier ingenting om noen møllestein; den nevner bare en stein.[10]

Men Quirinius, som er gravlagt i en krypt ved via Appia i Roma,[11] ble ofte avbildet i tyske middelalderkirker med en møllestein som attributt. Da den nye byen ble anlagt ved Akershus festning i 1624, trengte man et nytt byvåpen og tok utgangspunkt i det gamle seglet. Nå ble skikkelsen på tronen endret til en kvinne med tre piler. Møllesteinen ble endret til en slange som biter seg selv i halen, og under kvinnens føtter lå en soldat i full rustning. Denne endringen medførte at Hallvard-motivet ble glemt. Først mot slutten av 1800-tallet våknet et ønske om å vende tilbake til det opprinnelige helgenmotivet, og riksarkivar H.J. Huitfeldt-Kaas utarbeidet malen som seglet gjengis etter i dag. Flere kunsthistorikere, deriblant Erla Bergendahl Hohler, har påpekt at Huitfeldt-Kaas feiltolket skikkelsen ved helgenens føtter som en kvinne, enda det var en kriger i brynje, fremstilt hvilende med beina i kryss. Dette var et tradisjonelt middelaldermotiv, basert på et eldgammelt orientalsk herskermotiv der seierherren tramper på den overvunne. Skikkelsen under St. Hallvards føtter var den beseirede drapsmannen, ikke den druknede kvinnen han forsøkte å redde.[12]

Oslo rådhus

Man finner blant annet byvåpenet på vestveggen i Oslo rådhus. Det viser St. Hallvard, som i sin høyre hånd holder møllesteinen som drapsmennene bandt fast til ham. De tre pilene Hallvard holder i den andre hånden representerer de tre som ble skutt av forfølgerne; Hallvard selv, kvinnen han prøvde å berge og hennes ufødte barn.

  • Oslo rådhus med Nic Schiølls relieff av St. Hallvard på hovedfasaden ut mot sjøen. Foto: Michal Klajban, 2012

    Oslo rådhus med Nic Schiølls relieff av St. Hallvard på hovedfasaden ut mot sjøen.
    Foto: Michal Klajban, 2012

  • Alf Rolfsens fresker i festsalen i Oslo rådhus med motiv basert på byvåpenet og byens historie. Foto: Jean-Pierre Dalbéra, 2010

    Alf Rolfsens fresker i festsalen i Oslo rådhus med motiv basert på byvåpenet og byens historie.
    Foto: Jean-Pierre Dalbéra, 2010

  • Oslo byvåpen over indre dør i hovedinngangen til Oslo domkirke. Foto: 2014

    Oslo byvåpen over indre dør i hovedinngangen til Oslo domkirke.
    Foto: 2014

  • Else Poulssons billedteppe av blant annet Sankt Hallvard til bystyresalen i Oslo rådhus.

    Else Poulssons billedteppe av blant annet Sankt Hallvard til bystyresalen i Oslo rådhus.

St. Hallvard kuriosa

Litteratur

Referanser

  1. ↑ Per Einar Odden: Den hellige Hallvard katolsk.no, lest 14. august 2019
  2. ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 «(no) Hallvard Vebjørnsson» i Norsk biografisk leksikon.
  3. ↑ Gjerløw, L. (1988). Oloph Odenius' tryckta skrifter-en kommentar. Fornvännen, 83, 258-262.
  4. ↑ Adam av Bremen: Gesta Hammaburgensis ecclesiae pontificum Liber tertius, capitulum 53
  5. ↑ Den eldste Noregs-historia, med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bemen, Det norske samlaget, Oslo 1921. Side 74-75: Fotnote med forklaring, av oversetter Halvdan Koht.
  6. ↑ https://naob.no/ordbok/hallvardsvaka
  7. ↑ Om Hallvardkultusen på Katolsk.no
  8. ↑ Jørgen Haavardsholm: «St. Hallvard - Oslos skytshelgen», Dagbladet 21. mai 2000
  9. ↑ 9,0 9,1 Oslos byvåpen
  10. ↑ Jørgen Haavardsholm: «St. Hallvard - Oslos skytshelgen», Dagbladet 21. mai 2000
  11. ↑ St. Quirinius, Catholic Encyclopedia
  12. ↑ Jørgen Haavardsholm: «St. Hallvard - Oslos skytshelgen», Dagbladet 21. mai 2000
  13. ↑ Martin Blindheim (1982) De gylne skipsfløyer fra sen vikingetid. Bruk og teknikk. s. 85–111. I Viking – Tidsskrift for norrøn arkeologi. Bind XLVI – 1982. Norsk Arkeologisk Selskap, Oslo 1983. ISSN 0332-608X
  14. ↑ Sankt Hallvards brønn, Drammen
  15. ↑ Brageteatret: Hallvards valg
  16. ↑ «Vålerenga som St. Hallvards menn». Arkivert fra originalen 29. oktober 2021. Besøkt 19. oktober 2021. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Hallvard_Vebjørnsson&oldid=414740»